– Næringslivet føler seg fremmedgjort 

– Mange i næringslivet føler seg fremmedgjort i den offentlige debatten fordi kritikken mot dem ofte er fryktelig upresis, sier filosof og rådgiver Lars Kolbeinstveit. 
Han mener debatten er upresis fordi kampen for gode og forutsigbare vilkår for et fritt næringsliv ofte fremstilles som kamp for særinteresser.  
– Næringsliv representer makt og må forvente kritikk. Jeg tror likevel verdien av et fritt næringsliv har mistet gjennomslag i den norske offentligheten. Snarere har aktiv næringspolitikk blitt populært de siste årene, sier Kolbeinstveit. 
Til daglig arbeider han som rådgiver i avdelingen for kommunikasjon og samfunnskontakt i Private Barnehagers Landsforbund (PBL), men er også rådgiver på deltid i Civita. Kolbeinstveit har vært redaktør for en rekke essays om ytringsfrihet, og var tidligere kronikk- og debattansvarlig i Dag og Tid. 

Negativ og useriøs 
Rosenkilden har spurt en rekke næringslivsledere i regionen om deres forhold til den offentlige debatten som berører regionens næringsliv. Noen av årsakene som oppgis for at man sjelden deltar, er at debattene ofte oppleves som useriøse og preges av negativitet, personangrep, mistenkeliggjøring og støy.  
At næringslivsledere ikke deltar er uheldig, mener Kolbeinstveit. 
– Næringslivet har en viktig forståelse av verdiskapning og risiko, som vi andre ikke forstår like godt. Samtidig er offentlig og politisk debatt forvirrende for næringslivet. I den danske dramaserien Krøniken er det sønnen som vinner diskusjonen med far og fabrikkeier, når sønnen vil bytte ut radioproduksjon og heller produsere fjernsynsapparater. Sønnen har argumentene, rasjonaliteten og markedet på sin side. Fjernsynet er det nye. Offentlig debatt om kultur og politikk følger ikke slik rasjonalitet. Det går i alle retninger. Følelser, ideologier og retorikk er mye viktigere. Det forvirrer, forståelig nok, næringslivet, mener Kolbeinstveit.  
 

Berører alle 
Næringslivsledere engasjerer seg også i liten grad på sosiale medier i saker eller tema som omhandler sin næring. Her svarer 67 prosent at de sjelden poster eller kommenterer slike innlegg. Mange opplever i økende grad at det stilles spørsmål ved ens habilitet, motiver og interesser, og at debatten handler mer om personer enn sak.  
– Hvorfor debatter ofte er slik på sosiale medier kan skyldes at man bak en skjerm ikke nødvendigvis tar hensyn til dem man diskuterer med. Da kan det være at noen lettere angriper person istedenfor å diskutere sak. Dette er ikke noe som er særegent for «sinte menn bak en EDB-skjerm». Problemet er generelt. Også akademikere, journalister og intellektuelle som mener de selv er uavhengige og saklige, tyr til dette. Det er usaklig å hevde at noen mener noe basert på hudfarge, kjønn, eller står på x eller y sin lønningsliste og så videre. Dette er en del av den giftige identitetspolitikken som siver inn i offentligheten, sier Kolbeinstveit. 
 
Bør opplyse 
Samtidig mener han at det heller ikke er helt irrelevant hvem man er og hvem som finansierer ens egen lønn. 
– For eksempel bør den som argumenterer for mer aktiv næringspolitikk eller satsing på grønt skifte også si hvem de er og hvilke interesser de representerer. Her kan lobbyorganisasjoner og PR-byråer utgjøre et problem. Særlig «sure menn i sosiale medier» bidrar positivt i den offentlige debatten når de påpeker hvilke interesser som står bak ulike argumenter, rapporter og så videre.  Men samtidig er det sak man bør kritisere, og man må underbygge argumentene sine for å bli tatt seriøst. Hvis ikke tar man mannen og ikke ballen, og bidrar til dårligere debatt- og ytringsklima. 

Kritisk drøfting 
Han viser til at når han selv argumenterer for en miks av offentlige og private barnehager bør folk lytte til argumentene og kritisk drøfte dem. Ikke henge seg opp i at han er ansatt i PBL.  
– Men når jeg er det, må det også nevnes.  
Da han selv for flere år siden hevdet at det var et sivilt ansvar å finansiere kulturtilbud til eldre da den kulturelle spaserstokken ble drøftet, var det flere akademikere og kommentatorer i offentligheten som angrep ham for å være fra Civita, og mot kulturtilbud til eldre.  
– Det er en absurd logikk der motstand mot offentlig finansiering av et gode, sees på som motstand mot selve godet. Det er ikke holdbar argumentasjon. Og det kommer fra «eliten». Det provoserer selvfølgelig vanlige folk, og er en gavepakke til den populismen den samme «eliten» advarer mot.  

Alle mener det er viktig 
Undersøkelsen Rosenkilden har foretatt viser at kun 7,5 prosent av næringslivsledere engasjerer seg i den offentlige debatten i høy eller svært høy grad. Men når de samme lederne blir spurt om næringslivsledere bør engasjere seg i mediedebatter som berører næringslivet i regionen, svarer 62 prosent ja –  i høy eller svært høy grad. 
I undersøkelsen er man også bedt om å gradere viktigheten av at næringslivsledere engasjerer seg i debatter knyttet til tema som omhandler næringslivet – gradert fra helt uviktig til i svært høy grad viktig. Her mener 96,9 prosent at det er viktig, fordelt på 23,5 prosent noe viktig, 61,7 prosent i høy grad viktig og 11,7 prosent i svært høy grad viktig. Kun 3,1 prosent mener dette er lite viktig.