Ny investeringsboom innen olje- og gassektoren i årene som kommer

Det er ingen tvil om at de fleste leverandørene til olje og gass- industrien står overfor gode år. I Norge har vi den berømte skattepakken som sikrer en aktiv periode i årene som kommer. Men veksten kommer først og fremst utenfor Norge. Nylig markedsinformasjon viser at investeringene i offshoremarkedene internasjonalt øker de neste årene, og vil ligge 25 prosent høyere i 2025 enn i år.

De senere år, før covid-19, har internasjonal oljeetterspørsel økt med gjennomsnittlig 1,3 millioner fat per dag. Fallet på 9,7 millioner i 2020 er allerede på vei til å bli spist opp. Det forventes at en når en «all time high» før sommeren i 2022, med videre vekst fremover. Hvor stor den videre vekst vil bli og når får vi en «all time high» før nivået begynner å gå nedover, er det ulik oppfatning av. Men vi kan regne med at nivået de neste ti til femten årene vil ligge på nivå over det vi har i dag, selv med en konservativ fremskrevet oljepris på 55 dollar per fat.

Noe av det vi ser, er at den største økningen vil være innen flytende produksjonsløsninger med tilhørende subsea-installasjoner i land som Brasil, Guyana og USA. Det er også teknologi- områder og markeder hvor mange norske bedrifter konkurrerer bra. I tillegg ser vi stor vekst i Russland, Midtøsten og Vest-Afrika for å nevne de viktigste.

I tillegg viser prognosene at gass og dermed LNG markedet vil stige jevnt fremover. LNG-etterspørselen vil mest sannsynlig vokse med mellom 80 og

100 prosent frem mot 2035. Det krever investeringer og skaper et veldig interessant marked for mange norske leverandører. Flere norske bedrifter leverer tjenester og teknologi til LNG-anlegg ute i verden. Lokalt kan nevnes at Øglænd System på Klepp har gjort stor internasjonal suksess med sine avanserte opphengsystemer, og har allerede nå sine tre største kunder i BP Tortue på grensen mellom Mauritania og Senegal, Arctic LNG 2 nord i Russland, samt Canada LNG, nord for Vancouver.

De største fremtidige investeringene innen LNG-produksjon vil vi se i USA, Canada, Russland, Qatar og Mozambique.

Gassetterspørselen øker

I Norge har vi en diskusjon som kan tyde på at olje og gass er på vei ut. Oljeforbruket ser vi nok vil begynne å gå nedover og i noen grad erstattes av fornybare løsninger i løpet av 2030 og utover, men ikke gass. Prognosene tyder på større etterspørsel av gass i 2050 enn i dag.

Det er all grunn å stille spørsmål om verden har underinvestert i energiforsyning i senere år. Gassprisene og kullprisene i Europa er «all time high». Til og med CO2-prisene har gått kraftig opp. Er det bare spørsmål om tid før oljeprisen kommer etter? Normalt er gassprisen rundt 40 prosent under oljeprisen regnet i oljeekvivalenter. Nå er den over 40 prosent høyere.

Vi opplever i dag en etterspørsel etter gass med gasspriser knapt noen forutså for et år siden. Det er ikke lenge siden Merkel greidde å overbevise Biden om at amerikanerne måtte kansellere boikotten av North Stream 2. Europa trenger mer gass. Den britiske næringsministeren Kwasi Kwarteng, som også har ansvar for energisektoren, advarte nylig om at høsten og vinteren vil bli utfordrende i det energikrisen i landet og Europa for øvrig forverrer seg. Når Kina også har mangel på energi og varsler mulig energirasjonering til vinteren, er det alvor.

Equinor har fått norske myndigheters tillatelse til å øke produksjonen fra Troll. Det er bare så trist at Melkøya ligger nede. Trist både for Equinor og A/S Norge, men også trist for de som trenger energi. Mindre tilgang betyr høyere priser.

Det grønne skiftet?

Hvor er så det grønne skiftet i alt dette? Det kommer nok, men kanskje ikke så raskt som mange skulle ønske.

Ett av problemene er at det alltid er motkrefter. Hva aksepterer folk å være med på? Det skulle være nok å nevne de gule vestene i Frankrike. Bevegelsen begynte som en underskriftskampanje på nettstedet Change.org i mai 2018. November samme år ble det via sosiale medier mobilisert veiblokader over hele Frankrike som en protestaksjon mot dyrere drivstoff og høyere levekostnader i landet. Aksjonene utviklet seg til et landsomfattende politisk opprør mot president Emmanuel Macron og politikken han innførte etter valget i 2017. Både i Frankrike og en god del andre land vil en vegre seg for å gjøre store avgiftsøkninger som rammer folks levestandard. Selv i land som Norge, hvor vi stort sett står an av, er det ikke mer enn to år siden bompengepartiene vant fram i lokalvalgene som et resultat av en folkelig protest mot økte kostnader til bilbruk.

Mange flere på kloden

En annen utfordring er at vi blir flere her på jorden. Mange flere. FNs medio prognose for befolkningsvekst sier at vi vil være 9,7 milliarder mennesker på jorden i 2050.

Opp fra 7,7 milliarder i dag. Det gir en befolkningsøkning på mer enn ti ganger Norges befolkning hvert eneste år. Økt velstandsutvikling har så langt ført til økt energikonsum. Taiwan bruker fire ganger så mye energi per person som Kina. Nordmenn 16 ganger. FN sitt bærekraftsmål nummer én er å avskaffe fattigdom. Da trenger vi mer energi. Mye mer energi. Så er spørsmålet. Hvilken pris er folk villig til å betale for å få tilgang på energi? Og et annet spørsmål: Kan verden fremskaffe tilstrekkelig fornybar energi til en fornuftig pris, eller vil vi også se en langsiktig økt investering innen olje og gass?

Norwegian Energy Partners (NORWEP) arrangerer International Energy Markets www.internationalenergymarkets.net i Oslo de første dagene i november. Da kommer mange internasjonale kunder av norsk industri til Norge. Her vil mulighetene innen olje og gass, CCUS, hydrogen, offshore vind, sol og vannkraft bli belyst. Neste gang vi vil gjøre noe tilsvarende er sammen med ONS i slutten av august neste år.