Orkesterleder uten trompet
Marianne Chesak er ny fylkesordfører i Rogaland. Foto: Henrik Moksnes/Bitmap

Orkesterleder uten trompet

Det er ikke lett å si hvilken retning livet hadde tatt om Marianne Chesak fortsatt var i stand til å spille trompet. Det er en av de tingene man aldri får vite om den nye fylkesordføreren.
11.oktober 2019 Av Ståle Frafjord

Marianne Chesak (43) er liten, men mye. Heltidspolitiker, fembarnsmor, syklist, aktiv og engasjert. Hun har bred yrkeserfaring, er god på serverfigurasjoner – og har en fortid som assisterende dessertkokk.

Det siste er det første rekke mann og barn som får nytte av. Livet ellers vil fremover vil stort sett fortone seg å holde orden på ingrediensene til de politiske hovedrettene som vil prege deler av et fylke hvor koalisjonene spriker i alle retninger. Hun vet hva hun går til etter å ha sittet som varaordfører de siste fire årene. Men oppmerksomheten vil bli en helt annen.

 

Like muligheter

Hennes inngang til politikken var egentlig SOS Rasisme, og et grunnleggende engasjement knyttet til urettferdighet. Så pass sterkt at hun kunne reise seg opp i klassen å gi beskjed når en lærer gikk for langt overfor medelever.

– Urettferdighet er noe som fortsatt opptar meg. Det er jo et vidt og relativt begrep og kanskje mer nyansert som voksen enn når man er ung, men for meg handler det mest om like muligheter og at utgangspunktet er noenlunde likt. Det er det ikke i dag, sier Chesak.

I ungdommen handlet det mer om nord-sør konflikten, fattigdomsproblematikk og de ideologiske skillelinjene. Noen vil hevde at det ligger et stykke unna forvaltning av fylkeskommunale videregående skoler, tannhelsetjeneste og lokale samferdselsprosjekter som utgjør store deler av en fylkesordførers dagsorden.

– Det er mye jeg brenner for. Spesielt skole og lærlingeordningen, og at ungdom gjennomfører. Det har også med muligheten for å kunne ha samme utgangspunkt. Vi skal ikke godta at gjennomføringsprosenten i videregående ligger på under 80 prosent, eller at ikke alle får læreplass selv om Rogaland er best i landet. Ting henger sammen. Man kan klare seg fint uten å gjennomføre skolegangen, men samtidig vet vi at de som dropper ut er overrepresentert i gruppen av unge uføre.

 

De unge

For det er også et faktum at samtidig med at stadig flere velger høyskoleutdanning, har unge uten formell utdanning færre og færre muligheter på arbeidsmarkedet. Og til tross for økonomisk velstand, viser Ungdata-undersøkelsene at antallet unge som føler seg ensomme og som sliter psykisk, aldri har vært høyere. Det opptar den nye fylkesordføreren spesielt.

– Dette må vi ta tak i på en helt annen måte enn det vi klarer i dag. Ungdata-undersøkelsene er på mange måter skremmende lesning.

Det vil trolig også prege hennes fylkesordførergjerning. Skole og ungdom er Chesak sin prioritet nummer én. Det å ta tak i psykisk helse og tørre å snakke mer åpent om dette, er også viktig for henne.

– Vi må bygge opp den generasjonen som skal ta over, og sørge for at alle skal med. Forebygging skjer ikke bare i barnehagen og grunnskolen.

Arbeidet for flere lærlinger og læreplasser er at annet viktig punkt. Et annet satsningsområde er videreutvikling av olje- og gassindustrien, og fylkets rolle innenfor innovasjon og virkemiddelapparatet mot nye energikilder.

 

Bymiljøpakken

En av de mest omtalte og utfordrende sakene hun får i fanget, er å trygge og lande Bymiljøpakken. Det vil trolig ikke skje over natten.

– Kan det bli problematisk med de ulike politiske konstellasjonene man nå har fått på Nord-Jæren?

– Ja, det kommer helt klart til å bli utfordringer. Det er mange som har krav og ønsker, men vi blir stilt overfor noen betingelser, og dette regnestykket skal gå opp. I verste fall kan vi ende opp med at vi ikke får en ny avtale. Alle har at ansvar for å forbedre den pakken som ligger der i dag.

– Men du skal administrere en bymiljøpakke som mange opplever som urettferdig nettopp på grunn av konsekvensene for dem som har minst fra før?

– Både jeg og partiet har vært opptatt av å få inn ordninger som skjermer dem som trenger det mest. Det er mulig å balansere. Samtidig er det også sosialt utjevnende å ha et godt kollektivtilbud, ikke minst for dem som ikke har råd til bil. Men vi har også et felles ansvar for å nå målet i Parisavtalen. Det ligger høyt. Klarer vi ikke det, ødelegger vi for våre kommende generasjoner. Det ansvaret må vi ta.

 

 

En ny retning

Men tilbake til trompeten. En eller annen gang i livet lurer de fleste på hvilken retning livet hadde tatt om man frivillig eller ufrivillig hadde foretatt andre valg. For Chesak var det en nødvendighet. Hun hadde egentlig bestemt seg for å studere musikk. Hovedinstrumentet var trompet, og hun elsket det. Derfor valgte hun også musikklinjen på Lundehaugen da videregående skole var et faktum. En sykdom i øret og påfølgende operasjoner satte brått en stopper for de planene. Det førte også til skoleskifte, og at engasjementet flyttet seg fra musikken til politikken.

– Planen var egentlig å bli musikkterapeut. Jeg drev aldri med idrett, kun musikk. Det var korps, symfoniorkester i Sandnes, og jeg hadde spilt trompet siden jeg var 8 år. Det var et tomrom som måtte fylles, og jeg hadde trolig ikke gått inn i ungdomspolitikken om jeg hadde kunnet fortsette med musikken. Det hadde jeg ikke hatt tid til.

Da musikken gikk fløyten, søkte hun seg over fra Lundehaugen til St. Olav. Det ble en relativt brå overgang. Derfor dro hun til USA ett år og tok tredje året på videregående som privatist, og vurderte å utdanne seg til lege.

– Men jeg ombestemte meg, og dro til Bergen for å studere psykologi grunnfag. Jeg skulle skrive hjemmeoppgave, hadde en gammel datamaskin og var elendig på data. Jeg klarte ikke å få printet ut oppgaven, stresset, men fikk hjelp og levert den i tide. Da bestemte jeg meg for å lære data, og begynte på IT ved universitetet.

– Og nå er du god?

– I alle fall på serverkonfigurasjoner og nettverk.

 

Økte

SOS Rasisme er nevnt. Engasjementet brakte henne til AUF, og som leder av Arbeiderpartiets ungdomsorganisasjon på midten av 1990-tallet. Men det stoppet egentlig der - alle fall midlertidig.

Etter studiene fulgte et år i Skottland og jobb for IBM. I 2002 var hun tilbake i Stavanger, ble leder for abonnementsavdelingen i Rogalands Avis, og ble også tillitsvalgt. Det ble inngangsporten til Handel og Kontor, og den politiske aktiviteten økte da hun ble en aktiv del av LO-systemet.

I løpet av denne tiden fikk hun også barn. I dag har hun fem – en gutt og fire jenter - i alderen 4-17 år. De fire eldste ble født i løpet av drøye sju år. På et tidspunkt hadde familien et barn i barnehage, en i småskolen, en i slutten av barneskolen, en i ungdomsskolen og en på videregående.

– Hvert barn er et nytt eventyr. Det er ingenting som er mer kjekt og spennende i livet. 

 

Kandidat

Da Chesak før forrige fylkestingsvalg ble bedt om å stille som kandidat for Arbeiderpartiet, var hun høygravid.

– Jeg stilte til valg litt med bakgrunn i at småbarnsmødre er underrepresentert i politikken. Sju av ti kvinner ikke gjenvalg i politikken, og det er et problem. Vi trenger kontinuitet. Forrige gang jeg stilte, fikk jeg noen spørsmål om hvordan dette skulle gå på grunn av alle barna. Slike spørsmål får ikke menn. For meg har det vært viktig å vise at det faktisk går an. Men vi tok en runde hjemme på om jeg skulle fortsette, og tilbakemeldingen fra barna var at dette må du gjøre. Samtidig har jeg også en mann som støtter meg, og store barn som tar ansvar for de minste.

Da Chesak seilte inn i fylkespolitikken for over fire år siden, var det aldri meningen at hun skulle være ordførerkandidat. Hun var nummer to på listen, og et relativt ubeskrevet blad for mange. Men da Tom Tvedt ble president i Idrettsforbundet, rykket Chesak automatisk opp.

Etter forhandlingene satt hun igjen med vervet som varaordfører. De styrende hadde fortsatt flertall, og muligheten for å komme i posisjon innebar at partiet overlot fylkesordførervervet til KrF for å sikre en flertallskoalisjon.

– Jeg mener det var riktig avgjørelse, men om styrkeforholdet hadde vært annerledes, hadde jeg påtatt meg den rollen også den gang. Er det en ting jeg liker, så er det utfordringer. Jeg trives med at det er hektisk, og har alltid hatt mye energi og stor arbeidskapasitet. Hva som er mye og travelt er relativt, og det å ha mulighet for å jobbe med politikk på heltid er for meg et stort privilegium.

 

Oppvekstvilkår

Barnas oppvekstvilkår er materielt sett – på lik linje med mange andre – ganske annerledes enn det hun selv hadde på Saxamarkå på 1980 tallet i Stavanger. Foreldrene ble skilt da hun var seks, hun bodde sammen med en mor som begynte å studere igjen, i en liten leilighet, måtte klare seg uten bil og forholde seg til at de økonomiske kårene var trangere enn for mange andre jevnaldrende i en tid preget av japper og nyrikdom i Stavanger. Det betød igjen å måtte jobbe selv fra ungdomsskolealder for å betale for korpsturer.

– Det sitter fortsatt i ryggmargen. Jeg må vite at alle regninger skal kunne betales og jeg må ha oversikt. Dette var utrygt når jeg vokste opp. Jeg vet hvor belastende det kan være, hvor mye energi det kan ta og hvor frustrerende det kan være for foreldre som ikke kan tilby det samme som mange andre tar for gitt. Det gjør også at jeg er veldig opptatt av det fordelingssystemet vi har i bunn. Vi skal ikke ta fra dem som har minst. Dette handler for meg om menneskeverd.

– Da har du kanskje også forståelse for argumentasjonen om at bompenger og rushtidsavgift rammer de med minst mest?

–  Det er det samme med strømavgiften eller moms på mat. Mange ordninger rammer i dag de som har minst. Det er også derfor vi har bedt om ordninger knyttet til kjøring i eksempelvis barnehage for dem som ikke har valg. Men dette er nyansert. Det er jo ikke slik at bare fordi man tjener under 500 000 i kroner i året, så har man ikke noe valg lenger mellom å kjøre eller sykle. Man må ha en fordelingspolitikk som er grunnleggende, og som gjør det mulig.

 

Nøkternt

– Hvordan preger din egen oppvekst deg i dag i forhold til egne barn og deres oppvekst?

– Det preger meg. Omtrent alle møblene vi har, er kjøpt på finn. Jeg er opptatt av gjenbruk og er med på å arrangere bruktsalg for barneklær. Men vi drar på dyre ferier, noe som har sammenheng med at min ektefelle er fra USA og har slekten sin der. Men vi lever ganske nøkternt. Jeg håper at barna har fått noen av de verdiene med seg og ikke tar ting for gitt. Det er ingen påstand, men vi kan i alle fall stille spørsmål ved om dagens ungdomsgenerasjon er vant med at ting glir for lett og tåler motstand godt nok. Foreldregenerasjonen i dag er nok i større grad enn før det noen karakteriserer som curling- eller helikopterforeldre som skal tilrettelegge for barn som kjøres hit og dit og følges opp på alle fronter. Selv oppfattes jeg nok som noe streng, men jeg har ikke så mange regler og krav. Men de jeg har, er jeg streng på.

Andre liknende nyheter

Roboter på styremøtet: Fremtiden er nå!

I det pulserende forretningslandskapet for 2024 tar bedrifter steget inn i en ny æra, der roboter ikke bare er medhjelpere, men også støtter beslutnin…

NTP: En seier for Østlandet og Jernbaneprosjekter rundt Oslo

– Uten innsatsen til Rogalendinger i regjeringsapparatet hadde dette vært katastrofalt. Nå har vi fått noen plaster på såret, men såret er likefult åp…

Stavanger-selskapet Lingu vinner nasjonalt anbud med innovative løsninger

Stavanger-bedriften Lingu har nylig markert seg nasjonalt ved å vinne et omfattende anbud for digital språkopplæring, en milepæl som bekrefter selskap…

© Næringsforeningen 2019-2024 Sidekart Personvern og vilkår for bruk
Umbraco CMS fra MarkedsPartner