Politikerne ble feilinformert: Bommet grovt på trafikktallene

Vegvesenet bekrefter i dag at en stor andel personbiler havnet i kategorien ”ukjent” da målingene ble foretatt og resultatet fremlagt for styringsgruppen i Bymiljøpakken en uke før valget. Personbilene ble aldri registrert. Det riktige er at trafikknedgangen etter at den nye bompengepakken ble innført 1. oktober i fjor er på bare drøye 3 prosent, under en tredjedel av det politikerne ble fortalt. Det kan få store konsekvenser.

– Et stort antall personbiler ble ikke tatt med i denne statistikken som ble lagt frem for styringsgruppen 30. august, bekrefter overingeniør i Statens vegvesen, Ingve Undheim, i dag.

Vegvesenets tall ble brukt for alt det var verd, både i forbindelse med forhandlingene i styringsgruppen og også i de politiske forhandlingene i Stavanger etter valget. Reaksjonene er derfor kraftige at politikerne ble grovt feilinformert.

Gransket

Rosenkilden har de siste to ukene jobbet med å granske trafikkutviklingen på Nord Jæren og funnet flere feil i det tallmaterialet som er brukt. Materialet ble etter hvert sendt over til vegvesenet sammen med flere spørsmål.

Det groveste tilfellet er den statistikken politikerne fikk fremlagt 30. august og som viste en nedgang på 10 prosent i personbiltrafikken etter at den nye bompengepakken ble innført. I dag bekreftet også Statens vegvesen at politikerne ble feilinformert. Det skjedde først etter at etaten fikk oversendt materialet fra Rosenkilden og gjennomgikk egne målinger på nytt.

– Når en henter ut tall for de ulike kjøretøylengdene er det på noen tellepunkt store avvik. Dermed ble det feil da de ble presentert med 10 % nedgang. Noen tellepunkt hadde fått oppgradert programvaren, som gjør at en stor andel kjøretøy hadde havnet i kategorien "ukjent" lengde, sier Undheim.

Brevet
I løpet av dagen besluttet derfor også vegvesenet  å informere medlemmene i styringsgruppen om tabben som er gjort. Det bekrefter Stine Have Åsland, sekretariatsleder for Bymiljøpakken. Brevet har følgende ordlyd:

"Til styringsgruppen
I forrige styringsgruppemøte i Bymiljøpakken 30. august hadde vi en presentasjon om måloppnåelse og resultater. Her ble det vist tall for første halvår 2019 sammenlignet med første halvår 2018. Vi fortalte at cirka 10 prosent færre reiste med bil fra 2018 til 2019, og at dette var lette kjøretøy gjennom 14 tellepunkt på Nord-Jæren.
Den informasjonen er dessverre feil. Vi har akkurat blitt gjort oppmerksom på at de åpne dataene som ligger på Statens vegvesen sine nettsider, inneholder feilregistreringer i flere tellepunkt. Vi har fått opplyst at dette gjelder feil i programvare som du må inn i bakgrunnsdata for tallene for å finne ut av. Dette har ført til feil i registrering av lengde på kjøretøy, og dermed kan vi ikke skille på lette og tunge kjøretøy. Vi har derfor ikke tall på kun lette kjøretøy i denne perioden, slik det ble presentert i styringsgruppemøtet. Vi har bare tall på alle kjøretøy, både tunge og lette til sammen, og da viser nedgangen 3,6 prosent for 12 tellepunkt (som nå er sjekket ut som riktig antall tellepunkt med tilstrekkelig kvalitet).
Journalist Ståle Frafjord fra Næringsforeningen har jobbet med trafikktall en periode og sett på de ulike tallene som har blitt presentert for styringsgruppen. Det er på grunn av hans arbeid at vi har funnet ut av dette. Etter det vi kjenner til publiserer han en sak på dette i løpet av kort tid.
I tidligere møter har dere fått trafikktall presentert fra Ingve Undheim fra Statens vegvesen, og noen ganger fra sekretariatet. Her har det blitt vist tall for alle kjøretøy, så ingenting av dette har vært feil. Det er kun informasjonen om 10 prosent nedgang som ble presentert 30. august som har vært feil.
Vi beklager at dere fikk feil informasjon i sist møte."

Oppsiktsvekkende
Da styringsgruppen for Bymiljøpakken 30. august ble presentert for nedgangen i persontrafikken på 10 prosent, ble 14 målepunkter brukt. På denne målingen sammenliknet man 1. halvår 2018 med 2. halvår 2019. Ingen reagerte på at tallet var oppsiktsvekkende høyt.

Rosenkildens undersøkelse av samtlige målepunkter i forbindelse med denne konkrete målingen avslørte at hele 9 av de totalt 26 tellepunkter som skal brukes for beregning av trafikken på Nord Jæren, inneholdt grove feil. På flere av disse målestasjonene var opp mot 40 prosent av trafikken registrert i kategorien ”ukjent”. Flere hundre tusen kjøretøy var i perioden blitt registrert som en del av den totale trafikken på målestedet, men ikke som personbiler under 5,6 meter. De havnet i kategorien ”ukjent”. Feilen ble aldri oppdaget da tallene ble oversendt sekretariatet for Bymiljøpakken og deretter lagt frem for styringsgruppen.

Rosenkilden kjenner til at tallene – som ble lagt frem bare en uke før valget – ble brukt for alt det de var verd av politikere som på tvers av parti og kommunegrenser forsøkte å finne løsninger på bompengefloken.

Den eneste måten å regne trafikkutviklingen på for denne perioden, er å måle den totale trafikken på strekningene. Den viser en nedgang i trafikken fra 1. halvår 2018 til 1. halvår 2019 på 3,1 prosent når man tar med alle de 25 målestasjonene som faktisk lar seg måle.

Viste til ”gode” tall

Få dager etter møtet i styringsgruppen, presenterte ordførerne på Nord Jæren en skisse hvor man blant annet var blitt enige om å fjerne rushtidsavgiften, se på en utvidelse av times-regelen på ettermiddagen og snu flere bomstasjoner. På pressekonferansen som ble avholdt i etterkant viste flere av dem til gode trafikktall som en del av begrunnelsen for den skissen som ble lagt frem:

”Det er veldig greit at vi har et godt utgangspunkt. Allerede i dag har vi 4 prosents nedgang i passeringer gjennom bommene i forhold til det vi begynte med. Så utgangspunktet er veldig godt”, sa ordfører Stanley Wirak i Sandnes.

Ordfører i Stavanger, Christine Sagen Helgø, høynet til 6 prosent:

”Vi ser jo fra 1. oktober 2018 så har jo biltrafikken blitt redusert med 6 prosent", sa Sagen Helgø.

Ingen av dem var kjent med de faktiske tallene.

Både sentrale politikere og media har operert med tall for trafikknedgang på Nord Jæren på mellom 6 og 13,7 prosent det siste året. Det ville i så fall være godt nytt - og bety at regionen lå godt an til å nå nullvekstmålet og milliarder fra staten – i alle fall på kort sikt.

Rushtidseffekt
Norconsult har tidligere beregnet en trafikkøkning på ca 1,7 prosent dersom rushtidsavgiften fjernes. Men beregningen er svært usikker, og erfaringstall kan tyde på at økningen blir større.

Det som ytterligere kan forsterke at kravet til nullvekst kan bli vanskelig å oppfylle, er befolkningsutviklingen. I Bymiljøpakken ligger det et krav om at all økning i trafikk med utgangspunkt i referanseåret 2017, skal tas i form av økning av kollektivreisende, syklende og gående.

Tall fra Statistisk Sentralbyrå viser at befolkningen vokser raskere på Nord Jæren enn for et par år siden. Regionen har med andre ord ristet av seg konsekvensene av oljenedturen, og er blitt mer attraktiv for arbeidssøkende både fra andre regioner og fra utlandet. Det får også konsekvenser for trafikken.

Det innebærer i sum at nullvekstmålet allerede er i fare. I tillegg foreligger det et krav fra den nye samarbeidskoalisjonen i Stavanger om flere andre tiltak som skal føre til mindre utgifter for bilistene, men som trolig også vil gi økt trafikk.

Staten økte før valget sin økonomiske andel til allerede vedtatte Bymiljøpakker, men har hele tiden stilt som krav at nullvekstmålet nås.

Ingenting å gå på

Samferdselssjefen i Rogaland, Gottfried Heinzerling, mener det er beklagelig at det er lagt frem feil tall for trafikkutviklingen på Nord Jæren. Han er likevel mer opptatt av konsekvensene om nullvekstmålet ikke nås.

– Med en nedgang på rundt 3 prosent har vi ingenting å gå på. Vi ser at køene vokser på Forus, Diagonalen og i Kannik, og registrerer også at befolkningen øker mer. Det betyr i praksis at om et år eller to risikerer vi at den nedgangen vi har hatt, er spist opp, sier Heinzerling.

Den første målingen som ble gjort av Statens vegvesen ble bestilt for å se på den umiddelbare effekten av de nye bomstasjonene fra 1. oktober i fjor. Da ble kun 10 av 26 målepunkter brukt. Senere foretok man nye målinger for å se på effekten av at rushtidsavgiften midlertidig ble tatt vekk, og dernest når den ble gjeninnført. Da fortsatte man i det store og hele med både de samme målepunktene og om lag samme antall.

Mer forsiktig

– I etterpåklokskapens lys burde man vært mer forsiktig med å legge frem tall for styringsgruppen som viser trafikkutviklingen, spesielt nå man ser hvordan denne informasjonen er brukt i en forhandlingssituasjon der det har vært uenighet om tiltakene, sier Heinzerling.

Han mener likevel at konsekvensene trolig ville vært de samme, og er ikke like sikker på at man hadde fått andre politiske vedtak om mer realistiske og riktige tall for trafikkutviklingen var blitt presentert.

– Det er gjort en feilvurdering. Men jeg tror at vi alle fra starten har undervurdert at tallmaterialet som er brukt er tatt til inntekt for å underbygge forutinntatte holdninger og posisjoner.

Rushtid på nytt?

En nedgang i trafikken på tre prosent vil innebære at man om bare få år må tenke nytt om nullvekstmålet skal nås. Heinzerlink mener det kan betyr a man må se på rushtidsavgiften på nytt.

– De alternative tiltakene er minst like upopulære, enten det dreier seg om mer restriktiv parkering eller andre ting. Selv med lokal enighet, må de lokale partene vise om de holder fast på enigheten at man må oppnå nullvekstmålet gjennom andre tiltak. Det kommer vi ikke unna. Jeg tror det vil vise seg at det ikke vil være rom for alle de forslagene som nå foreligger i form av utvidet timesregel, å snu bomstasjoner, gratis i helger og nedsatt passeringstiltak.

Mer presist

Heinzerling viser til at nullvekstmålet er presist og baseres på null vekst i antall personreiser med personbil. Utgangspunktet er trafikken i 2017.  Han understreker at den beste og mest riktige måten å måle dette på er gjennom en god reisevaneundersøkelse.

– Trafikktellepunktene har noen utfordringer. Den målet biltrafikken, men kvaliteten varierer. Man må passe på at alle disse punktene måler korrekt. Men tallene fra Rosenkilden innebærer at man med god grunn kan observere en trend, og resultatene kan man også faglig argumentere for.