– Situasjonen er alvorlig

Det sier sjeføkonom Kyrre Knudsen i SpareBank 1 SR-Bank. Han mener situasjonen for mange bedrifter er alvorlig, og det gjenspeiles også i bankens ferskeste konjunkturbarometer.

– Den konteksten vi står i nå er veldig spesiell. På den ene siden er arbeidsledigheten lav, vi har kommet godt tilbake etter pandemien og mange bedrifter har hatt mye å gjøre og tjent bra med penger – helt frem til for noen måneder siden. En ting er når strømprisen går fra 35 øre – som er det historiske snittet for de siste ti årene – til en dobling eller kanskje en krone. Men når prisen nå har stabilisert seg på fem-seks kroner og har vært oppe i ti, så skaper det en enorm uforutsigbarhet for en vare som vi er vant med er ganske lavt priset og har hatt en stabil leveranse. Dette er en helt ny situasjon for mange bedrifter og husholdninger, sier Kyrre Knudsen.

På mange måter gir dette en dobbelteffekt, fordi bedriftene er avhengige av at det går bra i husholdningene også.

– Dette skjer samtidig med at inflasjonen generelt er raskt på vei opp, og renten er på vei opp. Summen av dette er at mange kjenner på en genuin usikkerhet.

Et særtrekk med dette bildet er en økende forskjell mellom ulike bransjer. Mens energiprodusenter og selskap i Rogaland tjener store penger som følge av høye priser på strøm, olje og gass, vil selskaper som forbruker mye energi tilsvarende tape mye penger.

Alvorlig
– Kraftkrevende industri er stort sett dekket av fastprisavtaler, men alle de andre – og særlig dem som ikke har så mye kapital å tære på – vil fort oppleve at de havner i minus og etter hvert risikerer å måtte ta ned aktiviteten. Situasjonen er alvorlig, sier Kyrre Knudsen.

Han mener at så lenge vi står i en krise må vi kunne forvente at det kommer tiltak som er tilpasser den krisen man står i for å avhjelpe situasjonen.

– Hva tenker du om regjeringens forslag til støttetiltak?

– Ryggmargsrefleksen for økonomer er normalt at vi har et system og ordninger for skatt og avgifter som skal ligge til grunn for at bedriftene skal kunne ta sine beslutninger. De vil ha glede av dette når det går bra, og de må ta risikoen for en nedside i vanlige tider. Men når det gjelder strømmarkedet – og der mener jeg økonomene har sviktet – så er strømmarkedet spesielt. Det er en enorm statlig regulering av denne sektoren. Det har også med fastprisavtaler å gjøre. Det er vanskelig å skulle påstå at dette er et fritt marked. Det betyr også at det offentlige har et ekstra stort ansvar, ikke minst når man står midt oppe i en krise.

Begrenset
Kyrre Knudsen mener det som er lansert innebærer en veldig begrenset tilskuddsordning.

– Samtidig tenker jeg at det er bra at det kommer noe. Det er ikke nødvendigvis sånn at det ville vært kroken på døra for mange bedrifter, men kroken på døren i den forstand at bedrifter må stenge ned aktivitet, noe som vil føre til permitteringer og økt arbeidsledighet. Det kan også gå rett inn i matforsyningssikkerheten i Norge fordi en del av disse aktørene heller ikke har anledning til å øke prisene nå.  Det som er utfordrende at tiltakene er foreslått til å gjelde i tre måneder, og at en fastprisavtale ikke kommer til å skje med mindre prisene blir lave. 3,5 millioner i makspris per bedrift er også lite.

Hoppet for raskt
– Flere økonomer har tatt til orde for at denne type støtteordninger vil medføre økt inflasjon. Hva mener du?

– Også her føler jeg at mange økonomer har hoppet litt raskt. Sammenlikner man med situasjonen før strømprisene begynte å stige, så er jo dette en ekstra skatt. Det går 100 milliarder rett inn til det offentlige Norge som følge av høye strømpriser. Nå betaler man ut 40 millioner til husholdningene og tre milliarder til bedriftene. Det betyr en netto på 57 milliarder kroner som tas inn fra bedrifter og husholdninger. Så nei, jeg kjøper ikke denne argumentasjonen. Regjeringen har mer å gå på. Det blir mer en diskusjon om hva man gjør på andre områder i forhold i økonomien. Med tanke på forutsigbarheten mange bedrifter er avhengige av, må dette området prioriteres. Vi må ikke glemme at Norge er en netto produsent og eksportør og at pengene fosser inn i statskassen.

Uakseptabelt
SpareBank 1 SR-Bank sitt ferske konjunkturbarometer viser at 55 prosent av bedriftene på Sør-Vestlandet vil få en svakere økonomisk utvikling som følge av skyhøye strømpriser.

– Selv om vi er netto eksportør av energi og Norge tjener på høye energipriser, vil mange bedrifter gå i minus på grunn av høye strømpriser. Kun to prosent sier det går bedre, 43 prosent sier at strømprisene ikke påvirker i stor grad.  For 150 år siden var det ulike styringsrenter forskjellige steder i Norge. Det er ikke en økonom som i dag hevder at man ikke skal gjøre noe med strømmarkedet som ville foreslått regionale styringsrenter. Vi må få inn den tanken at det som nå skjer er helt hinsides, at vi er et land som ikke har klart å lage et system med en så viktig innsatsfaktor som er lik for alle. På et tidspunkt var strømprisen 1150 ganger høyere i sør enn i nord.

Det systemet må man få orden på, mener Knudsen. Men i mellomtiden må man lappe det sammen slik at det ikke kollapser.

Størst forskjeller
– Hvordan ser du på at strøm for bedrifter i Rogaland er blitt en stor og negativ konkurransefaktor i et nasjonalt marked?

– Jeg tror Rogaland vil bli det fylket med størst forskjeller mellom de bedriftene som gjør det best og svakest. Hele energibransjen på den ene siden og de mer strømavhengige på den andre. Det vi får håpe på er at pakken etter hvert kan være så god at den løfter de som er mest rammet over det nivået der de bare må stenge ned. En ting er økt arbeidsledighet, en annen ting er det strukturelle. Man risikerer å miste noe i denne regionen som man har naturlige forutsetninger for å være gode på i norsk sammenheng – alt som har med mat, landbruk og næringsmidler å gjøre.

Bankens ferske konjunkturbarometer viser også et annet utviklingstrekk. Fra å forvente god vekst, flater nå kurven ut og går sideveis. Et område som nå er nedadgående, er forventningene til lønnsomheten.

– Det betyr at flere enten tærer på overskuddet eller at man har kommet så langt ned at man begynner å tære på egenkapitalen.