Smart spesialisering i Rogaland

Sammen med Rogaland fylkeskommune arbeider Senter for innovasjonsforskning ved Norce og UiS nå med en ny tilnærming til omstillingspolitikken i vår region.

EU har siden 2013 hatt en politikk for omstilling som går under navnet smart spesialisering. Alle EU-regioner må ha godkjente strategier for smart spesialisering for å kunne motta midler fra strukturfondene. I fjor lanserte Kommunal- og moderniseringsdepartementet en veileder for smart spesialisering, myntet på norske regioner. De oppfordret samtidig regionene til å utvikle sine egne strategier for smart spesialisering, noe bare et fåtall norske regioner så langt har gjort. Rogaland fylkeskommune har nå tatt initiativ til å utvikle en slik strategi for vår region. I samarbeid med fylkeskommunen bidrar Senter for innovasjonsforskning ved UiS og Norce med analyser som grunnlag for denne strategien. På nettsiden ris3.no kan du lese mer om prosjektet og se nærmere på analysene av omstillingsmulighetene i Rogaland.

Forutsetninger

I denne sammenhengen betyr ikke smart at det handler om digitalisering eller bruk av moderne teknologi, slik vi kjenner det fra smartby-begrepet. I stedet betyr smart at regionen forsøker å omstille seg til næringer hvor den har gode forutsetninger for å lykkes. Det betyr at ikke alle regioner skal jage etter de samme satsingene. I stedet må de forankre strategiene i analyser av regionens kompetanse og potensiale for å utvikle konkurranseevne innenfor de områdene man vil prioritere.

Når det gjelder den andre delen av navnet, spesialisering, betyr det ikke at dette skal være en politikk for å satse mer på områder hvor regionen allerede har sine styrker, slik vi kjenner det fra for eksempel klyngepolitikken. I stedet skal det være en politikk for å utvikle nye spesialiseringer, altså for å omstille regionen til nye næringer. For å lykkes med omstilling, kreves det ofte et felles løft med både investeringer fra private aktører, støtte fra offentlige myndigheter på flere nivåer (fra stat til kommune), samt forskning og utvikling av nye utdanningstilbud fra universiteter og høyskoler. Strategien for smart spesialisering skal bidra til å samordne innsatsen, slik at de ulike aktørene drar i samme retning. For å oppnå dette, må strategien utvikles i samarbeid mellom de ulike myndighetene, næringslivet, universitetet og andre interessenter.

Kunnskap

Hvordan vet vi om regionen har gode forutsetninger for å lykkes innenfor en ny næring? Ved Senter for innovasjonsforskning har vi fulgt utviklingen av EUs smart spesialiseringspolitikk siden oppstarten og kan bygge på etablert kunnskap om hvordan regioner omstiller seg til nye næringer. Fra denne forskningen vet vi blant annet at sannsynligheten for at en ny næring oppstår i en region er større dersom næringen bygger på kunnskap som er beslektet med eksisterende næringer i regionen. Motsatt er det større fare for at en næring forsvinner hvis den i liten grad er beslektet med det øvrige næringslivet i regionen. Det er dermed en fordel om de nye næringene kan bygge på kunnskap fra beslektede næringer i regionen, siden de lettere vil få tilgang til kompetanse fra arbeidstakere med relevant erfaring.

I analysene for Rogalands strategi bygger vi på sysselsettingsregisteret for å avdekke hvilke næringer som er beslektet med eksisterende næringsliv i regionen. Vi tar utgangspunkt i arbeidstakere som skifter jobb fra en næring til en annen. Hvis det er mange som flytter mellom to bestemte næringer, antar vi at den samme typen kunnskap og erfaring er nyttig i begge næringene. Ved hjelp av denne metoden, kan vi beregne i hvilken grad en mulig ny spesialisering er beslektet med de næringene regionen allerede spesialiserer seg på.

Komplekse næringer

Slektskapet med eksisterende næringsliv gir en pekepinn på hvor relevant regionens eksisterende kompetanse er for mulige nye næringer. Det sier imidlertid ikke noe om hvorvidt disse næringene er ønskelige spesialiseringer, eller om de for eksempel er gjenstand for stor konkurranse. For å belyse dette, ønsker vi også å måle kompleksiteten i næringene. De fleste regioner kan utvikle den kompetansen som kreves for å konkurrere i forholdsvis enkle næringer, mens færre har den spesialiserte kunnskapen som ofte kreves i mer komplekse næringer. Dersom man lykkes med omstilling til mer komplekse næringene, vil konkurransen derfor være mindre. Gjennom historien har økonomisk utvikling i store trekk vært en prosess i retning av stadig mer komplekse aktiviteter. For å vurdere hvor komplekse næringene er, ser vi på innholdet i de arbeidsoppgavene som utføres i disse næringene. Vi vet hvilke yrker de ulike næringene består av, og kan bruke informasjon fra arbeidstakerundersøkelser til å vurdere hvilke arbeidsoppgaver som typisk utføres som en del av disse yrkene. Dette bruker vi til å måle kompleksiteten i de ulike næringene.

Gevinsten er antakelig størst dersom strategien for smart spesialisering sikter seg inn mot næringer som er både komplekse og beslektet med det etablerte næringslivet i regionen. I analysene har vi identifisert flere slike næringer, både på fylkesnivå og for de ulike arbeidsmarkedene i Rogaland. Dette kan danne et grunnlag for det videre arbeidet  med utviklingen av strategien. Fylkeskommunen vil nå invitere deltakere fra både næringsliv, myndigheter og forskningsmiljøene i regionen til å delta i letingen etter nye muligheter for regionen på grunnlag av disse analysene. På EU-språket kalles dette en entreprenøriell oppdagelsesprosess. Forhåpentligvis kan dette bidra til en mer kunnskapsbasert omstillingspolitikk, hvor vi retter innsatsen inn mot de områdene hvor regionen har best forutsetninger for å lykkes.