– Statnett må ta ansvaret

– I Norge er det slik at jo større prisforskjellen er mellom to prisområder, jo mer penger tjener Statnett. Samtidig er det kun Statnett som kan øke nettkapasiteten mellom områdene. Det har man valgt å ikke gjøre. Bruker man penger på å øke kapasiteten, tjener man mindre penger, sier Ims.
Statnett avviser helt at selskapet har økonomiske insentiver eller egeninteresse av prisforskjeller mellom de ulike strømregionene. Les tilsvaret fra Statnett på kritikken lenger ned i saken.
Det er Statnett som har ansvaret for bygging, drift og vedlikehold av kraftsystemet i Norge, samt å sikre strømforsyningen i Norge. Selskapet eies av staten. Ims viser til at Statnett har en krevende og viktig oppgave i å drifte sentralnettet på en trygg måte. Samtidig mener han at endringer i kraftmarkedet skjer så raskt at det er ikke lett for store organisasjoner som Statnett å tilpasse seg i tilstrekkelig tempo, spesielt når rammeverket de opererer under trekker dem i feil retning.

Lang liste
– Vi har en lang liste over ting vi mener Statnett bør gjøre for å få mer strøm inn til vår region. Ting skjer ikke raskt nok. Vi har god dialog med Statnett og opplever at de ser utfordringene og jobber med løsninger, men realiteten er at her og nå investeres det for sent og for lite. Vi tror at det i stor grad skyldes det regulatoriske rammeverket. Grovt sagt er det slik at jo mer Statnett investerer, jo mindre tjener de, sier Ims.
Dersom Statnett hadde brukt nettet vi har optimalt, hadde mye vært unngått, mener Ims.
– Sikkerhetsmarginer og beredskap er en årsak, altså å unngå at det blir mørkt. Men Statnett har også har feil incentiver. Bedre utnyttelse av kapasitet vil redusere prisforskjeller, men da vil Statnett tjene mindre penger, sier Ims.
Det er Statnett som velger hvor høy kapasitet man skal kjøre med i nettet mellom de ulike sonene. I det ligger det også en risikovurdering hvor målet er å sikre strømforsyningen.
– Statnett velger å være helt på den trygge siden. Vi ønsker ikke at Statnett skal være vågale, men Statnett kunne kjørt med større kapasitet. Man opererer med et risikonivå som er teoretisk og ikke reelt.

Værbasert system
Det norske kraftsystemet er værbasert. Tilgangen på kraft vil variere mellom de ulike regionene, og det er ikke nok overføringskapasitet i strømnettet til å utjevne forskjellen mellom de ulike landsdelene. Det er disse fysiske begrensingene om er grunnlaget for dagens prisområder.
Når kraft overføres mellom soner med ulik kraftpris, betaler kjøperen den prisen som gjelder i sitt prisområde. Produsenten får den prisen som gjelder i sitt område. Prisforskjellen tilfaller eieren av strømkabelen. Når overføringen skjer mellom to norske soner, tilfaller hele beløpet Statnett i form av såkalte flaskehalsinntekter. Når kraftoverføringen skjer mellom Norge og et annet land, fordeles inntektene 50/50 mellom Statnett og partner i utlandet.
Bare i juli i fjor utgjorde flaskehalsinntektene 3 milliarder kroner. 2,2 milliarder kom fra overføring internt i Norge, og skyldes i første rekke de store prisforskjellene i Sør-Norge. Totalt var flaskehalsinntektene i 2022 21,7 milliarder kroner, mot 5,3 milliarder kroner året før.

For lite nett
– Prisforskjeller skyldes alltid at det er for lite nett. Det er den fundamentale forklaringen på de til dels store prisforskjellene vi har opplevd de siste månedene mellom regionene Oslo og Bergen og Stavanger/Kristiansand. Hadde nettilgangen vært ubegrenset, hadde prisene vært like alltid, sier Sindre Ims.
– Hvor mye betyr utenlandseksporten av strøm gjennom kabler fra vår region for strømprisen?
– Kablene betyr mye. Man kommer ikke bort fra at utenlandskablene er veldige viktige når man skal forklare hvorfor ting er som de er. Når prisen på strøm i Bergen og Oslo er 8 øre, 105 øre i Europa og 82 øre i strømsone NO2, så skyldes det at det er her kablene ligger. Det er fra denne sonen at det vesentligste av eksporten av strøm til andre land finner sted. Prisen på strøm reguleres av forholdet mellom tilbud og etterspørsel. Dersom man fritt kunne flytte strøm fra de som tilbyr til dem som etterspør på tvers av hele området, ville man fått en felles pris.
– Når det finners fysiske begrensinger mellom regioner, får man ikke flyttet nok. Eksempelvis fra områder der det regner eller blåser mye, sier Ane Marte Hausken, administrerende direktør i Lyse Energi.

– Det markedet forsøker å kommunisere i dag er at noen må gjøre noe, sier Sindre Ims i Lyse.

Eksempel
Et eksempel: Fredag 1. september lå prisen på strøm i store deler av Europa på mellom 106-110 øre. I prisområdet Sørlandet (NO2) var prisen 82 øre, mens både Østlandet (NO1) og Vestlandet (NO5) betalte 8 øre. Bedrifter og husholdninger i Rogaland og Agder betalte denne dagen ti ganger mer for strømmen en husholdninger og konkurrerende bedrifter i Oslo og Bergen.

– Tilbudene fra alle kraftverkene i nesten hele Europa går inn i samme auksjon, men de fysiske begrensinger i nettet gjør at en ikke kan bruke alle de billige kraftverkene og få en felles pris. Det ekstraordinære denne dagen er vannmengdene på Østlandet med bakgrunn i flom. De må bare produsere det de kan, og det var mye mer kraftproduksjon tilgjengelig enn det de trengte selv og hadde mulighet å sende til områdene rundt seg. Bergensregionen hadde også nok kraftverk med fulle magasiner og sterk nettilknytning til Østlandet så de ble med på de lave prisene. Vår region har også flyt fra Oslo og fra Bergen, men ikke nok. Prisen forsterkes også av høye priser i Europa, sier Hausken.

Noe må gjøres
– Det markedet forsøker å kommunisere i dag er at noen må gjøre noe! Noen må bygge nett, noen må utnytte nettet bedre, noen må etablere mer produksjon og noen mer forbruk, sier Ims.

– Dette er ikke løst over natten, og det er viktig at vi har noen utjevningsmekanismer som beskytter forbrukere, som f eks strømstøtten for privatkunder og mulighet for å inngå fastprisavtaler som øker forutsigbarhet for bedrifter, sier Hausken.

Det store spørsmålet er om og i så fall når kraftprisene vil normalisere seg. Flere såkalte eksperter mener at prisforskjellene mellom sonene i Sør-Norge vil være utjevnet i løpet av oktober. Ims og Hausken er ikke like sikre.

– Det er en mulighet for at forskjellene vil vedvare, og som region kan vi ikke akseptere for store forskjeller over tid. Det vil måtte innebære nye tiltak, sier Hausken.

Staten tar det meste
Staten, kommuner og fylkeskommuner eier cirka 90 prosent av produksjonskapasiteten i Norge. Når du må betale dyrt for en strøm det koster under 15 øre å produsere, renner pengene inn i form av skatter, moms, diverse avgifter og utbytter i milliardklassen.

– Norske vannkraftverk eies av verdens råeste kapitalister; staten, fylkene og kommunene. De setter knallharde avkastningskrav, og i eierbrevene skal de maksimalisere sin fortjeneste. Kraftselskapene må bokføre gevinster og tap når de har inngått langsiktige kraftkjøpsavtaler. Det ga blant annet ekstreme utslag for kvartalstallene til Statkraft det siste året, sier redaktør i EnergyWatch, Anders Lie Brenna.

Statseide Statkraft, som har ansvaret for produksjon og salg av kraft over hele verden, vil i år trolig betale over 20 milliarder kroner i utbytte til staten etter det som kan bli et nytt rekordår for det statlig eide selskapet. I fjor var selskapet underliggende netto driftsinntekter 75 milliarder kroner i 2022. Mens utbytte til staten i årene 2018-2020 utgjorde 18, 5 milliarder kroner, vil utbyttet i perioden 2021-2023 være om lag 40 milliarder kroner.

Offentlig eie
De aller fleste produksjonsselskapene av strøm i Norge er helt eller delvis eid av en eller flere kommuner. De ti største står for 70 prosent av vannkraftproduksjonen. Staten eier om lag 98 prosent av transmisjonsnettet, et eierskap som forvaltes gjennom Statnett.
En oversikt E24 publiserte i vår, dokumenterte at statens ekstra inntekter som følge av økte strømpriser i 2022 – sammenliknet med snittall for perioden 2012-2021 – var på hele 79 milliarder kroner. I år kan denne ekstra inntekten nærme seg 100 milliarder. Ekstra inntektene består blant annet av økt grunnrenteskatt, utbytte, moms i forbindelse med strømstøtte og høyprisbidrag. I statsbudsjettet for 2023 er det lagt til grunn 73 milliarder i ekstra inntekter fra strøm i år, men da er ikke ekstra utbytte fra Statkraft inkludert. Til sammenlikning er strømstøtten for 2023 beregnet til 44,7 milliarder kroner.

Blir mer påvirket
En relativt høy andel av disse inntektene må bedrifter og husholdninger på Sør-Vestlandet betale på grunn av langt høyere strømpriser. Paradoksalt nok er dette samme området som både produserer mest strøm og som huser de kablene som gjør at Norge kan selge strøm til utlandet.
– Utenlandskablene påvirker prisene indirekte. De gir større eksponering mot markedene de er koblet mot. Det betyr at vi blir mer påvirket av de prisene enn før. Det går begge veier. Når det er mye vind i Europa, presses prisene ned. Når tilknyttede land i Europa har høyere priser, presses prisene opp. Slik det er nå, så påvirkes NO2 i større grad av høye strømpriser i Europa, sier Anders Lie Brenna.

Større svingninger
Han mener Norge historisk sett har hatt stabile strømpriser fordi vi har hatt nok regulerbar vannkraft til å holde strømprisene jevne. Med mer uregulerbar kraftproduksjon blir det mye større svingninger i prisen, med både høye og lave strømpriser som resultat.
– Og med større eksponering mot flere og større markedet, får vi mer variasjon enn tidligere.
– I hvor sterk grad påvirker eksporten av strøm til utlandet spottprisen i sone NO2? 
– Hvor stor er vanskelig å kvantifisere. Det påvirker absolutt. Samtidig er dette områder som ikke har fasiter som er stabile over tid. Når havvindområdene Utsira Nord og Sørlige Nordsjø er ferdig bygget, vil NO2 få 2x1400 MW som vil presse strømprisen ned i NO2 når det blåser mye. Sånn sett kan man argumentere for at utenlandskablene kanskje kom litt for tidlig. Samtidig kan man argumentere for at de kom for sent, sammenlignet med den spesielle situasjonen i 2020. Dette vil variere over tid.

I ubalanse
Lie Brenna viser til at dersom NO2-kraftverkene satte strømprisen til 30 øre/kWh i markedet, ville det gitt massiv strømeksport all timer der utlandet hadde strømpriser over det. Det ville tømt vannmagasinene i Norge. Hvis de hadde inngått fastprisavtaler, måtte de gjort det med alle. Det ville fjernet prissignaler fra markedet, og vi ville fått et strømsystem i ubalanse. Det ville medført strømbrudd. Hvis man selektivt hadde gjort det, kunne det til en viss grad gått an. Samtidig er nok 90% av prisen til sluttkundene gjennom strømstøtteordningen en mindre skadelig ordning.
– Må Norge selge strøm til utlandet?
– Ja, vi må det. Vi er forpliktet til det gjennom måten strømsystemet administreres. Dersom vi ikke gjør det, risikerer vi også problemer de gangene vi ikke har nok vann i magasinene. 

Det beste man har klart
– På hvilken måte har den norske stat forpliktet seg til å følge markedspris?

– Det er slik systemet fungerer. Det har mange problemer, men det er det beste man har klart å lage så langt. Det er heller ikke ett marked, det er mange. En gjennomgående fast pris til alle norske strømkunder ville trolig ikke fungert. Det ville i så fall økt de såkalte systemkostnadene (knyttet til å holde strømnettet i balanse), at nettleien ville blitt så dyr at den fullstendig overskygget strømprisen. Kanskje også høyere sluttsum på strømregningen.

– Har ingen egeninteresse 
Statnett avviser helt at selskapet har økonomiske insentiver eller egeninteresse av prisforskjeller mellom de ulike strømregionene og derav skyhøye flaskehalsinntekter. 
– Statnetts tillatte inntekt er regulert. Flaskehalsinntektene som tilfaller Statnett, videreføres til Statnetts kunder gjennom reduksjon i nettleie. Flaskehalsinntektene vi får bidrar til å redusere den delen av nettleien som kommer fra Statnett og som Lnett fakturerer videre til sine kunder. For 2023 er Statnetts del av nettleien til forbrukere satt til null på grunn av de høye flaskehalsinntektene. 
Det sier Gunnar G. Løvås, konserndirektør kraftsystem og marked i Statnett. 

Ikke mulig
Han avviser også at det mulig å øke overføringen av kraft til Sær-Vestlandet uten å risikere alvorlige hendelser ved feil i nettet. Derimot bekrefter han at prisene i Sør-Norge er mer påvirket av prisene på kontinentet og i UK enn av prisene i Sverige.  
– Fordi prisene på kontinentet og i UK fortsatt er på et høyere nivå enn de har vært historisk, drevet av høye gass- og CO2-priser, er det prisnivået vi har hatt i NO2 høyere enn det har vært tidligere. Dette har bidratt til den store forskjellen i prisene mellom NO2 og i NO1/NO5 gjennom sommeren 2023. 

Uvanlig 
– Hvorfor er overføringskapasiteten mellom NO1 og NO5 mye høyere enn fra NO1 til NO2? 
– Flere av de største vannkraftverkene er i NO5 og NO2. Nettet er bygget ut slik at det er sterke forbindelser mellom disse kraftverkene og forbruket på Østlandet. Etter krigen ble kraftverk i Hallingdal og Sogn bygget av Oslo lysverker for å forsyne Oslo, med tilhørende kraftledninger.  Prisforskjellen i Sør-Norge i sommer og til nå skyldes først og fremst at det er uvanlig lave strømpriser på Øst- og Vestlandet, og i tillegg er det høyere pris enn det som tidligere var normalpriser på Sør-Vestlandet.  De lave prisene på Øst- og Vestlandet skyldes i hovedsak svært mye nedbør, lavt strømforbruk og begrensede muligheter til å overføre strømmen til andre områder.  

Vil øke kapasiteten 
– Hvor mye har Statnett investert de siste fem årene for å øke overføringskapasiteten fra NO1 og NO2? 
– Vi har investert mer enn 10 milliarder på Sørlandet de siste ti årene. Hele nettet i Agder er modernisert og ny ledning til Sør-Rogaland ble satt i drift for noen måneder siden. Kapasiteten mellom NO1 og NO2 ble økt for cirka ti år siden, da en ny ledning ble satt i drift på strekningen Arendal-Grenland. Og det gjøres kontinuerlig oppgraderinger i anlegg som bidrar med mindre økninger. I årene framover er det planlagt større investeringer som vil gi betydelig økt kapasitet både mot NO5 og NO1.