Takker av med vemod og takknemlighet
Både Bent Høie og ektefellen Dag Terje trives med potteplanting ute i hagen. Det har det blitt mer av under koronatiden. Foto: Markus Johansson/Bitmap

Takker av med vemod og takknemlighet

Husalarmen med direkte forbindelse til politiet er demontert. Metermålet er tilbake i verktøykassen. Han har felt noen tårer, men kjenner likevel mest på gleden. Og takknemlighet – over et lojalt folk og et helt spesielt ungdomskull.
11.november 2021 Av Ståle Frafjord

Bent Høie har kommet hjem, etter over 21 år i hovedstaden. Det har gått slag i slag. Han har ledet Stortingets helse- og sosialkomite i fire år, vært nestleder i Høyre i ti og har avsluttet en åtte år lang og sammenhengende periode som helseminister. Med stil, vil mange si. Han rakk å åpne samfunnet igjen før han dro, og har skrevet seg inn i historiebøkene som selve frontfiguren da landet bestemte seg for å gå til krig mot et virus som på verdensbasis så langt har rammet over 250 millioner mennesker og tatt livet av 5 millioner av dem.

Det har kostet – for de aller fleste – og på mange områder. Men når det er sagt, den nye statsforvalteren er ikke i tvil om at Norge som samfunn har kommet styrket ut av pandemien.

1. november tok han fatt på sin nye oppgave. Som statsforvalter i Rogaland får han blant annet ansvar for beredskapen i fylket. Erfaringen fra en pandemi kan komme godt med.

 

Statsråder fra Rogaland

Ingen rogalending har sittet lenger som statsråd for samme departement enn Bent Høie. Da han overtok som helseminister i oktober 2013, var det også få som så for seg at perioden skulle vare i sammenhengende åtte år. I regjeringen samarbeidet han med flere statsråder med hjemmeadresse i Rogaland. Det mener han har hatt stor betydning for fylket.

– Ja, det har vært viktig. En regjering tar mange beslutninger, og noen av disse er ekstremt viktige for vårt fylke. Noen handler bare om Rogaland, som eksempelvis et veiprosjekt, noen saker har konsekvenser for fylket og i andre konkurrerer vi med andre regioner og fylker. Mange av disse beslutningene kommer aldri til Stortinget eller andre steder, men tas av regjeringen som kollegium. Er det kun en eller ingen i det kollegiet som snakker vår sak, har det betydning. Om noen sier noe annet, har de enten ingen erfaring med å sitte i en regjering med flere fra samme fylke eller så pynter de på sannheten.

 

Egen region

– Er det saker fra din periode i regjeringen som vanskelig ville blitt vedtatt om fylket ikke var representert med flere statsråder?

– Ja, det mest nærliggende er de store veiprosjektene, som f. eks Rogfastprosjektet.

– Også saker under ditt eget departement? Undersøkelseskommisjonen er i Rogaland - som et eksempel.

– Den tar du æren for?

– Ja, jeg tror ikke den kommisjonen hadde ligget her om jeg ikke var helseminister.

– Kan det slå begge veier? At man som statsråd fra et fylke ikke vil bli tatt til inntekt for at man favoriserer eget fylke?

– Man er statsråd for hele landet, men det betyr ikke at det å jobbe for sin egen region er feil. Jeg vil jo mene at alle disse sakene er bra for landet, ikke noen ulempe. Det er de faglige argumentene som til syvende og sist er avgjørende.

 

Vemod

Med pakking, flytting og diverse andre gjøremål etter 21 år i Oslo, har det blitt lite fritid før han tiltrådte stillingen som ny statsforvalter i Rogaland.

– Det er greit. Det blir ikke like hektisk fremover som tilfellet har vært de siste par årene spesielt, men det blir likevel full dag og vel så det.

Han kjenner litt på vemodet og følelsen av sorg etter så mange år som leder for samme departement. Det handler mest om alle dem han har måttet si farvel til og som han har jobbet tett med i departementet.

– Jeg hadde en veldig flott og litt tårevåt avslutning med de ansatte, der Hanne Krogh sang og hadde skrevet om Haugalandssangen til en Rogalandssang. Men det har også vært en god opplevelse, fordi jeg opplever at både jeg og regjeringen kan gå av med hevet hode etter åtte år i regjering.

 

Levetid

Høie er en av de statsrådene i Norge som etter krigen har sittet lengst i ett og samme fagdepartement. Det er han stolt av.

– Ser man på gjennomsnitt levetid for en helseminister er den tiden relativt kort. Den har nok ikke blitt sett på som den posisjonen folk med ambisjoner har prioritert høyest.

– Hvorfor ikke?

– Først og fremst fordi det er et vanskelig politikkområde. På dette området er det alltid større behov enn det er ressurser til, og sterke krefter med mange ulike ønsker.

Helt siden mars i fjor har arbeidet med pandemien tatt mye av tiden. Det er få statsråder - om noen - den alminnelige velger har blitt bedre kjent med gjennom utallige pressekonferanser, intervjuer og debatter. Høie vil for alltid bli forbundet med meteren, på godt og på vondt.

 

Tilliten i folket

– Jeg har lært veldig mye, men det jeg sitter mest igjen med er den tilliten jeg opplever mellom mennesker i dette landet. I den offentlige debatten snakker man hele tiden om tilliten mellom folket og myndighetene, og det er selvfølgelig riktig og viktig. Men fra mitt ståsted er tilliten som finnes mellom folket, underkommunisert. Vi hadde ikke kommet ut av pandemien på samme måte om dette kun handlet om tillit mellom folk og myndigheter. Veldig mye av det vi har gjort i Norge, har funnet sted fordi vi stoler på at naboen gjør det samme som oss.

– Opplever du at denne tilliten mellom folk er annerledes i Norge enn i mange andre land?

– Ja, og det finnes det også studier som dokumenterer. Det er blant annet en sammenheng mellom antallet som er medlem i frivillige organisasjoner og tillit mellom folk. Det er et ekstremt viktig perspektiv. Når vi deltar i frivillig arbeid, trener vi opp tillitsmuskelen vår. Vi sender barna allerede fra ung alder på speiderleir og fotballturer med andre voksne vi knapt kjenner og lar dem sitte på i andres biler i full tillit til at de voksne tar like godt vare på ungene våre som sine egne.

 

Avgjørende

– Når du som politiker skal ta viktige beslutninger under en pandemi, ligger denne tillitsforutsetningen da til grunn for de tiltakene man iverksetter?

– Ja, det har vært helt avgjørende. I Norge har vi i liten grad snakket om forskrifter under pandemien. Det aller meste har handlet om anbefalinger. Det har også gjort det enklere, fordi det å innføre forskrifter vil være mye mer komplisert i en krisesituasjon. Da vil innbyggerne oppleve en større grad av urettferdighet, fordi når man innfører forskrifter, må man også gjøre unntak. Det skaper uro og konflikter.

– Du har i denne perioden arbeidet tett sammen med tunge faglige miljøer i Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet, har det gått smertefritt å skulle balansere mellom faglige råd og politikk?

– Vi har vært gjennom en nasjonal krise, med innføring og opprettholdelse av noen av de mest inngripende tiltakene vi har
hatt i fredstid, og på et kunnskapsgrunnlag som til tider har vært svakt. Det er hverken uproblematisk eller smertefritt. Jeg mener at om vi hadde vært i en situasjon der alle hadde ment det samme til enhver tid, ville det vært et tegn på at noe var grunnleggende feil. En av årsakene til at vi har kommet godt ut av pandemien, er nettopp at vi har hatt åpne og ganske heftige diskusjoner om hva som var riktig og at vi har vært i tvil, men måtte ta en beslutning. Det handler også om tillit til myndighetene. Jeg tror folk i Norge hadde reagert på om vi fremsto som skråsikre og samstemte over så lang tid og i en så krevende situasjon.

 

Det vanskeligste

– Hvor vanskelig har balansegangen vært mellom hensynet til vern om liv og helse på den ene siden og de store samfunnsmessige konsekvensene?

– Dette har vært det aller vanskeligste. Vi har hatt et godt legitimt grunnlag både i grunnloven og smittevernloven for tiltakene som er innført, men det er et absolutt krav at man hele tiden skal gjøre forholdsmessighetsvurderinger og veie tiltakenes effekt opp mot de negative konsekvensene. Veldig mange av de tiltakene som ble innført har vi hatt et svakt kunnskapsgrunnlag på hvilken effekt de har på smittespredningen, men vi har visst ganske mye om de negative effektene av tiltakene.

– Kunne man – sett i ettertid – gjort noe annerledes?

– Jeg tror det er for tidlig å si nå hva vi kunne eller ikke burde gjort. Vi mangler mye av den kunnskapen som kan fortelle oss mer om effekten av tiltakene. Men høsten 2020 undervurderte vi nok konsekvensen av importsmitte. Selv om vi hadde et veldig strengt regime rundt anbefalingene om å dra til utlandet, var også det i stor grad tillitsbasert. Vi burde nok iverksatt kontroll og lovregulering tidligere på det området.

 

Influensa

– Er vi ferdig med korona nå?

– Vi kan måtte finne frem tommestokken igjen, men forhåpentligvis ikke nasjonalt. Nå er det ikke slik at man ikke bare bør se på koronaviruset, men den samlede belastningen på helsetjenesten. Det betyr at om det blir en kraftig influensasesong, kan den i kombinasjon med koronautbrudd blant uvaksinerte føre til nye tiltak. Det er den totale belastningen på helsetjenesten som i større grad styrer dette nå, ikke nødvendigvis de daglige smittetallene. Da koronapandemien begynte å spre seg til Europa på ettervinteren i fjor, var det mange som sammenlignet konsekvensene med sesonginfluensa. Da dødstallene begynte å stige for alvor i Italia, helsevesenet kollapset og lange kolonner med militære kjøretøy fraktet kister med døde ut av Bergamo, begynte alvoret å gå opp for de fleste.

– Er vi kommet dit i dag at vi i Norge kan sammenlikne og se på koronaviruset som en tøff influensa?

– Ja, men da på grunn av vaksineringen, ikke viruset i seg selv. Den virusvarianten som dominerer nå er mer smittsom og fører til mer alvorlig sykdom enn den varianten som kom til Norge februar 2020. I så måte er forskjellen mellom covid-19 og en vanlig influensa blitt større. Summen av korona, influensa og lav smitte de siste årene, kan føre til tiltak denne vinteren.

 

De unge

Selv tror Høie at det norske samfunnet har kommet styrket ut av koronapandemien. Da peker han i første rekke på de unge.

– Vi har en ungdomsgenerasjon som har opplevd en nasjonal krise, og som viste at de av hensyn til de svakeste var villig til å ofre veldig mye som de aldri vil kunne få tilbake. Den verdien det har, er veldig stor og det gjør meg optimistisk med tanke på framtiden. Denne ungdomsgenerasjonen har erfart hvor viktig det var, og det kommer de til å ta med seg videre.

– Du har følt mer med dem enn de fleste andre det siste halvannet året?

– Ja, definitivt. Ungdomstiden er spesiell. Da gjør man ting den ene eller den første gangen. Det er definerende for hvordan man ser på seg selv, kanskje resten av livet. Som russ, som student, med sin første kjæreste, sin første tur alene ut i verden, vennskap som formes – mange av de tingene som ikke bare blir utsatt, men som man ikke får tilbake. Akkurat dette føler jeg en tristhet i forhold til. Man må egentlig tilbake til krigens ungdomsgenerasjon for å finne dem som har opplevd det samme.

 

Statsforvalteren

Selv har Bent Høie passert 50 år, og framtiden for ham de nærmeste årene innebærer en helt annen rolle. Det knytter det seg visse forventninger til hans forvaltning av embedet.

– Hvor mye preges statsforvalterrollen av sitt eget politiske og ideologiske ståsted? – Mitt inntrykk er at rollen i veldig liten grad preges av den enkeltes partipolitiske bakgrunn. I plan- og reguleringssaker vil det være den til enhver tid sittende regjering sine føringer som er mest styrende i tillegg til lovverket, og oppdraget er å gjennomføre Stortingets og regjeringens politikk.

– Men det er vel rom for tolkninger?

– Det vil det alltid være. Men at de fleste statsforvaltere har en politisk bakgrunn handler først og fremst om forståelsen av politikk, både nasjonalt og lokalt. En skal ikke bare være statens representant i fylket, men også jobbe for regionen og ikke minst sammen med ordførerne i regionen. Da må man jo forstå politikken og rollene.

 

Vanskelig balanse

– Det har vært en del saker regionalt under en Høyrestyrt regjering de siste årene der statsforvalteren i Rogaland har fremmet innsigelser og klager. Har du opplevd at noen av disse sakene ikke har vært i tråd med regjeringens politikk?

– Nei, men dette er vanskelige saker. Rogaland er et fylke hvor mange av de nasjonale føringene som gis settes
veldig tydelig opp mot hverandre. Vi er et matfylke med Norges mest verdifulle matjord og med store naturverdier samtidig som vi er en region med mye energi og drivkraft også i de andre store næringene. Flere sentrale verdier kommer tydelig i konflikt med hverandre, og man må foreta avveininger.

– Betyr det også at Rogaland er et vanskelig fylke å operere i som statsforvalter?

– Ja, det er det. Det er ikke så vanskelig å ivareta jordvern i et fylke der ingen vil bygge industri. Det er en kamp om ressursene i vårt fylke, alle med gode og positive initiativ – som også er ønsket og i tråd med nasjonal politikk. Landet vårt er avhengig av at Rogaland går bra. En stor andel av verdiene skapes her, men vi er også avhengig av at Rogaland består som et av de viktigste fylkene for matproduksjon og vi er avhengig av å ta vare på de unike naturverdiene som er i vårt fylke.

 

Naturen

Naturen er også noe Bent Høie er avhengig av i sitt private liv. Ektefellen Dag Terje Klarp Solvang har sittet som generalsekretær i Den Norske Turistforening siden 2018, og paret har også en hytte ved Stavtjørn i Bjerkreim.

– Både jeg og han har hatt det svært travelt de siste par årene, Men vi har jo også – som mange andre – opplevd at alt annet ikke har blitt noe av. Vi har sammen med venner en leilighet i Nice, men jeg har ikke vært i utlandet siden mars i fjor. Når vi har hatt fri, har det stort sett hvert oss to. Vi har fått gjort mye hjemme i hus og hage, og i kolonihagen vi har på Våland i Stavanger. Men vi har vært mye utendørs, og for meg er det en flott avkobling enten å gå på tur eller drive på med planter og grønnsaker.

 

Et anonymt følge

– Du må gjøre noe?

– Ja, jeg må holde på med noe. Jeg kan finne roen med en god bok i noen timer, men ikke så mye annet.

– Hva får du gjøre mer av nå?

– Jeg gleder meg mest til å være mer hjemme i Stavanger. Jeg har aldri flyttet til Oslo, selv om jeg har bodd der i over
20 år. Jeg har pendlet, og reist hjem når jeg har hatt fri. Nå får jeg mer mulighet til å være sammen foreldre, søsken og øvrig familie. Dag Terje har en jobb som handler om vår store felles interesse for friluftsliv, og jeg gleder meg til å kunne gå over til å være hans anonyme følge på tur rundt omkring i Norge og besøke steder jeg aldri har vært.

Andre liknende nyheter

Roboter på styremøtet: Fremtiden er nå!

I det pulserende forretningslandskapet for 2024 tar bedrifter steget inn i en ny æra, der roboter ikke bare er medhjelpere, men også støtter beslutnin…

NTP: En seier for Østlandet og Jernbaneprosjekter rundt Oslo

– Uten innsatsen til Rogalendinger i regjeringsapparatet hadde dette vært katastrofalt. Nå har vi fått noen plaster på såret, men såret er likefult åp…

Stavanger-selskapet Lingu vinner nasjonalt anbud med innovative løsninger

Stavanger-bedriften Lingu har nylig markert seg nasjonalt ved å vinne et omfattende anbud for digital språkopplæring, en milepæl som bekrefter selskap…

© Næringsforeningen 2019-2024 Sidekart Personvern og vilkår for bruk
Umbraco CMS fra MarkedsPartner