Trenger kun tillatelser

Trenger kun tillatelser

En rekke prosjekter innenfor havbruksnæringen kan iverksettes allerede i år eller neste år, uten bruk av offentlige kroner. Den eneste forutsetningen er at norske myndigheter gir tillatelse. Det kan gi flere tusen arbeidsplasser.
15.juni 2020 Av Ståle Frafjord

Næring: Havbruk
Arbeidsplasser: 7.000 (sør-vestlandet)
Konkrete prosjekter: Flere
Forutsetning: Nødvendige tillatelser og kortere saksbehandlingstid
– Større landbaserte oppdrettsprosjekter  vil gi leverandør- og servicenæringen arbeid og sikre næringen tilgang på smolt og storsmolt. Bare i Ryfylke er det planer om å investere nærmere 1,3 milliarder de neste to–tre årene, sier leder i Stiim Aqua Cluster, Andreas Heskestad.
Stiim Aqua Cluster er en akvateknologiklynge med cirka 85 medlemsbedrifter fra hele Norge og består av teknologibedrifter fra ulike bransjer, oppdrettere og havbruksrelaterte virksomheter, gründerselskaper, kapitalmiljøer og forsknings- og utdanningsinstitusjoner. Klyngen administreres av Blue Planet.
Sammen med Norsk Industri har Stiim Aqua Clusterkartlagt 14 gryteklare prosjekter som kan igangsettes innenfor områdene landbasert, lukkede anlegg i sjø, havbruk til havs. Tre eksempler, som viser bredden av prosjekter, er landbasert postsmoltproduksjon ved Årdal Aqua, eksponert oppdrett ved Grieg Seafood og et lukket anlegg ved FishGlobe.

 

Felles satsing

2050-vekstmålet for næringen er fem millioner tonn laks/ørret. Dette ligger som en felles satsing fra myndighetenes side, næringen og FoU-miljøer. Eksportinntekter for salg av sluttproduktet er alene 300 milliarder kroner med dagens priser. Produksjon av laks/ørret var cirka 1,3 millioner tonn i 2019, mens 2050 vekstmålet er på hele fem millioner tonn laks/ ørret. Dette ligger som en felles satsing ra myndighetenes side, næringen og FoU-miljøer. Eksportinntekter for salg av sluttproduktet er alene 300 milliarder kroner med dagens priser.
– Men skal næringen lykkes med en betydelig produksjonsvekst fordrer dette bærekraftig vekst. For å utvikle næringen mot bærekraftig vekst, satses det derfor mot økt kapasitet på landbasert oppdrett (smolt/storsmolt), produksjonsoptimalisering i fjordoppdrettet, semilukkede og lukkede anlegg i fjordene og oppdrett til havs, sier Heskestad.

 

Betydelige investeringer

Investeringer som skal gjøres i ny teknologi og nye innovasjoner for å lykkes med vekstmålet i volum frem til 2050, er betydelige. Dette vil generere stor aktivitet i industribedrifter langs hele kysten, og spesielt på Sør-Vestlandet.

Oversikten for de foreløpige 14 gryteklare prosjektene viser en total investeringsramme på over ti milliarder og total sysselsettingseffekt på Sør-Vestlandet på over 7.000 årsverk i byggeperioden. I kommersiell produksjon representerer de 14 prosjektene en årlig omsetning på rundt åtte milliarder og nærmere 2.000 arbeidsplasser.

 

Mange søknader

– Det er mange søknader om utviklings- tillatelser for havbruk som ennå ikke er avklart hos departementet, og slike prosjekter vil skape aktivitet i industrien og bør prioriteres, sier Heskestad.
Det er spesielt viktig å teste ut nye teknologikonsept for havbruk i mer vær- og bølgeeksponerte lokaliteter for å kunne utvikle en bærekraftig havbruksnæring i nye områder utenfor kysten av Norge. Utviklingen av flere konsepter innenfor lukket oppdrett i sjø er også sentralt for å styrke bærekraftig vekst i fjordene. Godkjenning av flere utviklingstillatelser vil skape sysselsetting og nye arbeidsplasser over hele landet. Heskestad mener dette også er en unik mulighet til å styrke omstilling av verdensklasse kompetanse og teknologi fra olje- og gass til en av Norges viktigste næringer fremover – havbruksnæringen.

Andre liknende nyheter

Offentlig sektor som innovasjonsmotor

Hvert år kjøper det offentlige inn varer og tjenester for nærmere 600 millarder kroner. Å bruke en større andel av disse milliardene til å etterspørre…

Smir så lenge stålet varmer

Han trives minst like godt i produksjonshallen som bak tegnebrettet på kontoret, og karakteriserer sine ansatte som venner. Svein Westlund Kristiansen…

Dårlig ledelse?

En tredjedel av norske medarbeidere sier at de har ledere som er så dårlige, at disse står i veien for at medarbeiderne kan gjøre en god jobb. Men, er…

© Næringsforeningen 2019-2021 Sidekart Personvern og vilkår for bruk
Umbraco CMS fra MarkedsPartner