Trives best i vinden
Frank Emil Moen er i vinden – som så ofte før. Denne gang handler det blant annet om vindkraft. Foto: Henrik Moksnes/Bitmap

Trives best i vinden

Man skulle kanskje tro at en Norges fremste eksperter på taskekrabben, var av den litt langsomme sorten som beveger seg varsomt og forsiktig i farvannet. Men også skallet kan bedra.
16.august 2019 Av Ståle Frafjord

FRANK EMIL MOEN
Alder: 52 år
Bosted: Egersund
Sivil status: Gift, to barn
Aktuell: Utvikler bak flere prosjekter i Dalane

Frank Emil Moen (52) trives like godt under vann som i vinden. I tillegg har han av en eller annen grunn alltid rukket å være litt i forkant av utviklingen. Og når den endelig har innhentet ham og blitt allmenn, har han som regel allerede vært i gang med noe nytt.

I disse dager handler det blant annet om å få etablert Egersund Energihub – hvor en rekke bedrifter har bestemt seg for å samlokaliseres og der Moen hjelper til med å finne arbeid og bygge opp kompetanse slik at man kan levere både til on- og offshore vind. Samtidig sitter han også i ledelsen i Norwegian Offshore Wind Cluster der det jobbes med å bli den foretrukne leverandøren innenfor flytende vind spesielt, og i tillegg arbeider han for å få energioperatørutdanningen ved Dalane videregående lokalisert sammen med næringsaktører gjennom et tett privat/offentlig samarbeid.

Det er relativt mye når man egentlig er daglig leder i Energy Innovation, på ”fritiden” gruppeleder for Arbeiderpartiet, sitter i en del styrer og i tillegg forbereder 7. utgave av en lærebok på nær 800 sider om livet i havet.

 

Merkelapper

Frank Emil Moen har eller har hatt mange merkelapper - noen vil også si hatter:  Marinbiolog, lektor, avdelingsleder, utvikler, daglig leder, dykker, lokalpolitiker, gruppeleder og  prosjektleder er noen av dem – i tillegg spiller han fortsatt undervannsrugby på høyt nasjonalt nivå.  Han har stort alltid flere prosjekter gående samtidig, og har vært involvert i mye av det som har skjedd i Dalane-regionen siden han som nyutdannet marinbiolog slo seg ned i regionen i 1993.

­­– Tanken var å jobbe et år ved Dalane videregående skole før en planlagt jordomseiling og videre doktorgradsstudier ved NTNU. At det ble Egersund var litt tilfeldig. Jeg var på jakt etter et sted der jeg fortsatt kunne spille undervannsrugby, og fikk en 130 prosents stilling ved Dalane videregående, sier Moen.

 

Fra nord

Jordomseilingen ble det aldri noe av. Kjæresten – og hun som senere skulle bli hans ektefelle - ble gravid og flyttet etter til Egersund. Resten er en rikholdig historie.

Opprinnelig er Moen nordlending. Foreldrene ble imidlertid lei av dårlige somre på 70-tallet, flyttet sydover og slo seg ned i Åmot ved Modum da Frank Emil Moen var 4 år. Men Moen har alltid vært mer tiltrukket av havet enn innlandet. Da ungdomsskolen var unnagjort flyttet han nordover igjen med familien for å ta gymnaset og naturfaglinje på Sortland videregående. Deretter fulgte noen måneder med rekefiske og loddefiske, og ett år i militæret før han dro videre til Trondheim, utdannet seg til marinbiolog og skrev hovedfagsoppgaven om taskekrabben - den største spiselige krabbearten som finnes naturlig i norske farvann.

Om den vet Moen mer enn de fleste, og det kan han snakke om i det uendelige. Noe av det kan man fortsatt lese i boken han har forfattet om ”Dyreliv i Havet”, en bok som har kommet i seks utgaver, er solgt i over 30 000 eksemplarer, oversatt til flere språk og utførlig illustrert med fotografier av fotografen Erling Svendsen fra Egersund.

­

Internett

– Vi har veldig mye mer materiale, og dette er et arbeid vi ikke er ferdige med. På grunn av politikken har jeg ikke hatt tid til å jobbe med dette de siste årene, men det har jeg planer om å ta igjen. Jeg har lenge tenkt på å digitalisere hele boken.

Digitalisering er et område der Moen også har drevet nybrottsarbeid. Da han begynte på Dalane videregående skole som lektor i 1993, var data og internett fortsatt i sin spede begynnelse.

– Jeg var den første som klarte å få internettforbindelse i Egersund gjennom GSM og mobiltelefon, og laget min egen hjemmeside i 1994. Da begynte jeg også å publisere bokmaterialet. Samtidig så jeg nok også potensialet i bruken av digitale hjelpemidler i forbindelse med opplæring. Jeg søkte og fikk penger til å starte et pilotprosjekt, en klasse fikk bærbare PC´er og trådløs internett tilgang og filosofien var at elevene i mye større grad skulle være innholdsprodusenter. Det gikk veldig bra og ble starten på et mye større prosjekt, og elevene gikk ut med de beste resultatene noensinne.

 

Digitalisering

Nybrottsarbeid baller ofte på seg. På begynnelsen av 2000-tallet var det ikke flust med digitale hjelpemidler, og Moen gikk i gang med et nytt prosjekt sammen med Rogaland og Hordaland fylkeskommune. Fra departementet fikk de 50 millioner kroner til å utvikle digitale læremidler fort videregående opplæring, noe som ble starten på Nasjonal digital læringsarena (NDLA). Moen satt som utviklingsleder for prosjektet i flere år, før han en dag bestemte seg for å gjøre noe helt annet.

– Jeg er først og fremst en utvikler. Jeg er ikke best på langsiktig gjennomføring og administrasjon. Når et prosjekt er i havn, må det skje noe nytt. Jeg fikk en forespørsel om å lede et utviklingsprosjekt med etableringen av et landbasert marint aquakulturanlegg på Eigerøy, og prosjekterte først et anlegg for settefiskproduksjon av torsk. Så kom finanskrisen i 2008, og mye gikk ut av ballongen. Torskeoppdrett – som da var under kraftig utvikling i Norge – brøt totalt sammen, og grunnlaget for å selge settefisken forsvant.

Etter et par år i Egersund Aqua, gikk Moen over til et nytt prosjekt. Denne gang handlet det om energi, der målet i utgangspunktet var å se på muligheten for å etablere et fagmiljø i samarbeid med næringslivet. Arbeidet resulterte blant annet i en søknad for opprettelse av en egen linje ved Dalane for vindteknikere.

 

Halvorsen

– Politikerne i Rogaland fylkeskommune lot seg ikke overtale, og dermed måtte vi gå rett til politikere på nasjonalt nivå. Dette var før valget i 2011, og vi hadde mye besøk av politikere til Dalane videregående. SV styrte den gang undervisningsdepartementet, og var positive. Selv innstillingen fra departementet var negativ, men først og fremt ved hjelp av Kristin Halvorsen fikk vi dette på plass

Utbyggingen av vindkraft var fortsatt på planleggingsstadiet, og møtte også den gang motstand – av ulike årsaker. Vindkraftverk ble utsatt, prisene på turbiner steg og kraftprisene gikk ned. Energiselskapene la planer til side og solgte prosjektene til Norsk Vind Energi – som senere har tjent gode penger.

Moen på sin side gikk over til en helt ny bransje, og ble overraskende for mange daglig leder i Egersund Betongteknikk, en stilling han satt i helt til han for to år siden ble spurt om å overta ledelsen av Energy Innovation, et senter som i dag er etablert på Langholmen i Egersund.

Foto: Henrik Moksnes/Bitmap

Posisjoner

– På dette tidspunkt hadde det allerede begynt å skje noe innenfor vindkraftutbygging. Byggingen var allerede i gang, og det kom til å bli konkurranse om å ta posisjoner. Vi etablerte et treningstårn og har startet sertifiserings- og treningsarbeidet som kreves for å jobbe i vind-bransjen eller med oppdrag i vindbransjen. Den andre delen av virksomheten innebærer flere innovasjonsprosjekt, blant annet knyttet til produksjon og smart bruk av strøm.

Ungdommen sier ja til vindkraft på land, meldte Stavanger Aftenblad før sommeren – samme dag som Fylkesmannen sa nei til planer om utbygging av 11 nye hytteområder tilsvarende 750 fotballbaner i Sauda. Blant de godt voksne har skepsisen til vindmøller på land blitt betydelig mer negativ det siste året. Mange peker på at naturområdene må vernes, andre er mer skeptisk til behovet for alternative energikilder.

 

Overrasket

– Hvordan forholder du deg til den kritikken?

– Denne debatten har man også hatt i andre land og den er kommet til Norge med full tyngde. Jeg er nok noe overrasket over at motstanden er blitt så stor, men synes vel også at noen har fått mye plass og at medier overdriver slik man ofte gjør når ting blir polarisert. Ser man på folkemeningen er man i Norge generelt positive til bygging av vindkraft, men ikke på bekostning av urørt natur. Det er der slaget står. Men det er mye manglende kunnskap ute og går. Mange vet ikke hvor mye vindkraft faktisk produserer. Når jeg forteller at Egersund vindkraft produserer mer enn dobbelt så mye som alle ni vannkraftverkene til Dalane Energi til sammen, blir folk veldig forundret. Det samme når jeg viser til at utbyggingen av vannkraftverket ved Åseral Nord, tilsvarer produksjonen av vindkraft fra tre vindturbiner og representerer et inngrep i naturen som er mye større. Men samtidig stusser også jeg over noen av de konsesjonene som er gitt, blant annet i Trøndelag.

– Er du blant dem som opplever kritikken som dobbeltmoral når den også kommer fra folk som kjører til fjells i helgene og til områder hvor stadig nye hyttefelt bygges ut?

– Ja, og det er et paradoks også at de som er mest notorisk motstander på nett, jobber i oljebransjen. En del av dem er også klimafornektere. Det er en pussig konstellasjon av motstandere, som tar mye plass.

 

Trapper ned

Det brede engasjementet har også ført til at han foran valget for åtte år siden ble rekruttert inn i politikken. De fire siste årene har han vært gruppeleder i Egersund Arbeiderparti. Han står fortsatt på listen, men velger å trappe ned det politiske arbeidet fra neste år.

– Det tar for mye tid. Jeg er gruppeleder, nestleder i partiet, sitter i formannskapet og kommunestyret – blant annet. Summen blir alt for mye. Jeg kommer til å stå på listen, men trekker meg som gruppeleder. Nå har jeg lyst til å gjøre en jobb med digitaliseringsprosjektet av boken og ny utgave.

– Tilbake til utgangspunktet?

– Det er det som er meningen…

Andre liknende nyheter

Større bosspann – mer energi

Da jeg vokste opp i Bergen på 1960-tallet, var bosspannene mye mindre. Vi hadde mindre, og vi kastet mindre. Kildesortering var ikke oppfunnet. Alt gi…

Bærekraft – god business

Det går en linje fra toppen av FN-bygningen på Manhattan til bunnlinjen på Forus eller Forsand. Uansett stor eller liten virksomhet: Integrert bærekra…

1,5 millioner kroner til uropatrulje

LO Rogaland og Næringsforeningen gikk tidligere i år sammen om å opprette en uroatrulje. Fylkesutvalget vedtok i dag å støtte prosjektet med 500.000 k…

© Næringsforeningen Sidekart Umbraco CMS Personvern og vilkår for bruk