UiS-strategi for en region i omstilling
Kronikk

UiS-strategi for en region i omstilling

Koronakrisen har fanget det meste av oppmerksomheten denne våren, også for oss ved UiS. Men parallelt med krisetiltak har vi også arbeidet med mer langsiktige oppgaver, ikke minst den nye UiS-strategien frem mot 2030.
05.juni 2020 Av Rune Dahl Fitjar, prorektor for innovasjon og samfunn, UIS

Det første fullstendige utkastet til ny strategi legges frem for styret 11. juni, og sendes deretter på høring med svarfrist 15. september. Nyhetssaker i regionale medier vitner om stort engasjement rundt UiS-strategien også fra omgivelsene, og vi ser frem til en spennende høringsrunde med mange gode innspill.

Grønn omstilling ligger an til å bli et gjennomgående faglig satsingsområde i den nye strategien. Vi vil bidra til å løse de store samfunnsutfordringene både globalt og regionalt. Menneskeskapte klimaendringer krever umiddelbare tiltak, også i Stavanger-regionen og ved UiS. Vi må kutte betydelig i utslipp av klimagasser, noe som vil kreve endringer i både produksjons- og forbruksmønster. UiS kan hjelpe her, med så vel teknologisk forskning på bl.a. renere energi som samfunnsvitenskapelig og humanistisk forskning på menneskelig atferd og på politiske tiltak.

Med en oljeavhengig økonomi, er regionen også sårbar for fallende etterspørsel etter olje og gass etter hvert som andre regioner kutter i sine utslipp. Vi er nødt til å utvikle nye næringer og til å omstille eksisterende næringer for å ha noe å leve av i fremtiden. Her kan UiS også spille en viktig rolle, gjennom forskning som gir ny kunnskap til nye og eksisterende næringer, og gjennom utdanninger som gjør studentene i stand til å arbeide i et næringsliv i endring. Omstillingen vil imidlertid innebære en noe annerledes rolle i regionen enn den vi har hatt til nå.

Tankene går fort til Silicon Valley og Stanford når vi diskuterer universiteter og utvikling av nye næringer. Stanford har utvilsomt vært viktig for utviklingen av både IT og bioteknologi som næringer i Silicon Valley. Stanfords modell bygger på investeringer i fremragende forskning kombinert med målrettet teknologioverføring gjennom at universitetet patenterer nye oppdagelser, lisensierer teknologi og oppretter nye selskaper som kan utvikle teknologien videre i et kommersielt marked.

 

Ulike roller

Modellen har inspirert universiteter verden over, og den ligger også til grunn for hvordan myndighetene måler norske universiteters bidrag til innovasjon. Men den er ikke nødvendigvis den mest relevante for andre regioner. Universiteter kan spille ulike roller i regional omstilling, avhengig av hvordan regionen omstiller seg. Dette pekte Richard Lester fra MIT på allerede i 2005 i et prosjekt hvor Rogalandsforskning ved Martin Gjelsvik og Petter Westnes var partner, og vi har nylig sett på det samme i et EU-prosjekt om universitetenes rolle i innovasjon og regional utvikling (RUNIN).

Det er svært sjelden at omstilling foregår ved at regioner utvikler helt nye næringer som en følge av banebrytende vitenskapelige gjennombrudd. De fleste som forsøker seg på dette, vil derfor feile. De fleste næringer er heller ikke som IT eller bioteknologi, som begge bygger sin konkurranseevne på tilgang til helt ny kunnskap og teknologi.

 

Kombinasjon

Vanligere er det at en region tiltrekker seg en næring som allerede finnes et annet sted i verden, for eksempel slik det var da oljenæringen kom til Stavanger-regionen. UiS kan ikke ta æren for dette – den må tilfalle en kombinasjon av politiske vedtak og nærhet til naturressursene. Men vi bidro til at regionen kunne delta mer aktivt i oljenæringen, med utvikling av utdanninger som satte regional ungdom i stand til å arbeide i næringen, og med tett samarbeid med selskapene i forsknings- og utviklingsprosjekter. Samtidig bidro oljenæringen betydelig til å bygge opp universitetet både gjennom finansiering, samarbeid og kunnskapsdeling.

Nye næringer vokser ofte også ut fra eksisterende næringer i regionen. Teknologi kan anvendes på nye områder, og kunnskap fra ulike næringer kan settes sammen for å skape noe nytt. Det vil være viktig for omstillingen i vår region at vi klarer å bruke kunnskapen fra olje- og gassnæringen til å utvikle nye næringer, gjerne i kombinasjon med kunnskap fra andre områder.

 

Knutepunkt

For å bidra i en slik omstilling, må universitetet snarere være et knutepunkt mellom eksisterende næringer i endring enn en kilde for helt nye næringer etter Stanford-modellen. Vi må samarbeide med bedrifter og myndigheter om nye problemstillinger. Vi må være en møteplass på tvers av næringer, hvor kunnskap kan smelte sammen og bli til noe nytt. Vi må gjennom våre globale nettverk være et lyttepunkt for internasjonal kunnskap som regionale aktører kan bruke. Vi må gi innspill til en forskningsbasert politikk som kan understøtte omstillingen. Vi må hjelpe borgere til å håndtere endring og mestre nye måter å gjøre ting på. Vi må bidra til en kritisk offentlighet som diskuterer positive og negative konsekvenser av omstillingen. Vi må utdanne studenter som er omstillingsdyktige og har kompetanse som kan brukes på flere områder. Vi må sette etablerte arbeidstakere i stand til å delta i nye næringer gjennom etterutdanning og livslang læring.

Dette er i stor grad ting vi allerede gjør, men som vil bli prioritert enda mer i tiden fremover. Omstilling er krevende og fordrer langsiktig arbeid. Hvis regionen skal lykkes, må vi samle krefter for en felles målrettet innsats. Derfor står grønn omstilling sentralt i forslaget til ny UiS-strategi.

 

 

Andre liknende nyheter

2022 kan bli et fantastisk år

Leverandørbedriftene har ingen grunn til å rømme fra den tradisjonelle olje- og gassbransjen. Men det kan være smart å se om det finnes nye muligheter…

Hjelper utenlandske arbeidere med å finne seg til rette i Norge

Verdens befolkning flytter mer på seg på grunn av jobb enn før, og Norge har behov for faglært arbeidskraft fra utlandet. Å integrere disse arbeiderne…

Kronikk: Krisetid er forandringstid 

Store kriser har det med å endre oss som mennesker og vårt syn på verden. Derfor er det ingen tvil om, at synet på arbeidsliv og arbeidsmarked vil vær…

© Næringsforeningen 2019-2021 Sidekart Personvern og vilkår for bruk
Umbraco CMS fra MarkedsPartner