Ulf Rosenberg oppsummerer energiområdet i statsbudsjettet

Det mest påfallende i statsbudsjettet er det kraftige fallet i olje- og gassinntektene. De siste årene har gjerne olje- og gass gitt rundt 250 milliarder kroner til staten.
I 2021 er forventningen «bare» 99 milliarder. Selv om fallet er stort, er det fortsatt nok til å dekke hele forsvarsbudsjettet pluss de statlige bevilgningene til forskning. Eller fem ganger så mye som man bruker til foreldrepenger – eller fem ganger bevilgningene til politiet.

Lav oljepris og gasspris fortsetter
I nasjonalbudsjettet legges det til grunn at oljeprisen vil øke fra et gjennomsnitt på 42 dollar per fat i år til 44 dollar per fat neste år. Altså 412 og 424 kroner per fat, med dollarkurs på 9,81. Finansdepartementet er blitt litt mer optimistisk, for oljeprisanslagene er 77 og 67 kroner høyere enn hva departementet la fram i revidert nasjonalbudsjett senest i mai.
Bakgrunnen for fallet i oljeprisen har de fleste fått med seg. Når verden «står stille» på grunn av koronatiltakene, samtidig som at Russland, Opec og USA kniver om markedsandeler og produserer mye, faller oljeprisen. Men lite påaktet er at også gassprisene har falt mye – både på grunn av koronaen, men også på grunn av stort tilbud i markedet; særlig LNG som handles globalt – i motsetningen til rørgass som har sine markeder. Norge er like avhengige av gassen som av oljen, ja gasseksporten har de siste årene faktisk vært større enn oljen.
Gassprisen i Europa falt markert i første halvår. Ifølge departementets oppsummering, må nedgangen må ses i sammenheng med lavere etterspørsel etter varer og tjenester i Europa som følge av smitteverntiltak og at mildt vær har bidratt til å redusere behovet for gass. Særlig er det industri- og kraftsektoren som «svikter».
For norsk gasseksport er det i Nasjonalbudsjettet lagt til grunn en gjennomsnittlig pris på 1,02 kroner per kubikkmeter i år og 1,47 kroner per kubikk neste år. Som for oljen er også dette dramatisk ned fra «gamle» nivåer; i 2018-2019 lå gassprisene på to-tre kroner per kubikk.
Vurderinger av den langsiktige utviklingen i energimarkedene kommer i Perspektivmeldingen som legges fram vinteren 2021.

Inntektene fra oljå – kraftig ned
Statens netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten beregnes til 87 milliarder kroner i 2020 og 99 milliarder kroner i 2021. Det er et redusert anslag sammenlignet med revidert statsbudsjett tidligere i år. Da anslo man at statens inntekter ville utgjøre cirka 100 milliarder kroner.
Uansett er dette kraftig ned fra nivået i 2018-2019 hvor netto kontantstrøm utgjorde rundt 250 milliarder kroner. Inntektene faller sammen med olje- og gassprisene.
Netto kontantstrøm kommer fra tre hovedkilder: Inntektene fra statens direkte eierandeler i olje- og gassfeltene (kalt SDØE, forvaltet av Petoro), pluss 78-prosentskatten fra oljeselskapene pluss utbytte fra Equinor.
Les mer om det hos enerWE (ekstern lenke)!

Investeringene holder seg – og så faller de
Investeringene i oljesektoren er selve motoren i industrien i Stavanger-regionen og på Sør- og Vestlandet. Petroleumsinvesteringene har økt de to siste årene, etter å ha falt i fire år på rad. For 2020 er investeringene i sektoren nå anslått til 185 milliarder kroner, noenlunde på samme nivå som i 2019. Til neste år det varsler selskapene en nedgang i investeringene og staten beregner investeringene i 2021 til 165 milliarder kroner.
Det store spørsmålet er hvilken effekt skattepakken som et stort flertall på Stortinget ble enige om å juni. Den omfatter prosjekter som blir vedtatt og plan levert til myndighetene innen utgangen av 2022. Bransjen har varslet flere store utbygginger, blant andre Noaka i Nordsjøen og Wisting i Barentshavet. Disse kan gi nærmere hundre tusen årsverk i prosjektfasen og over 100 milliarder kroner i investeringer. En rekke «mindre» prosjekter er kommet, blant annet Equinors Breidablikk, men det er ikke nok til å løfte investeringsnivået på norsk sokkel det neste året.
Et stort tema de neste ukene kan bli diskusjon om ilandføringsterminal for olje i Finnmark. Tina Bru sier at man i departementet ikke klarer «å regne det hjem». Bru framholder at terminalen verken er politisk, økonomisk eller juridisk løsbar. Negativ samfunnsmessig kostnad for prosjektet er beregnet til 3,6 milliarder kroner.
Les mer om saken på Frifagbevegelse.no (ekstern lenke)!

Prosjektene under utbygging – overskridelser
Overskridelsene og forsinkelsene på Martin Linge-prosjektet fortsetter. Njord Future er blitt koronautsatt, og med forsinkelse øker investeringene – samt at den gamle plattformene må utbedres mer enn forventet. Dette er de to «verstingene» når departementet oppsummerer pågående utbyggingsprosjekter på norsk sokkel.
Overskridelsene på Martin Linge, sammenlignet med planen, er på 96 prosent – altså knapt 30 milliarder kroner. Selvsagt er det en utfordring for industriens omdømme at prosjekter går på slike smeller, og det svekker lønnsomheten i det som skulle vært bidragsytere til fellesskap i tiår framover. Men med snevre rogalandsbriller: Den gode, lille nyheten oppi dette er at lokal industri tildeles mye av det ekstraarbeidet som må utføres.
Njord-overskridelsen anslås nå til 53 prosent, eller 8,5 milliarder kroner. Også dette betyr ekstra arbeid på Stord og i Haugesund.
Yme redevelopment sprekker med 26 prosent, eller 2,3 milliarder kroner.
Departementet er nøye med å påpeke at kostnadsoverslagene i plandokumentene alltid har et usikkerhetsspenn på pluss-minus 20 prosent. Og at erfaringsmessig ender de fleste utbyggingene innenfor dette usikkerhetsspennet. 16 av 22 prosjekter som nå er under utbygging eller har kommet i produksjon etter 1. august 2019, har kostnadsanslag som er innenfor usikkerhetsspennet.
Noe av fortredelighetene oppveies av at Johan Sverdrup-utbyggingen ble 24 prosent bedre og 32 milliarder kroner under det opprinnelige anslaget.
Les mer om overskridelsene hos E24 (ekstern lenke)!

Utslippene faller
CO2-utslippene fra oljevirksomheten er anslått redusert fra 13,4 millioner tonn CO2-ekvivalenter i 2020 til 9,7 i 2030. I anslagene har man tatt med besluttede og planlagte tiltak for utslippsreduksjoner på det ulike feltene. Mer kraft fra land er hovedårsaken til reduksjonen.
Les mer om klima- og energisakene hos Energi og klima (ekstern lenke)!

Kraftbeskatning – kontant avskrivning
Regjeringen vil åpne for at kraftselskap kan utgiftsføre investeringskostnader umiddelbart, og ikke over lang tid slik dagens regler er. Vannkraftnæringen har et stort behov for fornyelse og investeringer, og regjeringen mener den nye ordningen vil fremme oppgraderinger av kraftverk siden det vil tilføre selskapene betydelig likviditet når de investerer. Forslaget innebærer at selskapene fra og med 2021 kan utgiftsføre hele kostnaden for nye investeringer samme år som investeringen gjøres. Etter gjeldende regelverk skal investeringene utgiftsføres gjennom avskrivninger og friinntekt over en periode på inntil 67 år.
Under pressekonferansen på Lyse framholdt olje- og energiminister Tina Bru at halvparten av norsk vannkraftproduksjon har vært opprustet siste 20 årene, noe som har gitt fem nye TWh. Men at det ligger ytterligere seks til åtte TWh i potensialet for ytterligere opprustning.
Bakgrunnen er at kraftselskapene betaler en såkalt grunnrenteskatt på toppen av vanlig selskapsskatt på 22 prosent. Grunnrente er den ekstraordinære avkastningen man får på bruk av naturressurser, fellesskapets eiendom, slik som olje eller rennende vann. Derfor betaler man 37 prosent særskatt på toppen av vanlig selskapsskatt på 22 prosent, til sammen 59 prosent.
Kraftbransjen mener at Regjeringens forslag ikke løser det grunnleggende problemet, nemlig at ordinære overskudd fra de eksisterende kraftverkene belastes med ekstraordinært høy grunnrenteskatt. Det todelte skatteregimet som er foreslått vil ikke hjelpe for kraftverk som allerede er oppgradert. Energi Norge ber om en skjerming av normalavkastningen, sånn at når man betaler grunnrenteskatt, så betales den av det som den var tiltenkt - nemlig superprofitten, og ikke på all avkastning.
Som Eimund Nygaard i Lyse sier det: «Dermed vil det fortsatt bli slik at kommunene i Sør-Rogaland vil betale grunnrenteskatt til staten på et prosjekt som går med underskudd. Sånn kan vi ikke ha det.»
Les saken hos Nettavisen (ekstern lenke)!

Hydrogensatsing
Regjeringen foreslår å bevilge 100 millioner kroner til en forsterket hydrogensatsing i statsbudsjettet for 2021, med særlig vekt på å støtte utvikling og etablering av infrastruktur. Man ønsker å fokusere på knutepunkter og leverandørkjeder som legger til rette for bruk av hydrogen.
I vår bevilget regjeringen 120 millioner kroner til innovasjonsprosjekter der hydrogen har en sentral plass. Nå følges hydrogenstrategien opp med friske midler i budsjettet. Målet er å øke antall pilot- og demonstrasjonsprosjekter av hydrogen og hydrogenbaserte løsninger, etablere helhetlige verdikjeder for hydrogen, bruk av hydrogen innenfor nye områder og teknologiutvikling for å redusere produksjonskostnader.
Les Norsk Industri sin sak om hydrogensatzingen (ekstern lenke)!

Karbonfangst og lagring
Regjeringen foreslår å bevilge 2,7 milliarder kroner til arbeidet med CO2-håndtering i 2021. Det skal bidra til å utvikle teknologi for fangst, transport og lagring av CO2 og legge til rette for en kostnadseffektiv løsning for fullskala CO2-håndtering i Norge. Målet er også teknologiutvikling i et internasjonalt perspektiv. Regjeringen foreslår midler til forskning og utvikling, Teknologisenter Mongstad og Gassnova SF i tillegg til støtte til investering i Langskip.
21. september la regjeringen frem stortingsmeldingen «Langskip - fangst og lagring av CO₂», om demonstrasjonsprosjektet som man vil bevilge totalt 16,8 milliarder kroner til, av dette om lag 2,3 milliarder kroner i 2021.
«Langskip» framholdes som det største klimaprosjektet i norsk industri noensinne og at Norge nå står i spissen for å utvikle en teknologi verden er helt avhengig av.
Les Aftenbladets sak her (ekstern lenke)!

Nysnø – økning
Regjeringen styrker Nysnø Klimainvesteringer med ytterligere 700 millioner kroner i 2021.
Nysnø er hittil tilført 1725 millioner kroner, og med ytterligere 700 millioner kroner i 2021 vil forvaltningskapitalen øke til 2425 millioner kroner.
Les regjeringens melding om Nysnø (ekstern lenke)!