– At det kommer inn en del nye ansikter og frontfigurer, er medvirkende til dette. Da er det også lettere å tenke seg at noen kort kan legges på nytt, sier Hetland som tror på større interesse, mer entusiasme og friskere debatter enn på mange år foran høstens lokalvalg.
Det betyr ikke nødvendigvis at uenigheten mellom en rød og en blå blokk i Stavanger er spesielt store – eller har blitt større - slik også Rosenkildens undersøkelse viser. Partiene i bystyret ofte enige, og i mer enn åtte av ti saker voterer Arbeiderpartiet og Høyre likt når beslutninger tas i bystyret eller formannskapet.
– Undersøkelser fra Stortinget viste noen år tilbake at Arbeiderpartiet og Høyre på Stortinget stemte sammen i over 60 prosent av sakene. Jo lenger opp man kommer i systemet, desto større er konfliktlinjene. Jeg vil tro at Stavanger plasserer seg der man kan forvente. I tillegg har det i Stavanger også vært en tradisjon for samarbeid mellom Høyre og Arbeiderpartiet, sier Hetland.
LES OGSÅ: Dette mener de om næringspolitikk og I tre av fire saker er blokkene enige
Behov for uenighet
Han mener dynamikken i enhver valgkamp tilsier at politikere har behov for å fremstille uenighetene større enn de reelt sett er.
– Man legger vekt på det som skiller partiene. Samtidig har velgerne også et behov for å vite hva forskjellene faktisk består i, og media dyrker også konfliktene. Dermed blir resultatet et skjevt bilde av hvordan politikken til daglig arter seg. Men det er bare slik det er.
– Hvor ligger egentlig de store forskjellene?
– Privatisering og konkurranseutsetting er én sak. Det kan også være at en rød blokk vil stille større krav til private utbyggere, men der er jeg litt i tvil. Jeg tror også at det er ulike oppfatninger i arbeidslivsspørsmål og at miljø- og klimapolitikken representerer en forskjell, men heller ikke her er forskjellene dramatiske.
Under press
Hetland mener den tydelige markeringen av en rød og blå blokk foran høstens valg må sees i sammenheng med hva som skjer på venstresiden – både i Stavanger og i andre byer.
– Arbeiderpartiet er under press fra de mindre partiene til venstre for seg som vokser på meningsmålingene. Det gjør at Arbeiderpartiet må fremstå som mer radikale.
– Er det mer unaturlig at man etter valget får et samarbeid mellom Arbeiderpartiet og Høyre, enn at man får en blå og rød blokk i Stavanger?
– Jeg tror dette henger sammen med hva slags parti Ap vil være, hva som vil være øverst på dagsorden og hvilke saker som oppfattes som viktige. Dersom kampen mot forskjeller, privatisering og liknende typer saker står sentralt, vil Ap gå mot venstre. I disse sakene er de andre partiene på venstresiden veldig tydelige, sier Hetland.
Mindre forskjeller
Han viser til at politisk er forskjellene mindre mellom Høyre og AP i Stavanger enn Ap og Frp i Sandnes. Limet i samarbeidet mellom Ap og Frp i Sandnes har i første rekke vært en sterk lokalpatriotisme – og der et viktig motiv for samarbeidet i sin tid også var å bryte Høyres mangeårige maktmonopol.
– Høyre er egentlig et sentrumsparti i Stavanger, og Ap heller ikke spesialt radikalt. Men politikk handler også om å vise forskjeller og Ap har nok hatt en følelse av at de har utslettet seg selv langt på vei gjennom det omfattende samarbeidet man har hatt med Høyre i Stavanger. Det ligger bak ønsket om å fremstå som et opposisjonsparti. Nå legges også mange kort på nytt, gjennom nye ordførerkandidater, sentrale politikere som gir seg og en ny dagsorden. Da kan det være at sjansen er større enn før til å utfordre høyresiden i byen.
Regionalt samarbeid
Kommunereformen har vært medvirkende til at klimaet mellom Stavanger og Sandnes er blir surt, mener Hetland. Det har gått prestisje i dette, og spesielt fra Sandnes sin side har man hatt behov for å vise at man ikke vil la seg diktere.
– Men det spørsmålet er ryddet av veien. Også konflikten knyttet til bymiljøpakken må finne en løsning. Jeg tror at det er såpass mye fornuft i politikerne i denne regionen at man ser at man ikke kan kjøre et konfliktløp i det uendelige. Det vil vi alle tape på.
Hvilken rolle fylket vil og kan spille, er et annet moment.
– En ny regionstruktur skal egentlig gi fylket en viktigere posisjon, og spørsmålet er hvordan de store bykommunene vil akseptere det. Ideelt sett kunne en ønsket seg at fylket kunne opptrådt som en oppmann om konfliktene ble for mange.
