– Vi er klare når britene er klare

Norge signerte nå i januar en avtale med Storbritannia om deres uttreden av EØS som en konsekvens av at Storbritannia går ut av EU. Avtalen sikrer opparbeidede rettigheter for norske og britiske borgere i våre to land. Selv om Storbritannia går ut av EU ved midnatt 31. januar, blir det med andre ord ingen endringer i forholdet mellom våre to land før overgangsperioden er over. Perioden varer til 31. desember 2020. Men når overgangsperioden avsluttes, etter alle solemerker 31. desember, er det svært mye som er usikkert. Avtalen som er signert, sikrer at norske borgere som har opparbeidede rettigheter i Storbritannia vil beholde disse, også etter overgangsperiodens utløp. Det samme vil gjelde for britiske borgere i EØS/EFTA-landene, inkludert i Norge. Men fra neste år må vi ha på plass en ny handelsavtale. Alternativt er det WTO-avtalen som vil gjelde, med de begrensningene det vil innebære.

– Det er en gjensidig vilje mellom Norge og Storbritannia om å komme i gang med forhandlingene. Vi er klare, og har kontroll på det vi kan ha kontroll på, understreket utenriksministeren.

Hun er imidlertid usikker på hvor stor kapasitet britene har til å håndtere mange samtidige forhandlinger, når de nå skal forhandle alene utenfor EU for aller første gang på 47 år. Hun tror også at den siden som omhandler fri flyt av personer og tjenester vil være det mest krevende.

– Mye av grunnlaget for Brexit er jo at de ikke vil ha fri flyt av personer, så det blir nok en av de tøffeste nøttene som må knekkes. Utgangspunktet for forhandlingene er også annerledes enn det vi har vært vandt med. Normalt er spørsmålet hvordan vi kan integrerer et annet land tettere med oss økonomisk. Nå er det jo et ønske om å skille mer ut, sa ministeren.

Nå skal altså nye avtaler på plass i løpet av innværende år, avtaler som det normalt tar en årrekke å få på plass. En mulighet er imidlertid at Storbritannia søker EU om en forlengelse av overgangsperioden. Det vil da gjelde for to nye år.

– Men jeg tror ikke det kommer til å skje. For det første ser det ut som om britene vil bruke tidsnød som et forhandlingskort. Jeg tror samtidig at den politiske kostnaden vil ramme dem hardt om det blir en forlengelse. Samtidig kan ting endre seg under veis, sa Eriksen Søreide.

Når det gjelder nordmenns mulighet til å bo, studere og arbeide i Storbritannia, og omvendt, har hun tro på at det fra britenes side fort kan ende opp med et gradert system.

– De står fritt til å diskriminere de landene de ønsker. Min oppfatning er at de ønsker arbeidskraft og studenter fra mange land i Europa, men ikke alle. Vi har 4.000 studenter i Storbritannia. De betaler godt for seg, og de vil nok fortsatt være sterkt ønsket, mener utenriksministeren.

Hun oppfordrer alle berørte bedrifter om å holde seg oppdatert på regjeringen.no om utviklingen i forhandlingene. Det blir utvilsomt et spennende og viktig år for mange eksportbedrifter og andre i vår region – når vårt forhold til vår viktigste handelspartner skal defineres på ny.