Vi må alle bli mer internasjonale
Kronikk

Vi må alle bli mer internasjonale

Når Equinor går på svimlende tap i USA, kommer røster til orde som mener at Equinor burde konsentrere seg om Norge og selge ut sin internasjonale virksomhet. Det er ingen grunn til å bortforklare eller bagatellisere Equinor sine feilslåtte investeringer, samt manglende evne til å kontrollere kostnader. Men å bruke dette som argument for at Equinor skal selge ut internasjonal virksomhet, blir helt feil. Vi må alle bli mer internasjonale for å ha en fremtid.
24.juni 2020 Håkon Skretting, direktør, Norwegian Energy Partners med ansvar for Arktis, Canada, USA, Mexico, Russland og Kazakhstan

Norge er et lite land i verden. Det er kun lokale entreprenør og servicebedrifter som yter ulike tjenester til folk innen et begrenset geografisk område, som kan la være å se etter et marked større enn det norske. For å ta Equinor først: Equinor er nødt til å ta lærdom av sine feil og unngå å gjøre tilsvarende igjen. Det er ingen alternativer. Men norsk sokkel er moden. En må regne med at olje- og gassvirksomheten vil avta i løpet av de neste 20 til 30 årene. Et bare norsk Equinor vil måtte redusere sin virksomhet innen olje og gass. Fint sier miljøfundamentalistene: «Vi må slutte å produsere olje og gass». «Equinor må konsentere seg om offshore vind». Men hvor da? Norge er som kjent stort sett selvforsynt med elektrisk vannkraft, samt etterhvert omdiskuterte vindparker på land. Hvor mye offshore vind trenger vi egentlig i fremtiden, selv om vi skulle ha som mål å elektrifisere all transport. Er det i tilfelle dette markedet som Equinor skal være begrenset av? For de som ikke fått det med seg, har all Equinor sin satsing på offshore vind vært utenfor Norge, med et lite unntak for å elektrifisere Tampen. Dette hadde ikke vært lønnsomt for Equinor uten subsidier. Da er det isolert sett heller ikke lønnsomt for Norge. Elektriske kabler mellom Norge og andre land er vel og bra for å handle kraftoverskudd. Vannkraft kan lett reguleres og vi kan derfor kjøpe billig og selge dyrt. Fantastisk. Men elektrisitet er i utgangspunktet et produkt som bør være kortreist. Tap i overføringsnettet er proporsjonalt med avstanden elektrisitet fraktes. Strøm fra vind er bra, men kan aldri bli det eksportproduktet som olje og gass representerer. Er forbrukeren utenfor Norge, vil vindparker onshore og offshore bygges der. Norske bedrifter må ut for å vinne kontrakter.

 

Et lokomotiv for norsk industri

Vi må ha et Equinor som er et lokomitiv for norsk industri utenfor Norge. Et Equinor som benytter seg av, og har fordel av en nær tilknytting til en kompetent norsk leverandørindustri. Bare for å ta ett eksempel: På Ullandhaug ble det opprettet et nasjonalt senter for økt oljeutvinning. Dette er et samarbeid mellom UiS og Norce, med Equinor som en av sponsorene. Da Equinor for et par år siden kjøpte andeler av oljefeltet Roncador fra Petrobras i Brasil, mente både Equinor og Petrobras at dette var en vinn-vinn-situasjon. Anvendelse av Equinor sin kompetanse innen økt utvinning, vil etter all forventning føre til at feltet øker betraktelig i verdi til fordel for begge parter. Det er en god strategi for Norge som nasjon å bygge opp kunnskap, teknologi og erfaring hjemme, for så å selge ute.
Nå er det ikke slik at Equinor favoriserer norsk industri. Andre lands energiselskaper er nok nesten uten unntak flinkere til det. Likevel så er det ikke få norske bedrifter som i første omgang satser internasjonalt der Equinor satser. Det dokumenterer en forventning, men kanskje også den erfaringen at det er lettere å få det til der Equinor er operatør – enn andre steder. Fordelen Equinor har med å kjøpe norsk er at de vet hva de får.

 

Offshore vind

Inntil nå har Equinor vært et olje- og gasselskap ute som hjemme. Men med de oppkjøp av lisenser som er gjort, vil Equinor i fremtiden bli en betydelig kunde innen offshore vind.
Blandt annet som følge av Covid-19, er vi inne i en periode med lave oljepriser og kutt i investeringene. Det går hardt ut over leverandørindustrien. Mange blir permitterte og andre oppsagte fra sine stillinger. Det er ikke vanskelig å se at de som har en fot i flere markeder, står stødigere. Det er de store internasjonale operatørene som kutter mest i sine budsjetter. Nasjonale oljeselskaper er langt mer politisk styrt enn cashflow styrt. Derfor fortsetter investeringene i større grad i midtøsten og land som Russland, Kina, Mexico og Brasil, enn det vi ser i en del andre land, inklusiv Norge.
Krisen vi er inne i savner sidestykke i vår tid. Men det er håp. Flere og flere land åpner opp. Dermed vil også etterpørsel etter både varer og tjenester øke. Jeg deltok nylig på et webinart arrangert av DNB. Det ble blandt annet vist til at oljeforbruket allerede er i vekst igjen, og at en sannsynligvis vil komme opp på et nivå i slutten av året på bare minus fire millioner fat per dag i forhold til januar. Kineserne har flere biler på veien nå enn før koronakrisen. Folk flykter fra offentlige transportmidler og inn i sine biler. Og i Kina, som i de fleste andre land, er det bensinbiler som gjelder. Oljeetterspørselen forventes å stige ytterligere i 2021, samt at vi i 2022 vil se den største oljeetterspørselen noensinne. «Peak oil» er med andre ord etter all sansynlighet stadig foran oss. Det som da kommer til skje er forutbestemt. Vi har sett det noen ganger før. Kutt i oljeinveseringer en periode, fører til manglende produksjonskapasitet i neste omgang med økende priser og nye muligheter for leverandørindustrien til å gjøre brukbare marginer. Men det gjelder å ha riktige produkter, et godt markedsapparat samt å ha tatt vare på kompetanse og kapasitet til å kunne levere.

 

Bygger ikke relasjoner på nett

Når vi igjen kan ut å fly til markeder utenfor Norge, må vi gjøre det. Koronakrisen har lært oss å sette opp møter på Teams og webinarer på Zoom. Dette er vel og bra. En kan formidle informasjon over nett, men en bygger ikke realsjoner med folk over nett. En kan til nød vedlikeholde eksisterende relasjoner en stund. For noen år siden deltok jeg på et todagers kurs for forretningskultur som ble holdt av et hollansk selskap. Veldig interessant og lærerikt. En viktig ting jeg lærte, er at det er vi i Norge og til dels Scandinavia som er annerledes. I alle andre land er relasjoner til folk mer viktig enn i Norge. I noen land er det veldig mye viktigere. Relasjoner og nettverk er det viktigste. For å sitere et kinsesisk utsagn: Først må vi bli kjent – så må vi bli venner – så kan vi diskutere forretning. Dette har ingenting med korrupsjon å gjøre, som mange kanskje vil tenke. Det handler kun om å bygge den tilliten du trenger for å være en aktuell leverandør. Derfor må vi nordmenn, som ikke helt skjønner relasjonenes betyning, ikke falle for fristelsen til å tro at alt kan skje over nettet i fremtiden. Og for å avslutte med Equinor: Equinor selger i et internasjonalt marked. De må også bygge relasjoner til sine kunder for å lykkes i markedet.

 

Andre liknende nyheter

Offentlig sektor som innovasjonsmotor

Hvert år kjøper det offentlige inn varer og tjenester for nærmere 600 millarder kroner. Å bruke en større andel av disse milliardene til å etterspørre…

Smir så lenge stålet varmer

Han trives minst like godt i produksjonshallen som bak tegnebrettet på kontoret, og karakteriserer sine ansatte som venner. Svein Westlund Kristiansen…

Dårlig ledelse?

En tredjedel av norske medarbeidere sier at de har ledere som er så dårlige, at disse står i veien for at medarbeiderne kan gjøre en god jobb. Men, er…

© Næringsforeningen 2019-2021 Sidekart Personvern og vilkår for bruk
Umbraco CMS fra MarkedsPartner