– Vi skilte oss ut fra de andre 
– Det var en tabbe av det tidlige bystyret å si nei til områderegulering, sier Mimir Kristjansson 

– Vi skilte oss ut fra de andre 

Mimir Kristjansson opplevde et stort folkelig engasjement mot utbyggingsplanene i Paradis. Han mener Paradis-saken er en bekreftelse på at innbyggernes behov lenge har levd i skyggen av utbyggeres interesser.
03.desember 2019 Av Ståle Frafjord

Han opplever også at sentrumsplanen - som i vår ble enstemmig vedtatt av det forrige bystyret etter sju års arbeid - er for lite detaljert.
– Det var en tabbe av det tidlige bystyret å si nei til områderegulering. Den tabben skal vi gjøre om på nå, sier Kristjansson.
Det forrige bystyret fjernet kravet om områdeplan for blant annet Paradis etter forslag fra  nåværende ordfører fra Arbeiderpartiet, Kari Nessa Nordtun, i forkant av at sentrumsplanen ble vedtatt.

Da Mimir Kristjansson kom til Stavanger i slutten av januar for å bli ordførerkanditat for Rødt, visste han ingenting om Paradis-prosjektet. Kampen for å kaste Høyre ut av ordførerstolen, og behovet for å gjøre noe med økonomiske forskjeller og barnefattigdom var de viktigste sakene den nye toppkandidaten la vekt på i de første intervjuene. Likevel ble mobiliseringen mot det han selv karakteriserte som ”Røkke-planene” i begynnelsen av april, en hovedsak for partiet i valgkampen. Selv produserte han etter hvert flere kronikker om temaet, og gjentok budskapet på sosiale medier, debatter og taler.

Les også: Operasjon Paradis

 

– Slike ting følger ikke alltid en forhåndstenkt plan. Vi hadde nok gjennom hele valgkampen dårlig samvittighet for at vi ikke brukte mer tid på forskjellsbudskapet.  Men fordi vi egentlig mente nesten det samme som AP og SV, ble det mer interessant for media å snakke med dem om det. I Paradis-saken ble situasjonen at vi skilte oss ut fra de andre partiene.  

– Hvorfor mobilisering? 

– Mobilisering er et stammespråk i Rødt. Det var en politisk sak der vi mente det var mulig å oppnå noe, hvor vi opplevde vi hadde mange folk med oss og en sak som var viktig for byen.  

 – Hvorfor mente dere at partiet hadde mange folk med seg? 

–  Det har noe med hvem man møter på stand og på gaten. Jeg opplevde et folkelig engasjement, noe også valgresultatet et eksempel på.  

 

Fyr i teltet 

Da våren nærmet seg for alvor dro Mimir Kristjansson på et seks ukers kjendisfarm-opptak med TV2, og cruisedebatten preget sommeren. Så ble det ny fyr i Paradis-teltet. Rødt legger sin valgkampåpning i Paradis, det blir debatter og folkemøter.  

– Paradis ble en av to hovedsaker for oss. Det er litt tilfeldig. Hadde noen sagt til meg i forkant at jeg skulle bli den fremste forkjemperen mot Paradis-planene og cruisetrafikken, ville jeg ledd av det. 

– Hvor mye ble du påvirket av folk rundt deg? 

– Selvfølgelig blir man påvirket, men om man snakker om påvirkning må man også ta med den enorme påvirkningen som er utført av dem som vil bygge ut i Paradis. Første gang jeg tenkte gjennom saken var da utbyggerne presenterte planene for meg samme dag jeg kom til byen foran nominasjonsmøtet. Jeg har hatt flere møter med Base, ett med BaneNor og et med en representant fra Aker-systemet. At utbyggere ønsker å presentere sine planer for politikere, er fair. Men i et påvirkningsarbeid har det kommet ti ganger mer fra den kanten enn noen annen. 

– Tenker du da overfor byens befolkning? 

– Nei, da tenker jeg mot meg selv. 

Innbyggernes behov 
Retorikken har vært at det er innbyggernes, ikke utbyggernes behov som skal stå i sentrum. Medvirkningsprosessen har ikke vært god nok, og ”det synes som om mange i lokalmiljøet er enige med oss i det”, var budskapet fra Rødt. 

– Dette handler først og fremst om hvem som skal legge premissene for byutviklingen. Stavanger har hatt en utbyggerstyrt utvikling, der utbyggerne har lagt premissene for prosessen. I Paradis-saken har utbyggerne kommet med et ferdig alternativ som politikerne skal si ja eller nei til. Området som helhet blir styrt av om en sier ja eller nei til den konkrete utbyggingen. Alt det andre tilpasses rundt det. Derfor ønsker vi en områderegulering. 

– Er det unaturlig at en eier av en tomt selv legger frem et forslag for en utbygging? 

–  Her snakker vi om en hel bydel. Jeg er helt sikker på at Base og utbyggerne har overoppfylt alle formelle krav til innbyggermedvirkning. Men det er når tegningene kommer at medvirkningsprosessen starter. Før det er det få som har noen mening. Jeg mener det har vært behov for en områderegulering her hele tiden – slik som administrasjonen først ønsket. Også at sentrumsplanen er for lite detaljert. Det var en tabbe av det tidlige bystyret å si nei til områderegulering. Den tabben skal vi gjøre om på nå. 

 

Virkemidlene 

”Røkke er en megaloman”, ”mastodonten i Paradis”, ”et gigantisk kontorbygg”, ”kaste slangen ut av Paradis”, ”Akers fokkings BP”, ”Røkke-planene”, ”galematisasprosjektet” er  noen av de uttrykkene Mimir Kristjansson har brukt i forbindelse med Paradis-debatten. 

– Jeg bruker generelt en spissformulert og polariserende retorikk. 

– Har du noen gang snakket med ansatte i Aker om hva de ønsker med dette prosjektet? 

– Nei, det har jeg ikke. 

– Ville ikke det vært relevant når du er opptatt av innbyggerengasjement og svært mange innbyggere i byen jobber i bedriften? 

– Jo, selvfølgelig. Jeg kunne og burde nok pratet med dem. Jeg har ingen god forklaring. 

– Du velger i stedet å bruke en retorikk knyttet til utrykk som slangen, mastodont, Røkkeplaner? 

Personifiseringen av Røkke handler om han har vært involvert i et liknende prosjekt på Fornebu. Jeg har gjentatt, og ingen tror på det – i alle fall ikke ansatte i Næringsforeningen – at jeg ikke har noe i mot AkerBP, og har sagt at de skal få bygge et nytt bygg på Jåttå og gjerne også i Paradis dersom de kan dele bygget sitt i tre. Uttrykket slangen er ingen konkret person, aktør eller firma. Da tolker man det veldig langt. 

Sentrumsplanen 
Mimir Kristjansson er for fortetting og sentrumsnære arbeidsplasser, men mener sentrumsplanen er lite konkret og åpen for fortolkning. 

Dette handler også om hvilke næringer Stavanger skal satse på og hvilke områder man har tilrettelagt for allerede, noe som taler for en nøyere gjennomgang av Paradis-området. Er målet å bygge et nytt Jåttå, med leietakere som skal hentes fra Jåttå, som igjen må hente nye fra Forus? Det er et begrenset marked for utleie av kontorarbeidsplasser. Jeg mener sentrumsplanen ikke gir tydelige nok føringer på hva slags område Paradis skal bli. 

– Er du redd for at den usikkerheten mange mener denne saken har skapt, kan medføre at Stavanger blir mindre interessant i forhold til andre byer eller steder? 

– Det må i første rekke utbyggerne svare for selv. Base og Alfred Ydstebø har siden november i fjor visst at det var politiske konflikter knyttet til dette området. Da kunne man tatt en fot i bakken og sett hva valgresultatet brakte, og se om det fortsatt var grunnlag for å lage disse planene. Går man inn i et politisk minefelt, må man ta høyde for at det kan skje endringer. I Bærum sa Høyre nei til Akers planer for et 200 meter høyt tårn på Fornebu som man først sa ja til, med den følge at Aker trakk seg ut. Stavanger står ikke i en særstilling hva angår vanskelige byutviklingsdebatter. 

 

 

Andre liknende nyheter

Større bosspann – mer energi

Da jeg vokste opp i Bergen på 1960-tallet, var bosspannene mye mindre. Vi hadde mindre, og vi kastet mindre. Kildesortering var ikke oppfunnet. Alt gi…

Bærekraft – god business

Det går en linje fra toppen av FN-bygningen på Manhattan til bunnlinjen på Forus eller Forsand. Uansett stor eller liten virksomhet: Integrert bærekra…

1,5 millioner kroner til uropatrulje

LO Rogaland og Næringsforeningen gikk tidligere i år sammen om å opprette en uroatrulje. Fylkesutvalget vedtok i dag å støtte prosjektet med 500.000 k…

© Næringsforeningen 2019-2019 Sidekart Personvern og vilkår for bruk
Umbraco CMS fra MarkedsPartner