– Vi trenger langt mer

Bedriften har investert i elbiler til transporten, bakerovnene har fått kortere brukstid, varmen i lokalene er redusert, alle lamper har fått led-lys og til vinteren må bakere og konditorer belage seg på å holde varmen med langt mer enn den tradisjonelle t-skjorten.

– Det går greit på sommeren, men på vinteren må vi gå i jakke, sier daglig leder Trygve Ottesen.

Han er bekymret, og det har han også god grunn til. At han ikke er den eneste, er liten trøst. Mange bedrifter er i samme situasjon. Av Næringsforeningens totalt 2000 medlemmer, er 60 prosent av bedriftene på mellom én og 15 ansatte.

– I august i fjor brukte vi 40.000 KWh, og hadde en strømregning på cirka 40.000 kroner. I 2022 har vi spart på strømmen, og i august i år hadde vi redusert strømforbruket til 26.000 KWh. Likevel fikk vi en strømregning på 146.000 kroner.

Trekker i begge ender
Vaaland Dampbakeri er en familiebedrift med røtter tilbake til 1913. I likhet med svært mange andre små og mellomstore bedrifter har marginene har aldri vært store, og står heller ikke i forhold til den innsatsen og de timene som legges ned i bedriften.

– Vi er et lite bakeri. Vi selger kransekakestenger, boller og skoleboller. For oss er en ekstra utgift på over 100.000 kroner bare i strøm et vanvittig stort beløp på bare en måned.

– Er det kunden som må betale dette?

– Nei, vi har holdt igjen lenge. Vi la på prisene noe i sommer, men vi kan ikke ta alt på økte priser og forvente at kundene skal betale for dette. De har også økte strømpriser. Vi er i den situasjonen at samtidig med at det er langt dyrere for oss å produsere varer, har også kundene mindre betalingsevne. De har sine egne problemer knyttet til høyere priser og økt rente. Det trekker i begge ender.

Små marginer
Når Vaaland Dampbakeri må bruke 140.000 kroner på strøm kun for å produsere bakervarer i en sommermåned som august, utgjør det alene fem prosent av utgiftene. Det er mye for flere enn bakeribedriften med røtter på Våland i Stavanger.

En rekke bedrifter innenfor ulike bransjer opererer i dag med driftsmarginer på mellom 0-3 prosent. Strømutgiftene alene er nok til å snu et lite overskudd til et større underskudd. Det viser også strømundersøkelsen Rosenkilden har foretatt blant sine medlemsbedrifter. Det går kanskje i et unntaksår, men ikke på sikt.

­– Vi er et samfunn som på mange måter er bygd opp på rimelig strøm. I motsetning til i mange andre land, er alt av maskiner vi har og bruker basert på strøm. Når bedrifter får strømregninger på en måned som nesten tilsvarer hele fjoråret, henger det ikke på greip. For små bedrifter som oss – som ikke har mye penger i bunn uansett – så går det rett og slett ikke. Dersom dette vedvarer over år, kan vi ikke fortsette driften. Så enkelt er det. Det vil gjelde for hele bakerbransjen.

For lite
Legger man regjeringens forslag til strømstøtte for bedrifter til grunn, vil Vaaland Dampbakeri få dekket 25 prosent av det som overstiger en strømpris på 70 øre per KW – frem til jul.

– Der er for lite. For oss vil det bety cirka 27.000 kroner i avslag på augustregningen på 146 000 kroner. Ordningen har heller ingen tilbakevirkende kraft. Det kommer for sent og den varer for kort. Jeg forventer at Stortinget justerer dette forslaget. De må ha lengre perspektiv enn frem til årsskiftet. 

Selv hadde Trygve Ottesen ingen store forventninger til det forslaget til strømstøtte som regjeringen presenterte i midten av september.

– Det vi hadde trengt var en kompensasjon for de ekstra strømutgiftene vi har hatt, samt en direkte støtteordning. En låneordning vil ikke hjelpe. Vi kan låne penger for å gjøre investeringer, men ikke for å sikre den daglige driften gjennom å betale regningene våre. Det viktigste er at vi har en klar vei fremover som viser hvordan vi kommer ut av dette enten gjennom en makspris eller en bedre støtteordning. De pengene vi har brukt, er jo forsvunnet allerede.

Spart

– Dere har klart å spare en del strøm i produksjonen, hvordan er det mulig for en bakeribedrift?

– Noe skyldes at ovnene skrues på senere og vi har redusert varmen i lokalene. Det går greit på sommeren, men på vinteren må vi gå i jakke. Det ingen bedrifter jeg kjenner som ikke allerede har gjort tiltak for å redusere strømbruken. Mer kan helt sikkert gjøres, men jeg tror det blir småtterier og vår bransje er ikke i posisjon til å bruke penger nå for å få økt støtte senere. Hvor raskt kan man egentlig kartlegge og gi enøk-støtte til 20.000 bedrifter, og må vi søke i etterkant?

Selv inngår Trygve Ottesen som en av fire bakere i bedriften. I tillegg sysselsetter Vaaland Dampbakeri i produksjoner tre konditorer og en lærling, to sjåfører og en på kontoret, samt hel- og deltidsansatte i sine utsalg. Totalt dreier det seg om 20 årsverk. Våland Dampbakeri er en av femti bakeribedrifter i Rogaland. Bedriften har i dag kaféer både i Muségata, Tvedtsenteret, Hillevåg, Prostebakken og Østervåg.

Tre prosent
En rapport fra Emendor Advisors – som samler inn finansiell informasjon fra aktørene i dagligvarebransjen i Norge – viste at bransjen samlet omsatte for 321 milliarder kroner i 2019. Lønnsomheten er imidlertid svært konsentrert. Fem store aktører sto for to tredeler av bransjens samlede driftsresultat
Rapporten slår også fast at små leverandører er mindre lønnsomme enn de store. De store bedriftene opprettholder sin driftsmargin, noe som innebærer at det er små og mellomstore leverandørers svekkede lønnsomhet som har forårsaket en negativ utvikling i total leverandørlønnsomhet. De er også mest sårbare for utforutsatte driftsutgifter som økte strømpriser. For de minste bedriftene lå lønnsomheten i 2019 på i overkant av tre prosent, for de mellomstore i underkant av seks prosent og de største på over 7,5 prosent.