Bygger «energihus» i Innovasjonspark Stavanger

Det 10. bygget i Innovasjonspark Stavanger dokumenterer oppnåelse på 11 av FNs bærekraftsmål, og leverer på miljøstandard som knapt er brukt før.

Energihuset er tegnet av arkitektene Helen&Hard, og skal altså bli Norges mest innovative bygg. Ikke bare fordi utbygger leverer flere nyskapende enkeltløsninger, men aller mest på grunn av helheten. Hvordan huset bygges, materialvalg, bruken av bygget i generasjonsperspektiv og hvordan mennesker samhandler med bygget og med hverandre, er en unik måte å tenke velvære og miljø inn i et bygg. Det er ikke gjort før. Byggestandarden følger sertifiseringen til Breeam outstanding. Det finnes 5-6 slike bygg i Norge i dag. Utbygger går også for topp score, såkalt «Platinum» nivå, for den nye Well-standarden. Ingen andre norske bygg leverer og dokumenterer på de kravene. Well-standarden handler om menneskets bruk av bygninger; altså livet på innsiden. Nyttig da å vite at vi tilbringer 90 prosent av tiden vår innendørs, og at det er bevist at produktivitet, optimisme og velvære påvirkes av materialvalg, estetikk, lys, lyd og lukt.

– Hvorfor gjør vi dette? Den største vinneren er klima. Et bygg for Greta Thunberg-generasjonen, sier Rune Augenstein, direktør for innovasjon og teknologi i Smedvig.

Det verdifulle bygget

Her legger både Smedvig som utbygger og innovasjonsparken som utleier listen på aller, aller øverste hylle; så høyt som ingen andre har lagt standardlisten tidligere.

– Smedvig sin visjon er «å sette standard», og her gjør vi det ved å reise et bærekraftig bygg som leverer på samspillet mellom bygg og brukere, sier Cecilie W. Melbye, daglig leder i Innovasjonspark Stavanger.

– Formelen for innovasjon ser jeg slik: innovasjon = nyskaping + kommersialisering. Det nyskapende må ha verdi for leietaker, hvis ikke er det ingen suksessfull innovasjon. Så hvem gir Energibygget verdi til? Utbygger som får avkastning på investeringene. Leietakere som får et bygg som i alle detaljer skal gi velvære-verdi og dermed økt produktivitet, bedre helse og lavere driftskostnader, men størst verdi gir bygget til klima. Greta Thunberg-generasjonen får et bygg med karbonfotavtrykk på null, innleder Rune Augenstein.

Gjennomdokumentert

Bygget skal reises på marken mellom Måltidets hus og Arkivenes hus. Det er på 13.000 m2 og rommer 600 arbeidsplasser. Det dokumenterer oppnåelse på 11 av FNs bærekraftsmål, og leverer på miljøstandard som knapt er brukt før. Det kalles et Energihus fordi det er et plusshus som produserer mer energi enn det forbruket i løpet av et år. Det er et «Zero emission building operation and materials»-bygg, som betyr at bygget produserer mer energi i løpet av sin levetid enn hva som forbrukes i materialproduksjon og byggeprosess. Det bygges i massiv tre, det får strøm fra solceller på taket og grunnvarme til oppvarming og kjøling fra innovasjonsparkens eget energiverk; Ullandhaug energi. Det bruker dagslys og planter i innemiljøet, og reduserer vannforbruket ved at oppsamlet regnvann brukes i toalettene. Bygget innbyr til bevegelse og kantinen må dokumentere sunn mat. Estetikken skal fremme mindfullness og huset forenes med teknologi og sensorikk som kan oppgraderes, uten å gjøre ombygginger. Interiør og vegger er fleksible og resirkulerbare, og det samles inn en mengde data fra huset som vil være nyttig for miljøbevisste leietakere, men også til nytte for forskning.

Mulig å oppgradere bygget

– Teknologiplattformen heter «Life at work», som er en samhandlingsplattform og en samling av tjenester som integreres med sensorikk i bygget. En «tech-butler», om du vil. Dette er heller aldri gjort før i norske bygg, sier Augenstein, og drar likhetstrekk mellom Energihuset og en Tesla.

– Det er mange likhetstrekk. En Tesla oppgraderer seg – det skjer ikke i bygg i dag. Tesla er alltid koblet til internett, så er også dette huset, og det følger med en app som gir deg adgang til alle tjenester. Her er det bare fantasien som setter grenser for hvilke tjenester som kan integreres, sier Augenstein.

Energihuset kan bygges i flere byggetrinn. Målet er å starte i løpet av 2021, med ferdigstillelse i løpet av 2022.