400 klager og innsigelser fra Fylkesmannen

September 2020: Det er høstens andre møte i utvalg for by- og samfunnsutvikling i Stavanger. På sakskartet står tolv saker - tre av dem er resultat av at fylkesmannen har klaget på et politisk vedtak i kommunen. 
I tillegg skal politikerne også behandle et forslag fra regjeringen om å endre plan- og bygningsloven – nettopp for å sikre større lokaldemokratisk innflytelse i plansaker. 

LES OGSÅ: Fylkesmannen - legger vekt på lokalpolitisk skjønn

På det samme møtet får også politikerne i utvalget forelagt en referatsak, der klagebehandlingen er endelig avgjort. Det dreier seg om en sak fra Finnøy der politikerne sa ja til et tilbygg, hvor fylkesmannen klaget, kommunen opprettholdt sitt vedtak, men der Fylkesmannen i Vestland ga sin fylkesmannskollega i Rogaland medhold i klagen. 

400 klager og innsigelser 

Bare i løpet av de siste tre årene har Fylkesmannen i Rogaland fremmet flere hundre innsigelser og klager i saker som er behandlet i lokale politiske organer. Det viser en kartlegging Rosenkilden har foretatt. 

Totalt dreier det seg om 98 klager på kommunale dispensasjoner, og innsigelse i 89 reguleringsplaner hvor det kan ligge flere innsigelser i hver plan. I tillegg har Fylkesmannen reist innsigelser mot en rekke kommuneplaner og delplaner. Rosenkildens gjennomgang av disse viser om lag 150 innsigelser mot alt fra konkrete planer om bygging av boliger, hytter, kaiområder, næringsetablering, veier, vassdrag og så videre. Totalt dreier det seg om nær 400 enkeltstående forhold der Fylkesmannen har fremmet innsigelse eller klage de siste tre årene.  

I løpet av denne perioden har 11 saker fått sin endelige avgjørelse i departementet. Fylkesmannen i Rogaland har ikke har fått fullt medhold i noen av dem, men delvis i tre.  Et stort antall saker er oversendt for avgjørelse ved et annet fylkesmannskontor gjennom bruk av ordningen med settefylkesmann. 

Saksbehandlingen tar lang tid, koster mye penger og skaper ikke minst frustrasjon både blant lokale politikere, næringsdrivende og andre involverte. 

Nasjonale mål 
Det er regjeringen og Stortinget som fastsetter de nasjonale målene, og kommuner og fylkeskommunen som har ansvaret for planleggingen på kommune- og fylkesnivå.  
I henhold til plan- og bygningsloven skal kommunene samordne den fysiske, økonomiske, sosiale og kulturelle utviklingen på sine områder gjennom løpende kommuneplanlegging. Fylkeskommunen skal gjennom sin planlegging samordne statens, fylkeskommunens og kommunens virksomhet i fylket, mens Fylkesmannen har to sentrale oppgaver i arealforvaltningen: Som fagmyndighet innen landbruk, miljøvern, helse og samfunnssikkerhet skal Fylkesmannen sørge for at nasjonale interesser blir ivaretatt, samt sikre at kommunale vedtak i plan- og byggesaker er i samsvar med gjeldende lovverk. 

«Stor varsomhet» 
Så sent som i september i fjor høst ba daværende kommunal og moderniseringsminister Monica Mæland fylkesmennene ta sterkere hensyn til lokaldemokratiet i plansaker og utvise «stor varsomhet» med å overprøve politiske skjønn i lokale forhold. I et rundskriv heter det: «Jeg ber om at fylkesmennene tar hensyn til disse føringene i sin medvirkning i planleggingen etter plan- og bygningsloven. Dette gjelder også når det vurderes klage, og ved behandlingen av klagesaker etter plan- og bygningsloven. « 
Videre presiserer hun at klageinstansen skal legge stor vekt på hensynet til det kommunale selvstyret ved prøving av det frie skjønn: «På denne bakgrunn vil jeg minne om at fylkesmennene bør være varsomme med å overprøve beslutninger som hører til det lokalpolitiske skjønnet. Samtidig er det viktig at fylkesmannen ser til at nasjonale og viktige regionale interesser ikke blir vesentlig tilsidesatt i klagesakene.» 
 

LES OGSÅ: Fylkesmannen - legger vekt på lokalpolitisk skjønn

Får mindre medhold 
En nasjonal statistikk utarbeidet av departementet, viser at stadig færre av innsigelsene fra fylkesmennene tas til følge i departementet. I perioden 2009-2011 fikk innsigelsesmyndighetene fullt medhold i 55 prosent av sakene, men kun 17 prosent i perioden i 2017–2019.  

Leder i utvalget for by- og samfunnsutvikling i Stavanger, Frode Myrhol (FNB), synes antall klager og innsigelser er et stort problem. 
– Mitt inntrykk er at Fylkesmannen nesten aldri er positiv: Det som oppleves som det største problemet at de selv kan klage og i etterkant også behandle klagen. Denne prosessen bør man definitivt se på, sier Myrhol. 

Han mener det er vanskelig å si om antall saker er blitt flere eller færre. 
– Det er et jevnt sig. Sett fra et lokaldemokratisk ståsted er det problematisk at Fylkesmannen overprøver det lokale selvstyret så ofte. Jeg tror vi setter oss bedre inn i disse sakene enn Fylkesmannen. 

 
Ikke tatt signalene 
Stortingsrepresentant fra Rogaland, Aleksander Stokkebø (H), mener at Fylkesmannen i Rogaland ikke i tilstrekkelig grad har tatt til seg signalene fra regjeringen de siste årene om å utvise stor varsomhet. Han ønsker også å fjerne ordningen med settefylkesmann, og mener den er en unødvendig flaskehals som haler ut prosessene. 
– Det finnes nok saker der fylkesmannen har forstått budskapet og dropper unødvendige innsigelser, men vi ser fortsatt for mange eksempler på det motsatte. Jeg vil ikke utelukke at de i noen saker kommer med fornuftige innspill som er verdt å lytte til - særlig når det handler om å ta vare på matjorda og biologiske mangfoldet. Samtidig bruker de i alt for stor grad skjønnet sitt til å vippe saker i disfavør lokaldemokratiet og verdiskaping. Den siste tiden har vi sett mange eksempler i media på en altfor rigid tolkning av regelverket.  

Stortingsrepresentant fra Rogaland, Aleksander Stokkebø (H).