Alt håp er ute!

Den Norske Turistforening (DNT) er blant de organisasjonene i landet med det aller beste omdømmet. Folk flest har stor tillitt til foreningens formål som er å sikre friluftslivets natur- og kulturgrunnlag. Kampen om arealene tilspisser seg. Skal naturen vår ofres på krigens alter? Skal en misforstått nedleggelse av kjernekraft i Europa, og en galen mann i Russland, tvinge oss til å gi vekk vårt arvesølv?
Vi mennesker har lenge følt oss overvinnelige og utnyttet kortsiktige gevinster. Nå vet vi bedre enn å tulle for mye med naturen. Vi vet at dette over tid er irreversibelt.
Det er få plasser en kan hevde at jobben med å forvalte natur på en god måte er viktigere enn her i Rogaland, hvor vi rimelig ensidig har solgt våre naturressurser. Her havnet de store vannkraftutbyggingene og her ble flott natur avsatt til store industriområder med vindturbiner. Vi har bare 0,2 prosent villmarkspreget natur igjen i Rogaland. 78 prosent av vassdragene er bygget ut. Det har lenge vært et munnhell at en må dra til Hordaland for å oppleve de siste store fossene.

Læringskurven er flat
Samtidig opplever vi et jevnt press fra politikere, LO, NHO, kommuner, grunneier og lokalt næringsliv som roper om mer energi og flere store industriområder i naturen vår. Mens dette pågår slår naturavtalen fast at 30 prosent av naturen skal være bevart innen 2030. Videre er vinden i ferd med å snu i befolkningen. 42 prosent sier i en befolkningsundersøkelse fra Opinion at bevaring av natur og artsmangfold er den viktigste miljøpolitiske saken. I Rogaland er 50 prosent mot vindkraft på land, selv når strømprisen er skyhøy.
67 prosent av vindindustrien er eid av utenlandske selskaper. 40 prosent kan kobles til skatteparadis. Vi vet med andre ord ikke hvem eierne er. En betydelig andel av de som kapitaliserer på billig bruk av norsk natur, er satt opp gjennom kompliserte eierstrukturer som få, om noen, forstår.

Skapt presedens
Gjennom historien har vi skapt presedens for at naturen kan forbrukes. Når naturen og dens prosesser ikke har en egenverdi, er det lett å argumentere for alternativ bruk – og argumentene er ofte gode. De planlagte kraftmastene over de grønne øyene våre viser det samme. Det er billigere å gå over land, for naturen har ingen verdi.
Vi må bli bedre på å ta klokere valg. Faktagrunnlaget må opp om naturen og artenes betydning sett i forhold til ringvirkningen av vår naturimperialisme. De økonomiske konsekvensene av de menneskeskapte klimautslipp er så store at det ikke en gang er vits i å regne på det. Nå vet vi at vi har gått på en kjempesmell – skylder vi ikke da de neste generasjoner og ta klokere valg i fortsettelsen?

Mer nyansert
Alt var ikke bedre før, men ordskiftet var ofte mer nyansert. Enten det er klima eller natur så er sakene så viktige at vi ikke kan ta debatten på et «instasnapface-nivå». Vi må redusere innslaget av «reaktiv dag-for-dag» politikk som dreier seg om å tilpasse seg utviklingen – eller vinne valget. Kriser er bra, det skaper endring, men vi kan ikke å gå fra krise til krise. Vi må ha en omforent plan.
Vi skylder våre barn å drive aktiv politikk og å ta naturdiskusjonen på alvor. Konsekvensen av manglende lederskap i dagens politikk er en utarming av demokratiet og en fare for velferdsstaten. Demokratiet og velferdsstaten er i grunn og bunn bygget på tillitt. Tillitt er ikke noe man får – det må fortjenes. Kunnskap og klokskap er viktige byggesteiner.

Det som er rett
Oljefondet er i mars på rundt 14.000 milliarder kroner. Vi må ikke gjøre det som er enklest og billigst – vi må gjøre det som rett. La oss bruke ressurser på å bli verdensmester i energieffektivisering. La oss alltid se på alternativ bruk av bygg, anlegg og arealer som er i bruk, før vi vurdere å ta mer natur. Norsk natur skal uansett ikke utnyttes av opportunister som ikke tar samfunnsansvar.
Vi må slutte å lure oss selv. Det er smått tragisk når gode ord som «bærekraft» ødelegges nesten før de er skapt, og når det grønne skiftet består av så mye grå industri.  Vi vet hva som er moralsk riktig for å forvalte odelen vår på en god måte. La oss alle bidra til at vi fremover tar klokere og mer langsiktige valg som skaper tillitt og bedre forutsetninger for de som kommer etter.
Så hvorfor sitter du fortsatt inne, når alt håp er ute? Kom deg ut i naturen. Det du bruker blir du glad i – og det du blir glad i tar du vare på.