Forskning og utvikling i næringslivet: En fortelling om to rapporter

Europa må tette forspranget til USA og Kina innen innovasjon, ikke minst når det gjelder avansert teknologi. Europa har en lite dynamisk næringsstruktur, investerer lite i forskning og utvikling (FoU), skaper få vekstselskaper og henger fast i middels teknologier og næringer fra forrige århundre, ifølge den tidligere statsministeren og sentralbanksjefen.
Noen tilsvarende kriseforståelse er det vanskelig å spore i norsk innovasjonspolitikk.

Noen måneder før Draghi la frem sin rapport, la vår regjering frem sin strategi for å øke næringslivets FoU-investeringer. Den har som mål å doble FoU-investeringene i næringslivet fra dagens nivå på rundt én prosent av brutto nasjonalprodukt (BNP) til to prosent av BNP, innen 2030.

LES OGSÅ: Minge styreleder i ny nasjonal næringslivsorganisasjon som blir blant de tre store

Det lyder jo ambisiøst nok, men det vil fortsatt være lavere enn hva næringslivet i USA investerer allerede i dag (2,4 prosent) og så vidt høyere enn dagens nivå i Kina (1,9 prosent). EU (1,3 prosent) ligger noe bedre an enn Norge, men trenger fortsatt å investere betydelig mer, ifølge Draghi.

Må opp
FoU-investeringene i næringslivet må altså opp, både i Norge og i Europa, og det kraftig. Dessverre er det langt mellom mål og midler, i hvert fall om vi skal legge den norske regjeringens strategi til grunn. Den foreslår ingen tiltak som kan bidra til en betydelig økning i FoU-aktiviteten.

Strategien gir en fin oversikt over eksisterende tiltak og ordninger for å støtte FoU i næringslivet, men gir ingen signaler om vesentlige endringer i disse.

Til sammenlikning beskrives forskning og innovasjon som selve hjertet i økonomien i den politiske plattformen til den nye EU-kommisjonen. Det høres kanskje svulstig ut, men følges opp med konkrete forslag om økte budsjetter og en utvidelse av det europeiske forskningsrådet og det europeiske innovasjonsrådet.

LES OGSÅ: Næringsforeningene i Norge (NIN) om gründermeldingen: Savner konkrete tiltak

Den norske gåten
I Norge var lenge det store spørsmålet i FoU-politikken ikke hvordan vi kunne øke investeringene, men snarere hvordan vi klarte å være så produktive på tross av at vi investerer så lite.

Den norske gåten, kalte OECD dette i sin gjennomgang av norsk innovasjonspolitikk i 2008. Svarene på gåten har vært mange: Vi har ikke så mange FoU-intensive næringer. Næringslivet innoverer mer gjennom læring på arbeidsplassen og nært samarbeid med leverandører enn gjennom FoU-arbeid.

Mye av det ingeniørfaglige utviklingsarbeidet, for eksempel i petroleumsnæringen, rapporteres ikke formelt som FoU og kommer dermed ikke med i statistikken. Vi har så høy BNP at det ikke er realistisk å nå investeringsmålet.

LES OGSÅ: De vil bli «graskongene» i Europa

Omstilling
Gåten har imidlertid funnet en annen løsning. For veksten har vært lav også i Norge gjennom stort sett hele perioden siden den norske gåten ble lansert. Det tyder neppe på at vi lykkes betydelig mer enn andre land med verken erfaringsbasert innovasjon eller andre former for underrapportert utviklingsarbeid.

Vi står dessuten overfor en omstilling hvor vi blir nødt til å utvikle konkurranseevne innen nye næringer. Det kan gjøre at den norske næringsstrukturen får et større innslag av FoU-intensive næringer i fremtiden.

LES OGSÅ: Disse aksjene bør du kjøpe i 2025

Skjær i sjøen
Også her ser imidlertid Draghi skjær i sjøen for Europa. Det er lettere å omstille seg til nye næringer hvis man kan bygge på beslektede næringer. Men verdien av disse næringene er større hvis de er mer komplekse, slik at det er vanskelig for andre land å utvikle den samme kompetansen.

Draghi presenterer en liste over femten nye digitale og grønne teknologier, rangert etter hvor komplekse teknologiene er. I de seks mest komplekse teknologiene, fra kunstig intelligens til cybersikkerhet, har EU betydelig mindre beslektet kompetanse enn USA og Kina.

I de fem minst komplekse – batteri, biodrivstoff, vind, hydrogen og grønn transport – har EU derimot mer beslektet kompetanse enn USA og Kina. Alle de fem sistnevnte områdene er for øvrig sentrale i den norske næringspolitikken gjennom for eksempel grønt industriløft.

KARRIEREDAGEN: – Vi har det beste næringslivet, det må vi fortelle studentene

Gode forutsetninger
Både EU og Norge har altså gode forutsetninger for å utvikle nye teknologier som er mindre komplekse, særlig innen grønne næringer.

Derimot har vi større utfordringer med å oppnå konkurranseevne innen mer komplekse digitale teknologier. Vi står dermed overfor vanskelige avveininger rundt hvorvidt vi skal satse alt på de mest lavthengende fruktene eller legge en langsiktig plan for å utvikle kompetanse for mer komplekse teknologier.

Her spiller også andre hensyn inn, som behovet for å redusere klimautslippene, for å beholde kontroll over teknologien og for å sikre kritiske verdikjeder i en mer urolig geopolitisk situasjon.

Det vil selvsagt kreve langt mer enn økte FoU-investeringer å finne gode svar på disse utfordringene. Men forskning og utvikling må definitivt være en del av løsningen.