Fy, fly – skamme seg
Kronikk

Fy, fly – skamme seg

Det siste drøye året har vært preget av forskjellige typer skam. Vi har blant annet blitt introdusert for flyskam, cruiseskam og fritidsbåtskam. Også investorer, forvaltere og næringsliv har begynt å skamme seg.
27.august 2019 Av Finn Eide, partner og advokat i  Deloitte Advokatfirma

Statoil skiftet våren 2018 navn til Equinor – i skammen over navnet som forbandt dem med olje- og gassproduksjon, en produksjon de for øvrig ufortrødent fortsetter med. Det politisk korrekte er i dag å være skeptisk til oljeindustrien.

 

Mye av skammen har sin bakgrunn i vissheten om at klimagassutslippene må ned. Parisavtalen, som ble inngått i 2015, pålegger alle land å utarbeide en nasjonal plan for hvordan de skal kutte i klimagassutslipp. Planen skal inneholde et mål for hvor mye landet skal kutte. Norge har forpliktet seg til å kutte 40 prosent i klimautslipp innen 2030, i ikke-kvotepliktig sektor. Skamme seg den som ikke bidrar til å nå målene. 

 

Må ned
De aller fleste av oss har heldigvis tatt innover seg at forbruk og forurensning må ned – og at verden står overfor en gedigen trussel om det ikke gjøres noe. For oss nordmenn er det lett å grønnvaske seg litt ved å kjøpe el-bil i stedet for fossilbil – ikke bare får man mer bil for pengene, man kjøper seg også god samvittighet for lokale utslipp.  For kloden hjelper det dog ikke all verden, da produksjon av bil og batterier forurenser betydelig.  Ikke er det slik at piggdekkene på en el-bil bidrar til mindre svevestøv enn piggdekkene på en fossil bil heller. 

 

Når tiltakene krever noe av den enkelte, ser det ut til at det blir mer utfordrende. Vi flyr mer, og lengre, enn noen gang – og du skal ikke ta mange flyturene til varmere strøk før du har bidratt til mer utslipp enn ett år med bilkjøring. Den globale flytrafikken utgjør i dag cirka to prosent av verdens karbon-fotavtrykk – og er skremmende nok i seg selv.  Det som er enda mer skremmende, er hva datatrafikk og datasentre krever av energi og utslipp.  Allerede i dag er visstnok IKT sektoren en større utslippskilde globalt enn flytrafikken, og i 2040 er det spådd at databruk vil stå for 14 prosent av verdens karbonfotavtrykk. Det virker jo så uskyldig å sitte hjemme i sin egen stue å se på Netflix, men forurense gjør det..

 

Utfordring

Men, tilbake til skam og lokalt næringsliv. Investorer og næringsliv tenker også miljø, og det kommer til å bli en utfordring for vår region fremover. Det har blitt skammelig å investere i oljerelatert virksomhet. Oljefondet besluttet i vår at de ikke lenger skal investere i olje- og gassproduserende selskaper, riktignok begrunnet i sårbarhet ved oljeprisfall – men nok også motivert av miljøperspektivet.  Ser en på det norske flaggskipet Equinor, som altså fortsatt produserer olje og gass, har aksjekursen falt med 15 prosent fra nyttår, selv om oljeprisen i samme periode har steget med 18 prosent. Mange tror at dette kan skyldes ESG-effekten. ESG står for Environmental, Social & Governance – og fokuserer på selskapenes påvirkning av miljøet, sosial profil og selskapsstyring. 

En ny generasjonen investorer er mer opptatt av hvordan deres penger blir forvaltet med tanke på den etiske/moralske delen (bærekraft), enn maksimal avkastning uten hensyn til hvordan profitten oppstår – og det er positivt i seg selv. Investormiljøenes vekting av ESG er en alvorlig, men også viktig/berettiget, utfordring for vår oljetunge region. Våre selskaper kan lett bli flinke både hva angår sosial profil og selskapsstyring, mens en ikke så lett kommer seg bort fra at en bidrar til oljeproduksjon, enten direkte eller indirekte. 

 

Fare
En vel så stor fare som lave oljepriser vil fremover være «den politiske korrekthet»; det vil i stadig større grad bli politisk korrekt å avsky oljeindustrien – uten at en har noen bedre alternativer til å løse energibehovet, ofte tvert imot. For både myndigheter, politikere og næringsliv i vår region blir det således viktig å fremsnakke oljeindustrien på en faktabasert måte – samtidig som det selvsagt må stilles krav til kontinuerlig forbedring av de miljø- og sikkerhetsmessige sider i bransjen.

Jeg har ingen svar på hvordan en skal møte denne utfordringen, men det som er sikkert, er at det vil være stort behov for både olje og gass i mange tiår fremover. Videre er det sikkert at norsk gass bidrar til en renere klode enn om man skal bruke kull som energikilde i de land vi eksporterer vår gass til. Og endelig er det sikkert at vår region har mye både å tilby og utrette for denne viktige næringen i mange tiår fremover. 
Misforstå meg rett, vi må alle jobbe for at vi lokalt, nasjonalt og globalt når klimamålene, men vi må basere våre beslutninger på helhetlig tenkning, basert på fakta – og ikke føleri, spill for galleriet, populisme og annet som tidvis preger debatten.

Andre liknende nyheter

B2B Speed-dating: – Dette må vi gjøre igjen

I løpet av en time fikk Connie H. Meling i Folkehallene og Simen Clementsen i Xceed deite 12 andre personer/selskaper. – Utrolig kjekt, spennende og v…

Hjemmekontor og mobilitet før og etter Covid

Til tross for økt bruk av hjemmekontor og videomøter, øker opplevelsene av trafikkø. Vi kan ikke bare fortsette å bygge nye veier i det uendelige, ell…

Energirådet: Havvind og havområde-plan

Hvordan ser veien ut videre for havvindsatsingen? Det var ett av flere tema som ble diskutert i Energirådet.

© Næringsforeningen 2019-2024 Sidekart Personvern og vilkår for bruk
Umbraco CMS fra MarkedsPartner