Med Guro på maten

Det begynte tilbake i 1896 - det året Kong Georg 1 av Hellas erklærte de 1. olympiske leker i moderne tid for åpnet – og samtidig med at et ørlite slakteri ca 3 500 kilometer unna antikkens vugge ble etablert.
Ti år tidligere hadde Gabriel Espeland – mannen som senere skulle bli opphavet til et lite industrieventyr på Nord Jæren - utvandret til USA som 22-åring og fått seg jobb på et slakteri i Chicago. Som mange andre lengtet han hjem. Med nok startkapital i bagasjen returnerte han til en hjembygd med ca 500 innbyggere, og etablerte et slaktehus og et åtte kvadratmeter stort utsalg på Ålgård. Bedriften fikk navnet G. Espelands slakterforretning.

Generasjoner
Siden den gang har flere generasjoner både ledet og arbeidet i bedriften. Fedre og mødre, søsken og søskenbarn, tanter og onkler og bestefedre- og mødre. I dag har tallet på ansatte passert 120, omsetningen nærmer seg milliarden og bedriften har etablert navnet Jæder som varemerke – fortsatt med utgangspunkt i Gjesdal.

­­– Da oldefar døde i 1924, drev etterhvert sønnene hans etter tur. Min farfar og farmor overtok bedriften i 1941. Under krigen handlet det om å ta vare på alt fra dyrene, og blodpudding var ganske stort på den tiden. Bedriften vokste da man startet med hermetikkproduksjon, men det var nok Jædersylta som etter hvert ble hovedproduktet.

­– Jædersylte?

– Den er i butikken ennå. En liten boks som ligger ved siden av leverposteien, men det er Nortura som produserer den i dag. Vi produserer den ikke, vi får bare en royalty en gang i året.

Læringskurve
Selv overtok Guro Espeland som leder etter sin far Noralf Espedal i 2018. Da hadde hun arbeidet i bedriften helt siden hun gikk ut som ferdig utdannet markedsøkonom.

– Lå det i kortene at det var du som skulle overta som daglig leder i Jæder?

– Både ja og nei. Jeg har jobbet i bedriften siden jeg var sju år, og på heltid etter at jeg var ferdig utdannet i 2004. Det var i en tid der det var vanskeligere å få jobb som nyutdannet økonom, det er ikke like vanskelig i en familiebedrift. Jeg fikk mange utfordringer som jeg kanskje ikke var helt klar for som nyutdannet, så læringskurven ble veldig bratt på enkelte prosjekter. Men ofte får en de festligste historiene de gangene det går litt gale.  Det å bli kastet ut i mange prosjekter er på godt og vondt. Jeg har hatt ulike jobber, vært salgskonsulent, salgssjef og markedssjef.

– Så dette var målet da du tok fatt på økonomiutdannelsen?

– Nei, jeg ble faktisk advart mot det av min foreleser. Aldri gå inn i en familiebedrift, sa han, fordi du aldri vil bli applaudert for den du er. Men jeg stortrives med å jobbe med mat, å følge med på trender og å være med å påvirke hva en skal spise ute. Det er givende for meg.

Noen stormer
– Hvordan foregår en ledelsesrekruttering i en familiebedrift? Man søker ikke på jobben?

– Nei, jeg kalte selv inn til et møte hvor målet var å tenke fremover, og om vi skulle rekruttere internt eller ansette noen. Faren med familiebedrifter er jo at man går inn i en rolle bare fordi man er familie eller at man føler man må.

– Opplever man et større press når man overtar ansvaret for en familiebedrift som har vært drevet gjennom fire generasjoner?

– Jeg har jo rukket å være gjennom noen stormer, først to år med koronapandemi og så en strømkrise, så jeg opplever en langt større trygghet nå enn i starten. Det er ikke det jeg tenker på nå. Jeg er mer fokusert på de utfordringene vi står overfor. Når en har gode folk med seg på laget så er det mye lettere å takle utfordringene som kommer og her er vi heldige i Jæder med mange dyktige kollegaer.

Strømmen
En av de utfordringene Espeland og bedriften har møtt på, er skyhøye strømpriser.  For en produksjonsbedrift som Jæder får det store konsekvenser, ikke minst i forhold til konkurrenter som er lokalisert andre deler i landet.

– Vi bruker mye strøm i produksjonen, og også i forbindelse med kjøl og frys, og vi ligger på omlag 5,5 million kWh i året.

I år forventer Jæder en strømregning som er åtte ganger dyrere enn et «normalår». En ting er kostnaden i seg selv, en annen ting er at konkurrenter også befinner seg i Trøndelag med strømpriser på noen få øre pr kWh. I høst har strømprisene ligget 150 ganger høyere i Rogaland enn i Trøndelag

Utfordringene knyttet til strøm er også noe hun har frontet i lokale medier, og akkurat det har hun et litt ambivalent forhold til.

Urettferdig
– Jeg er livredd for å fremstå som hun «Strøm Guro», men samtidig betyr dette veldig mye for bedriftene i Rogaland. Det som er viktig for vår del er først og fremst den store forskjellen på strømprisene i landet i dag. Når vi skal inn i anbud i oktober blir dette urettferdig, og vi mister konkurransekraften når forskjellene er så store.

– Hva kan dere gjøre med det?

– Jeg hadde jo håpet at det kom noe fra regjeringen, men i det som foreligger ligger det ingenting for oss. Vi hadde 450 millioner i omsetning første halvår, og omsetningen er så høy at strømmen ligger under tre prosent av vår omsetning. Dermed faller vi utenfor, selv om ekstraregningen gir enorme utslag på driftsresultatet. Det vi uansett trenger er en makspris og den må vi vite nå hva skal være i 2023. Da har vi i alle fall noe å beregne ut fra. Vi kan ikke sitte å gjette i anbudene. Dette gjelder ikke bare oss, men hele matbransjen.

Skuffet
– Dersom de store prisforskjellene vedvarer, vil dere vurdere å flytte virksomheten slik mange andre gjør?

– Det vil bli feil å si flytte hele virksomheten, men det er ikke utenkelig at deler av produksjonen på sikt kan bli flyttet ut av distriktet. Vi er ikke der nå, men om ikke politikerne handler må vi begynne å tenke i de baner.

– Hva tenkte du da du hørte forslaget fra regjeringen?

– Vi var skikkelig skuffet. Det viste at de ikke bryr seg, og det som var mest provoserende var at de virket så fornøyd under pressekonferansen. At de ikke ser at dette er så konkurransevridende og heller ikke erkjenner det, synes vi er galskap.

Historie
Fortsatt er familien godt representert både på eier- og ledersiden. Søskenbarna Eimund Åge Waldemar er fabrikksjef og Tor Gabriel Espeland jobber med økonomi og kalkyler.

På mange måter gjenspeiler bedriften også et stykke norsk historie. Fra hest og kjerre til høyteknologi, fra ferskvare over disk til hermetikk, råvareforedling og mer plantebasert mat, fra oljelamper og stearin, til elektrisitet og solcellepark, og fra en mannsdominert verden til en hverdag hvor ytterst få leer på øyenlokket over at en relativt ung kvinne leder en stor bedrift som selger kjøtt til storhusholdning.

Det var først på 1990-tallet at familiebedriften begynte å sikte seg inn på restaurantbransjen. Butikken på Ålgård ble lagt ned, og Jæder ble først og fremst en leverandør. Det er burger- og pizzakjøttet Jæder leverer til industri- og restaurantmarkedet bedriften har slått seg opp på og som er en viktig årsak til at Jæder i dag sysselsetter 120 ansatte på Skurve utenfor Ålgård.

­– Vi er størst i Norge på leveringa av burgere til restauranter og det som går via grossist. Det er et voksende marked. Det gjør også markedet for panerte kyllingprodukter. Vi leverer også mye kjøttvarer til de største pizzakjedene. Der er vi også størst. Mindre kokker og mindre dagfolk i bransjen gjør at det er et stort behov for sånne som oss som lager en oppskrift på bestilling. Det er ikke nødvendigvis slik at folk vet at det vi som har laget burgeren de spiser.

Til Østlandet
Storfeet kommer i all hovedsak fra lokale Fatland Jæren, svin fra Fatland Ølen og Prima. Tilgangen på råvarer vil i fremtiden også hentes fra Østlandet. Der har Jæder planer om et eget slakteri etter at Nortura la ned sitt på Otta.

– Vi håper at vi snart kommer i gang. Gudbrandsdalen slakteri skal vi drive sammen med lokale bønder og Grilstad, og Terje Wester er ansatt som daglig leder i selskapet. Tomten er planert ut og vi venter på de siste kontraktene med Otta kommune som skal være med å investere i bygget. Vi trenger norske råvarer og dette er en fin anledning til å gå bak i verdikjeden og være med å tenke nytt i forhold til at bonden kan eie en større del i dette. Det er viktig at vi gjør det mer attraktivt å være bonde i Norge.

Da bedriften flyttet fra Ålgård sentrum i 2014, investerte man 250 millioner kroner i nye produksjonslokaler og administrasjonsbygg på Skurve. Det var også da man besluttet å igjen ta i bruk bedriftsnavnet Jæder og børste støvet av logoen.

– For oss representerte det en helt ny epoke å flytte til Skurve. Vi bygget opp vår egen salgsavdeling og en helt annen profil. Det er mye av årsaken til veksten.

Samlingssted
Guro Espeland er født og oppvokst på Ålgård, men bor i dag i Sandnes med ektefelle og to barn på 10 og 13 år. Hun kjører daglig til og fra Skurve. Heldigvis den riktige veien, som hun sier, i forhold til markert økende trafikk og bilkøer.

– Ålgård var et trygt og godt sted å vokse opp i, og for familien var bedriften på mange måter et samlingssted – ikke minst for oss i fjerde generasjon da vi var mindre. På den tiden visste alle på Ålgård hvem de andre var. Jeg spilte litt fotball, og hadde langt fra noen fotballkarriere, men jeg var med.

Det har blitt mer trening i voksen alder. I september debuterte hun i sitt første helmaraton, dog med innlagt vinsmaking i Bordeaux i Frankrike, men hun fullførte.

– Ble det mye vin?

– Ikke mer enn nødvendig.

Best med andre
Noen løpeturer ute blir det, men hun trives best på sykkel og når hun trener foregår det mest på treningsstudio. Det er noe hun ikke kan unnvære.

– For meg er trening en veldig fin måte å koble av på. I tillegg er det sosialt, Jeg er best på å trene samme med andre. Jeg kan løpe alene – om jeg har musikk på øret, men ikke sykle alene. Men jeg må trene

– Du blir sur om du ikke får trent?

– Nei, ikke sur.

– Litt gretten og irritabel?

– Nei, litt stille kanskje. Jeg får et klart hode når jeg trener. Det er viktig for meg.

GURU ESPELAND
Alder: 42 år
Bosatt: Sandnes
Sivil status: Gift, to barn
Aktuell: Daglig leder Jæder