Ni av ti nye jobber var i offentlig sektor 
Helse- og omsorgssektoren og undervisning står alene for 81 prosent av den totale sysselsettingsvekseksten i Rogaland fra 2008 til 2019. 31 prosent av registrerte sysselsatte i Rogaland jobber nå i offentlig sektor. (Tegning: Ståle Ådland)

Ni av ti nye jobber var i offentlig sektor 

Offentlig sektor står for over 90 prosent av den samlede sysselsettingsveksten i Rogaland de siste 12 årene. Nær en tredjedel av yrkesaktive jobber nå i offentlige virksomheter i fylket, og særlig behovet i helse- og omsorgssektoren synes umettelig.
13.oktober 2020 Av Ståle Frafjord

Utviklingen er lite bærekraftig mener rådmannen i Sandnes, Bodil Sivertsen, mens UiS-professor Torfinn Harding er bekymret. For samtidig med at den offentlige etterspørselen har økt, har også andelen sysselsatte i befolkningen gått ned i fylket. 

LES OGSÅ: Industrien daler - Rosenberg øker

Økonomiprofessor Torfinn Harding er tilknyttet avdeling for samfunnsøkonomi og finans ved Handelshøgskolen ved UiS. Han har i mange år forsket på økonomisk vekst og utvikling, deriblant fordelingen av kapital og arbeidskraft i den norske økonomien. 
– 
Bakteppet her er bruken av mer oljepenger fra oljefondet. De pengene kan enten brukes til å redusere skattene eller øke offentlige utgifter, og politikerne har i sterk grad valgt det siste. Det skyldes delvis et ønske om å investere i humankapital og delvis et ønske og behov for mer av denne typen tjenester, eksempelvis innenfor helse, sier Harding. 
Offentlig etterspørsel utgjør i dag 58 prosent av fastlandsøkonomien i Norge, mot cirka 50 prosent før finanskrisen i 2008. 
Det bør flere enn fagøkonomer være opptatt av, fordi offentlig sektor påvirker vekst og fordeling, mener Harding. 
– Oljepengene er i høy grad brukt til å øke størrelsen 
på̊ offentlig sektor, og det kan svekke vekstevnen til norsk økonomi. Det er privat sektor som er motoren for økonomisk vekst, og det er der fortjenestemuligheter og konkurranse skaper innovasjoner og framskritt, sier Harding. 

UiS-professor Torfinn Harding

 

Innovasjon 
 Hvorfor er det først og fremst privat sektor som er motoren i økonomien i et samfunn? 
– Verdiskapingen finner sted både i offentlig og privat sektor. Men økonomisk vekst handler på lang sikt først og fremst om produktivitetsvekst i form av å gjøre ting smartere, rimeligere og mer effektivt for å få til innovasjon. Det er det vi lever av. Privat sektor er flinkere til å få til denne type innovasjoner. Derfor er også marginene og forholdet mellom privat og offentlig sektor viktig. Noe må det offentlige ta seg av, men en del av det som det offentlige produserer,
 er private goder. Spørsmålet er hvordan vi best får til bedre innovasjon på disse områdene. I mine øyne er konkurranse viktig for å legge til rette for innovasjon, og man må også legge til rette for insentiver som gjør at investorer vil investere i teknologi, forskning og utvikling. Samler man for mye på offentlige hender, er det ikke sikkert at man vil få til de samme insentivene. 

 

Negativ 
Han viser også til at offentlige investeringsprosjekter ofte har ingen eller negativ samfunnsøkonomisk avkastning, og at det også er grunn for å være bekymret for produktiviteten i offentlig sektor.  
– 
En stor offentlig sektor vil også medføre at en tilsvarende mindre del av BNP produseres under konkurranse. En annen utfordring er at offentlige tjenester som sykepleie og undervisning kan være vanskelig å effektivisere – i motsetning til deler av industrien, sier Harding. 
Det er grunn til å bekymre seg over denne utviklingen, mener han.
 
– Vi er et begrenset antall folk, med 
et begrenset antall talenter – og spørsmålet er hvordan vi bruker disse ressursene i arbeidslivet. En eksplosiv økning i offentlige utgifter vil bety at man tiltrekker seg en høy andel av arbeidskraften og talentene. Spørsmålet er om det er en god utnyttelse av ressursene. Det er vanskelig å måle, men der vi har noen indikatorer, ser det ikke ut til at vi får så mye ut av ressursene som en del andre land. 

Han tror årsakene til det er flere, men at konkurranse og kvalitet er to av de viktigste. 
– I det private handler det om kostnadsdisiplin og å levere kvalitet for å overleve i et konkurransemarked. Spørsmålet er om vi har de samme mekanismene i offentlig sektor. Her møter også enhver reform mye motstand. 

 

Færre sysselsatte
Helse- og omsorgssektoren og undervisning står alene for 81 prosent av den totale sysselsettingsvekseksten i Rogaland fra 2008
 til 2019. 31 prosent av registrerte sysselsatte i Rogaland jobber nå i offentlig sektor. 
En gjennomgang Rosenkilden har gjort av utviklingen i sysselsettingen i fylket, viser at økningen fra 2008 til 2019 har vært på nær 14.177 sysselsatte. Kun 1.136 av denne veksten – eller åtte prosent – har funnet sted i privat sektor, 13.041 – eller 92 prosent – i offentlig sektor. 
Rosenkildens tall er beregnet ut fra statistikk fra SSB som viser sysselsatte etter bosted. 
 

Samtidig har tallet på sysselsatte i fylket målt per innbygger gått ned fra 54,5 prosent til 50,7 prosent i løpet av disse årene.  

Til tross for økt sysselsettingsandel i offentlig sektor, ligger Rogaland likevel lavere enn de fleste andre fylker. På statistikken over antall sysselsatte etter bosted som jobber innenfor offentlig administrasjon, forsvar, sosial forskning, undervisning og helse- og sosialtjenester, jobbet i 2019 cirka 35 prosent av de sysselsatte i landet i disse sektorene. Oslo har det laveste tallet med 25 prosent, mens Rogaland hadde 30,5 prosent. I Hordaland var andelen 36 prosent, i Troms hele 45 prosent. I fylkene Østfold, Buskerud, Vest-Agder, Telemark, Vestfold og Møre og Romsdal lå andelen mellom 36 og 41 prosent. 

Rådmann i Sandnes, Bodil Sivertsen

 

Ikke bærekraftig

– Det er ikke bærekraftig over tid at tilveksten av nye arbeidsplasser er mye høyere i det offentlige enn i det private. Det er i privat sektor man tjener penger, og det er denne sektoren som er motoren i økonomien. Samtidig gir statlige bemanningsnormer, øremerking og så videre lite rom for gode og lokale innovative løsninger i kommunene. Av et årsbudsjett på 4,5 milliarder kroner, er det kun 0,9 milliarder som kan hevdes å ikke være direkte statlig styrt, sier rådmannen i Sandnes, Bodil Sivertsen.  

I 2008 sto Sandnes registrert med 8.970 offentlig sysselsatte innbyggere som enten jobber i helse- og sosialsektoren, med undervisning eller i offentlig administrasjon. Disse er bosatt i kommunen, men kan også jobbe i ande kommuner. Ti år senere – i 2018  var tallet på sysselsatte i de samme sektorene 11.756 – en økning på 2.786. 

Den totale økningen i sysselsettingen i perioden har vært på cirka 4.500 blant bosatte i kommunen. 64 prosent – eller 2.886 av disse – jobber i offentlig sektor,  

Mens Sandnes i denne perioden har fått 1.638 flere sysselsatte i privat sektor, har utviklingen vært en helt annen i Stavanger. Her jobbet 2.700 færre i privat sektor i 2018 sammenliknet med 2008. Antall sysselsatte i offentlig sektor og med bosted i kommunen, økte imidlertid med 3.742. I 2018 utgjorde sysselsatte i offentlig sektor med bosted i Stavanger hele 33,6 prosent av de sysselsatte – eller én av tre. 

 

Mindre inntekter 

Skatteinntekter fra innbyggerne og rammetilskuddene fra staten er kommunenes største inntektskilder, og inntektene fra personbeskatningen påvirkes både av lønnsnivå og antall sysselsatte. Sandnes er en ung by, og har en annen sammensetting enn for eksempel Stavanger. Det viser igjen på skatteinngangen. 

– Sandnes har i utgangspunktet lavere inntekter enn gjennomsnittet blant norske kommuner. Det betyr at vi er nødt for å drive billigere. Vi har en ung befolkning, og har måttet investere store beløp i skoler og sykehjem de senere årene, sier Sivertsen. 

En av de største utfordringene kommunen står overfor er stadig nye statlige reformer.  

– Vi pålegges bemanningsnormer, tjenester er lovfestet og nye reformer blir ikke fullfinansiert. Det er også noe av bakgrunnen for sysselsettingsveksten blant offentlig ansatte i kommunen. Vi sitter i dag igjen med cirka 20 prosents handlingsrom, og vi blir stadig sterkere styrt av staten. Kommunene står i en skvis, og dette kan ikke fortsette. Med den demografien vi har i dag vil vi eksempelvis måtte doble antall sykehjemssenger i løpet av de neste femten årene, om vi skal ha samme dekningsgrad som i dag. Ergo jobber vi aktivt for at eldre skal bo lengst mulig hjemme gjennom velferdsteknologi og hverdagsrehabilitering. Det betyr alene 300 millioner i ekstra driftskostnader for kommunen.  

 

Ikke økonomi 
– Hva må til for å opprettholde velferdskravene i tiden fremover? 

– Da må enten skattenivået heves, brukerbetalingen økes, eller så må alle ta større ansvar for egen og familiemedlemmers helse. Kommunene vil ikke ha økonomi til å ta dette ansvaret alene.  

– Når bare halvparten av befolkningen er sysselsatt i utgangspunktet, og en stadig større andel av de sysselsatte jobber i offentlig sektor, hvilke utfordringer gir det? 

– De offentlige tjeneste blir i stor grad finansiert av dem mellom 24 og 67 år. Når andelen over 67 blir så mye høyere  og da spesielt blant de aller eldste  blir det stadig færre som skal finansiere de offentlige tjenestene. Samtidig stiger også andelen av uføre. Vi kommer i en skvis på hvordan dette skal finansieres, og det er tøft når vi nå sitter og skal saldere en økonomiplan for de neste fire årene, sier Sivertsen. 

– Hva blir konsekvensene på sikt? 

– Konsekvensen er at man må redusere kostnadene, og må ned i omfang og kvalitet på kommunale tjenester. Noe kan man hente inn i effektivisering i kommunene gjennom eksempelvis robotisering og digitalisering, men omfanget vil være begrenset. Jeg tror ikke på tilførsel av mer penger til kommunesektoren, og heller ikke at det er politisk vilje til å øke skattenivået. Da er det ikke mange alternativer, sier Sivertsen. 

 

Effektivt 

Sammenliknet med svært mange andre kommuner, driver Sandnes kommune effektivt. Det viser også den såkalte ASSS-statistikken. Ti av Norges største kommuner og KS står bak Aggregerte Styringsdata for Samarbeidende Storkommuner (ASSS), der partene jobber sammen for å utvikle bedre indikatorer, føringspraksis og kvalitet i tjenestene. I 2019 var Sandnes den av kommunene med lavest inntekter. Sandnes manglet 380 millioner kroner på å ha inntekter som en gjennomsnittlig norsk kommune. 

Det betyr blant annet at kommunens kostnader per bruker i helse- og omsorgssektoren er lavere enn gjennomsnittet for norske kommuner. 

– Innebærer det dårligere tjenester? 

– Nei, ikke om man vurderer kvalitet basert på brukertilfredshet. Det er ikke slik at om man bruker mer penger på tjenester, så blir tjenesten automatisk bedre. Men det gir et større handlingsrom som eksempelvis økt voksentetthet i skolen. 

– Betyr dette at andre kommuner har en del å gå på uten at det går ut over kvaliteten på tjenestene i nevneverdig grad? 

– Jeg vil ikke uttale meg om andre kommuner, men det går an å drive med lavere bemanning. Før bemanningsnormen kom, drev vi barnehagene i kommunen 44 millioner kroner billigere. Barnehagene var ikke dårlig før bemanningsreformen, men dette har flere nyanser, sier Sivertsen. 

 

Må desentraliseres 
Politikernes ønske om og vilje til å drive aktiv næringspolitikk, har også økt det siste tiåret. Økonomiprofessor Torfinn Harding mener beslutningene må desentraliseres, slik markedene er desentralisert,  og at det må gis større rom for private entreprenører og andre til å ta beslutninger. 
– Noen 
vil lykkes og noen mislykkes, men denne prosessen er viktig for å skape vekst. Om sentrale myndigheter skal beslutte hva vi skal satse på, kan det gå veldig galt. Det har vi noen gode eksempler på.  
– Hvor viktig er det å ha næringer der verdiskapningen er høy?
 
 Jo flere slike næringer vi har, jo rikere er vi. Det å skape gode marginer og få mest mulig ut av arbeidskraften vår, er helt avgjørende. Det er det som skiller rike fra fattige land.  

Fot i bakken 
Reallønnen har gått ned, produktivitetsveksten har flatet ut og deltakelsen i arbeidslivet er fallende blant noen grupper.  
 Jeg tror det er fornuftig å ta en fot i bakken og stille oss spørsmålet om vi bruker ressursene fornuftig i dette landet. Det er et umettelig behov i offentlig sektor, men jeg er bekymret for at politikerne har for mye tro på at penger i seg selv kan løse mange problemer. Man har valgt å bruke cirka 80 prosent av det ekstra handlingsrommet oljefondet gir til å øke utgiftene i offentlig sektor. 
– Hva betyr det at den lille sysselsettingsveksten man har hatt i privat sektor i regionen skjer i næringer der marginene er små, kontra næringer med høy verdiskapning som olje og gass?
 
– Det betyr veldig mye. 
Bedrifter som har lite overskudd innebærer ofte lavere lønninger, lite investeringer til ny aktivitet, samt intet utbytte og overskudd å skatte av.  

 

Vil gi utslag

– Er det grunn til å være mer bekymret for utviklingen i denne regionen der man i mange år har levd med høye lønninger i olje- og gassektoren, høyere skatteinngang og relativt lave kommunale avgifter sammenliknet med mange andre kommuner og regioner? 
– Produktive private arbeidsplasser og god bruk av arbeidskraft, vil også gi arbeidstakerne høyere lønn og mer penger i omløp. Det er positivt for regionen. Går man over i en situasjon med mindre effektiv bruk av arbeidskraft, vil det over tid gi seg utslag på lønnsnivået. Under den siste oljekrisen hørte vi om mange ingeniører som gikk fra olje- og gassbransjen over i offentlig virksomhet som for eksempel veibygging. Det er effektivt for sysselsettingen på kort sikt at staten ansetter, men spørsmålet er om det er dette som vil gi vekst på lengre sikt. 
– Hva er 
da løsningen? 
– Et alternativ til å bruke penger direkte over statsbudsjettet,
 er å senke skattetrykket. Lavere skatt kan føre til et bedre arbeidstilbud, større mobilisering av ressursene i økonomien og mer vekst.  



 

 

Andre liknende nyheter

Lokale, tilstede og nær kundene

Siden 1999 har Erga Revisjon holdt til i en ærverdig villa i Jens Zetlitz gate. Nå har de etablert seg som et av de største uavhengige revisjonsselska…

John Dahle Skipshandel mottok Risavikaprisen

Fredag ble Risavikaprisen delt ut for åttende gang. Årets vinner ble John Dahle AS.

Vil vi egentlig gjøre noe for klimaet?

Vi kommer aldri til å lykkes med det grønne skiftet dersom vi unnlater å gripe de grønne mulighetene.

© Næringsforeningen 2019-2020 Sidekart Personvern og vilkår for bruk
Umbraco CMS fra MarkedsPartner