Vi kunne hatt billigere og bedre mat i Norge

Tar du turen innom et supermarked i Sverige eller Danmark, har mange nordmenn fått hakeslepp opp igjennom. Et fantastisk utvalg til helt andre priser enn det vi er vant med her hjemme. Så hva har andre gjort som vi ikke har gjort, siden det er slikt. Eksempelvis har det danske samfunnet igjennom 20 år fremmet økologisk landbruksvarer. Målet har vært å lære danskene at det å kjøpe økologisk er viktig for helse, et bærekraftig samfunn og naturen.

Det som serveres befolkningen i Norge som forklaring på de store forskjellene, er at det er kostbart å produsere mat i et land som Norge. Det siste jordbruksoppgjøret kostet vitterlig staten 10,9 milliarder kroner. I tillegg kommer skyhøye tollsatser på det meste av landbruksprodukter. Verdien av denne direkte statsstøtten og de høye tollmurene på utenlandske matvarer, er ikke på mindre enn 900.000 kroner per bonde, ifølge førsteamanuensis Ivar Gaasland ved Handelshøyskolen BI.

Hele verdikjeden
Men er det nå bonden og matprodusenten som er hele forklaringen på de høye prisene? Jeg er langt fra sikker på det og vil oppfordre politikerne til å se på hele verdikjeden og systemet. Hvis noen aktører i en verdikjede tjener betydelig mer enn andre og det er politiske grunner til denne ubalansen, er tiden inne til å ta en grundig analyse og få til et nytt oversiktsbilde over Mat-Norge. Vi må ikke være redde for å tenke helt nytt, også om landbruksstøtten og tollsatser. Selv om vi vil bevare den norske bonden og utvikle norsk landbruk, kan det være flere måter å gjøre det på.

Jeg er genuint opptatt av mine barn og barnebarn, mine ansatte og gjester skal få den beste og sunneste maten med et så lite miljøavtrykk som mulig. Så for meg handler det om å ta bevisste valg. Men det er blitt svært vanskelig med en prisstruktur som styres av de få. Hvordan kan politikerne legge til rette og stimulerer til at den billigste maten også er den sunneste? Hvordan kan vi bidra til at matvareindustrien øker fokus på miljøavtrykk og helse? Det er for mange sterke aktører på veien fra bonde til bord som skal ha en bit av kaken i den norske verdikjeden for mat, og som har mulighet til å regulere og tilpasse seg for å maksimere egen inntjening.

Pris avgjørende
Først i år har Danmark opplevd en salgsnedgang for økologisk produkter. Jeg ble bare så sjokkert, etter så mange års holdningsskapende arbeid med suksess. Er det mulig? Ja, dersom det blir for dyrt. For sju år siden ble det gjort en undersøkelse i Danmark på økologiske matvarer. Den viste at de solgte også fordi prisen var konkurransedyktig. Nå har alt blitt dyrere, også i Danmark.

Det økologiske utvalget her i Norge har fremdeles en lang vei å gå, selv om flere og mer økologisk produsert varer fra Norge kommer i hyllene. Vil de norske bøndene som driver økologisk overleve? Når vi i Danmark nå vet at dagligvarekjedene opplever at det ikke er nødvendig og ta inn økologisk kylling i butikkene ettersom forbrukerne ikke etterspør dette på grunn av pris? Jeg kjenner at jeg er bekymret.

På pristoppen
Ifølge SSB troner vi på pristoppen i Europa og betaler 50 prosent mer enn gjennomsnittet, mens Sverige ligger 18 prosent over EU-snittet og Danmark 20 prosent over. Til og med Island har lavere matvarepriser enn oss, til tross for lave volum, høy import og lang transportavstand.

Vi står over for paradigme skifte og det er tid for forandring! Ikke la dette blir galskap slik Albert Einstein ville ha sagt det; ved å gjøre det samme om og om igjen og forvente et nytt resultat. Mat-Norge fortjener å være verdensledende i et bærekraftig Norge, og vi fortjener derfor en grunnleggende debatt om systemet og politikken!