Wall of shame – en realitetsorientering

Lokalt er det eiendomsskatten som har vært tema – og nasjonalt er det eierbeskatning, det vil si formuesskatt, utbytteskatt og exit-skatt.
I denne kronikken skal jeg ikke dvele ved den lokale eiendomsskatten – utover at jeg mener det er misforstått liberalisme å avskaffe den i Stavanger – noe som vil påvirke kommunens tilbud negativt for innbyggerne.
Når det gjelder nasjonale skatter, er situasjonen at regjeringen, godt heiet frem av LO, har økt eierbeskatningen (utbytteskatt og formuesskatt) betydelig de senere år. SV og Rødt, også heiet frem av LO, ønsker ytterligere tilstramminger i eierbeskatningen – der skattesubjektene omtales som «De Rike» – og henger på Kirsti Bergstøs Wall of Shame. De Rike på sin side klager over at eierbeskatningen er blitt for hard – og de rikeste av De Rike har tatt konsekvensen av dette og flyttet utenlands.

LES OGSÅ: Ole Ertvaag på Utsikter: – Skal tjene like mye utenfor olje og gass

Eier narrativet
Det er venstresiden som eier narrativet i skattepolitikken; De Rike betaler mindre skatt enn «Vanlige Folk» og fjernes formuesskatten, blir De Rike nullskattytere.
Så er spørsmålet, er virkeligheten slik? Svaret er nei – selv om det kan tenkes en håndfull unntak.
Hvis en definerer Vanlige Folk som dem som har en årslønn på 500.000 kroner per år, kan en langt på vei si at denne gruppen er nullskattytere. Dette fordi at av den totale skatten som betales av en slik inntekt, 116.000 kroner, går noe i overkant av 90.000 kroner direkte til egen pensjonsopptjening, mens kun i underkant av 26.000 kroner tilfaller fellesskapet. Effektiv, netto skatt blir etter dette drøye fem prosent – som tilfaller fellesskapet og velferdsstaten. Legger en til noen sykedager som finansieres over skatteseddelen – kan man si at Vanlige Folk er nullskattytere – all skatt de har betalt går tilbake til dem personlig.

ENERGIKOMMENTAREN: Nå er det på høy tid å lete mer

Betydelig mer
Ettersom pensjonsopptjening i Folketrygden stopper ved inntekt på cirka 880.000 kroner (7,1G) – og pensjonsopptjening 159.000 kroner per år – vil de som tjener mer enn dette få forholdsmessig mindre personlig tilbake – og yter derved betydelig mer til fellesskapet. Har man en lønnsinntekt på 1,5, millioner kroner, vil man betale 552.000 kroner i skatt, hvorav kun 159.000 kroner går til egen pensjon, mens 432.000 kroner går til fellesskapet. Netto skatt til fellesskapet for denne lønnstageren vil være 28,85 prosent av inntekten. En lønnstager som har fem millioner kroner i inntekt, vil betale cirka 2,2 millioner i skatt – og netto skatt etter sitt bidrag til Folketrygden – vil være cirka 2,1 millioner eller nær 42 prosent av sin inntekt.

Utbytte
Så kan man innvende at det er bedriftseierne som er De Rike – og de tar ikke ut lønn, men utbytte. Ja, det er kanskje slik, men om de gjør det, er den effektive skatten 51,5 prosent fra første krone – om en ser bort fra det såkalte skjermingsfradraget – uten at en får noen som helst opptjening av pensjon med på kjøpet. Alt går til fellesskapet. Den rene utbytteskatten, om man ser bort fra den underliggende selskapsskatt i strukturen, er 37,8 prosent.
Så langt kan man si at det meste er OK, men kom ikke her å si at De Rike er nullskattytere, mens Vanlige Folk drar lasset. Realiteten er omvendt. Så kan man spørre hvorfor De Rike er så opprørte – hva er problemet, vil de ikke dele og ta sitt ansvar?

Problemet er formuesskatten. Kombinert med en for høy utbytteskatt – som har gått fra 28 prosent til 37,8 prosent i løpet av de siste ti år – utgjør formuesskatten en giftig cocktail for bedriftseiere. Sittende regjering har økt den effektive formuesskatten betydelig gjennom mindre rabatter og høyere skattesatser. Selv om skattemessig formue ofte er vesentlig lavere enn virkelig verdi, har endrede verdsettingsmetoder og mindre rabatter gjort at skattemessig formue er langt høyere i dag enn for få år siden.

LES OGSÅ: Statsrådene Nessa Nordtun og Bjelland Eriksen møtte næringslivsledere på Rosenkildehuset

Null til kos
En person med skattemessige formue på én milliard kroner skal betale 11 millioner i formuesskatt – hvert år. Disse midlene har hen ikke på baklommen, og må ta ut utbytte fra sitt selskap. Skal en skaffe tilveie 11 millioner for å betale formuesskatt, må en ta ut cirka 30 millioner kroner av sitt selskap (om midlene finnes der). Av disse betales cirka 19 millioner i utbytteskatt, for så at resten brukes på formuesskatten. Null til egen kos eller nytte.
Oppsummert: De Rike bidrar jevnt over med betydelige skattebidrag – i tillegg til hva mange av dem betyr i forhold til arbeidsplasser og ringvirkninger, mens Vanlig Folk i mindre grad bidrar til fellesskapet utover å sikre sin egen alderdom. Dette er en fin side ved Norge, men vi er nødt til å redusere skattebelastningen på De Rike, og kompensere dette med noe dårligere velferdstilbud. Regnestykket kommer ikke til å gå opp fremover. Det første som bør gjøres er å realitets orientere befolkningen, dernest fjerne formuesskatten – i alle fall slik vi kjenner den i dag.