Gruvedrift kan gi 1000 nye arbeidsplasser

En rapport fra Norges Geologiske Undersøkelse (NGU) fra 2022 slo fast at verdien av norske metallforekomstene med kjent tonnasje var på totalt 2721 milliarder kroner. Forekomstene som er lokalisert i Dalane utgjør en høy andel av de totale verdiene.

I likhet med de fleste andre land i Europa har Norge – til tross for stort behov for samfunnsviktige mineraler - overlatt produksjon, utvinning og foredling av mineraler til land som Russland og Kina.  Noe av bakgrunnen er at gruvedrift er kontroversielt. Det handler både om naturinngrep, og utfordringer knyttet til støv og støy.

– Bakteppet er at Europa i dag kun produserer ca 2 prosent selv av de mineralene man har behov for eller tilgang til. Vi har utsatt oss for stor risiko, og vi snakker her også om kritiske råmineraler som er svært viktige i matproduksjon. Fosfor er en av dem, sier Erik Joa, samfunnskontakt i Norge Mineraler.

Kritiske råvarer

Nye tall fra EU viser at Kina i dag produserer 55 prosent av verdens vanadium og 45 prosent av verdens titan. 71 prosent av verdens fosfor hentes fra Kasakhstan.

Mange mineraler bli derfor av EU sett på som kritiske råvarer, og i snart 15 år har EU-kommisjonen jevnlig publisert oppdaterte lister over til enhver tid kritiske og strategiske råvarer. På den listen finner man både titan, vanadium og fosfat, de samme materialene som det er påvist store forekomster av ved Helleland i Dalane.

– Vi kan ikke argumentere oss vekk fra at disse tre materialene er kritiske råmaterialer, sier Joa.

Gjennom flere år har Norge Mineraler kartlagt området i Eigersund kommune, og funnet langt rikere forekomster enn det som opprinnelig var beregnet. Verdiene på disse materialene ble i fjor satt til nærmere 600 milliarder kroner for totalt 1,7 milliarder tonn.

LES OGSÅ: Byutvikling i krabbetempo - dette er status i Stavanger

– Vi må tenke globalt

– All næringsutvikling som kommer menneskeheten til gode er i utgangspunktet bra. Man kan ikke si nei til alt som har innslag av ytre påvirkning. I et globalt perspektiv bør vi legge til rette for at de ressursene som finnes må vi vurdere å utvinne på en god måte.

Det mener Egil Tjåland, førsteamanuensis ved institutt for geovitenskap og petroleum ved NTNU. Tjåland er også generalsekretær i Norwegian Forum for Marine Minerals, og er blant dem som mener det er viktig at både Norge og andre europeiske land utvinner mineraler og metaller. Han har fulgt debatten omkring utvinning av mineralressursene i Egersund med interesse.

– Mineraler er viktige, og noen er viktigere enn andre for å utvikle og holde sivilisasjonen i gang. Slik har det vært siden steinalderen. Både pandemien og krigen i Ukraina har vist oss hvor viktig forsyning er og hvor sårbare logistikk-kjedene er, og de siste ti årene har også i større grad vært preget av merkantilisme og tollbarrierer som gjør at Europa på noen områder sitter i en skvis. Her produseres det hverken mineraler eller metaller.

Gissel

– Bør Norge som en konsekvens av dette i større grad utvinne mineraler og metaller selv?

– Ja, og for meg er det opplagt at man i alle fall holder et bokholderi på det man har.  Når man sitter i en slags avkrok her oppe i nord-vest må man som land passe seg for at man ikke blir et gissel i et storpolitisk spill. Man må ikke forkludre de mulighetene man har for i alle fall å utrede og utvinne på en ordentlig måte, og finne en balanse mellom hensynet til natur og hva man trenger for å holde hjulene i gang i et sivilisert samfunn.

– Opplever du at forholdet mellom hensynet til natur og miljø på den ene siden og utvikling og utvinning av naturressurser på den andre er i ubalanse i dag?

– Jeg ser mer på dette som en pendelbevegelse som er i ferd med å bremse noe opp. Vi har heldigvis politikere i Norge som ser dette og som klarer å balansere dette forholdet. Drar man dette for langt, vil man ofte få en motreaksjon slik tilfellet har vært i Tyskland. Utviklingen i kraftmarkedet har eksempelvis ført til en helt annet syn på produksjon av norsk gass ute i Europa enn hva tilfellet var for få år siden, sier Tjåland.

LEDER: Er det smart å bruke innflytelseskapital på Hordfast når bergenserne likevel faller oss i ryggen?

Konflikter

Selskapet Norge Mineraler har i flere år foretatt omfattende undersøkelser av mineralforekomstene og ønsker å utvinne mineralene gjennom gruvedrift i området. Det har ført til protester

Konfliktene vil hele tiden være til stede når det blir snakk om utvinning av slike mineraler. Derfor mener Tjåland – som selv er fra Stavangerregionen - det er viktig å finne gode løsninger når hensyn til jordvern, natur, dyreliv i hav og på land utfordrer samfunnets behov for utbygging, utvinning og produksjon av kraft og mineraler.

– Men pendelen kan også gå for langt i retning av at man blir så forsiktig på alle områder. Faren er at man til slutt sitter der, uten de råvarene man trenger for å holde hjulene i gang og uten arbeidsplasser.

Utvinning av ulike typer mineraler er viktige også for å få til det grønne skiftet, enten det dreier seg om mineraler som brukes til batteriproduksjon, solceller eller vindkraftanlegg. Mineralene som kan utvinnes på Helleland er ikke spesielt knyttet til dette, men Tjåland er opptatt av at all relevant informasjon kommer frem før beslutningen om utvinning tas på Helleland.

– Til syvende og sist er det hverken deg eller meg eller Norge Mineraler som skal ta en slik beslutning. Det må skje på et høyere nivå. Jeg er i utgangspunktet åpen for at all næringsutvikling som kommer menneskeheten til gode, er bra.  Da kan man ikke bare forby alt. Uansett hva man gjør, vil det utgjøre en miljøpåvirkning. Man kan ikke lage en omelett uten å knuse noen egg. Vi lever i en global verden, og skal man tenke globalt bør vi legge til rette for de ressursene som finnes både blir kartlagt og vurdert på en god måte om kan ta opp. Vi må unngå å bli prisgitt til enhver tid den vinden som måtte blåse.

Store verdier

Allerede i 2012 foretok Norges Geologiske Undersøkelse (NGU) geologiske undersøkelser som viste at akkurat dette området kunne inneholde mineraler til en verdi rundt 300 milliarder kroner. 

– I dag er estimatet nærmere 3,7 milliarder tonn, noe som tilsier en verdi på minst 1000 milliarder kroner i form av drivverdige forekomster, sier Joa.

På det dypeste har Norge Mineraler boret og funnet mineralforekomster ned til over 2000 meter under bakken på Hetlandsheia. Selskapet har allerede brukt 750 millioner undersøkelser rådet. De totale investeringene vil i følge Joa ligge på et tosifret milliardbeløp.

Selskapet ønsker ikke bare å utvinne de råvarene som ligger i området til mineralkonsentrater, men en også å foredle og prosessere konsentratene til ulike foredlede materialer.  

– Med videreforedling snakker vi om energi- og varmekrevende prosesser. Her kontrollerer Kina i dag når det gjelder vanadiumtilførselen i form av foredlet materiale over 90 prosent av dette markedet, og med store punktutslipp og bruk av kull som energikilde.

Ventyr på Stavanger-besøk: De skal bygge den første vindkraftparken i Nordsjøen - dette betyr det for Stavanger-regionen

Planprosessen

For Eigersund g Dalane handler dette både om skatteinntekter, arbeidsplasser og økonomiske ringvirkninger, men også om konsekvenser i form av inngrep i natur.

– Dette er noe vi som selskap er svært opptatt av. Slik det ser ut nå vil planprosessen starte til høsten. Pr i dag har vi ikke alle svarene og er opptatt av at prosessen skal være skikkelig med konsekvensutredninger i form av ringvirkningsanalyser på alle områder.

– Hvor lang tid vil denne prosessen ta?

– Selve planprosessen vil minimum ta to år. Det forutsetter at vi har gjort hjemmeleksen. Arbeidet med tillatelser er veldig komplekst, med mange parallelle prosesser.

– Når ser dere for dere at man kan starte produksjon om alle tillatelser blir gitt?

– Teknisk er det mulig med en produksjonsstart i 2028. Da må man ta en endelig beslutning i løpet av 2025. Men store prosjekter har sin egen dynamikk og ting kan endre seg.

– Hvor mange arbeidsplasser kan en utvinning og foredling av mineraler i Eigersund skape?

– Sammenliknet med eksempelvis Titania i Sokndal vil dette være dobbelt så stort. Det er vanskelig i dag å gi et nøyaktig tall på antall arbeidsplasser, men vi snakker om flere hundre arbeidsplasser bare knyttet til utvinning. I tillegg kommer arbeidsplasser som skyldes ringvirkninger. De vil også være betydelige. Og får man til å realisere videreforedling med prosessindustri i tillegg så snakker vi om mulig sysselsetting for over 1000 personer, sier Joa.