Bærekraft i praksis og det jeg har lært av tunge tider

Det blir vanskelig å finne en god kurs og sikre at bedriften blir sterk og bærekraftig, og samtidig tørre og styrke sin virksomhet i å være autonom. Jeg har gledet meg veldig til å komme ut av pandemien og starte opp bærekraftsarbeidet vi har jobbet med igjennom 20 år. Det har vi ikke har mye tid til, under de siste årene med nedstenging og til stadighet nye spilleregler.

Kriseledelse passer ikke alltid med nye bærekraftstiltak. Jeg har lært at arbeidet med bærekraftig er komplekst og uoversiktlig og til tider motsigende. Selv om det for oss på Ostehuset har vært noe vi har jobbet med i lang tid, er det et ongoing arbeid. Et arbeid hvor man til stadig må sette seg nye mål.

TAPAS
For oss startet det med et verdisett som het TAPAS. Ordet TAPAS: Til stede, Ambisiøs, Passion (positiv), Ansvarlig, Stolt (Samarbeidsvillig). De to A-ene var med fra starten og en stor grunn for at vi har tatt og tar bærekraft valg.

Vårt bærekrafts arbeid startet med større kraft og tempo for ti år siden, hvor vi begynte og se på valg av råvarer. Scampi måtte av menyen; WWF hadde rødlistet all scampi på sin liste over sjømat. Vi kunne dermed ikke være ansvarlig for scampi å ha scampi i vår mat, selv om dette var en av favorittene på cafemenyen og cateringmenyen – og aller mest for konfirmantene.

Et par år etter ble oksefilet tatt bort og kun burger fikk være med videre. Det røde kjøtt ble erstattet av hele dyr eller lokalt kjøpt kjøtt av lam og hjort. Hvitt sukker er erstattet med brunt råsukker, bedre saltkvalitet brukes i matproduksjonen. Vi lager pizzasaus, kald, uten strøm. Slik har vi jobbet oss igjennom råvarene.  

Mange andre valg og tiltak er gjort. Hele veien utfordrer vi oss selv til å tenke mest mulig ansvarlighet i produksjon, hva betyr våre valg for helsen og er vi en inkluderearbeidsplass. Det er ikke alltid enkelt.

Strukturert og målrettet
Her i vår region har mange bedrifter kommet langt i dette arbeidet og jobber strukturert og målrettet. Mange selskaper ser både det lønnsomme og meningsfulle i dette arbeidet. Flere har blitt miljøfyrtårn og er partner i organisasjoner som Klimapartner hvor vi finner «likesinnede». Her deles slike historier for å inspirere andre og ikke minst hjelp hverandre.

Selv om mange virksomheter har kommet langt er det også mange som står et annet sted – hvor lønnsomheten er lav og slitasjen fra enten pandemi eller et år med store strømregninger er stor. Hvordan kommer man da i gang og finne meningsfullhet i omstilling mot bedre bærekraft? I en situasjon der både tid og penger er et knapphetsgode?

Starten er en enkel kartlegging. Det kan være en god begynnelse. Og jeg har stor tro på samhandling. Jeg deler gjerne av min innsikt og kunnskap på området med kollegaer og andre som ønsker det og vil ha hjelp, og så må jeg igjen lære av de beste. Er vi mer transparent kan vi øke tempo på bærekraft tiltak for mange. Kan virksomheter i en bransje slå seg sammen og finne felles teknologisk og digitale løsninger?

Et spennende handlingsrom
Det vil si at det ligger et utrolig spennende handlingsrom der ute og hvis alle legger frem godvilje, deler, samhandler og tenker ut av boksen, vil det gå bra. Jeg skal i alle fall holde fanen høyt for min bransje som jeg fremdeles synes regjeringen har vist alt for lite respekt dette året.

Den danske futuristen, Anne Skare Nielsen, sier at hvis målsetting er å ha en bærekraftig og fredelig planet så er vi nå på 0,7 og målsetting er én. Dermed er det jo ikke uoverkommelig, men det krever at vi alle skal over en hengebro for å komme til mål én. Alle må være med over på den andre siden. Det vil si at vi må ta hverandre i hånden og sammen få med både de svake og usikre.

Igjen viser det seg at ledelse med hjertet er en viktig parameter, det er den indre bærekraft. Kjære leser, ha et godt nytt og spennende 2023.