Kronikk: Ektefellen Finnes – og Erna gikk i den

Vi snakker om Sindre Finnes, Ernas ektefelle, som har handlet aksjer i stor stil mens Erna Solberg var statsminister. Det er spørsmål knyttet til habilitet, innsidehandel, ansvar, utroskap, moral og om valget ville fått en annet utfall om saken hadde blitt kjent før valget – og ikke etter. Jeg skal ikke mene noe om hva utfallet av valget hadde blitt, om Finnes’ aksjehandel var blitt kjent før valget. Jeg skal mene noe om Finnes’ aksjehandel, men først litt om Erna Solbergs habilitet. Jeg velger da å tro Erna når hun sier at hun har vært uvitende om ektefellens omfattende aksjehandel – at han bevisst har forledet henne. Jeg vil også synse litt om Ernas ansvar for å holde seg orientert basert på forutsetningen om at Sindre uttrykte at her var alt i sin skjønneste orden. 

Retrospektiv inhabil 
Erna sa selv i pressekonferansen da saken ble lagt frem at hun hadde vært inhabil mange ganger i sin statsministertid som følge av det hun nå hadde fått rede på om Finnes’ aksjehandel. Så lenge man stoler på at Erna ikke visste om ektefellens aksjeposisjoner, er det vanskelig å se at hennes vurderinger og avgjørelser har vært påvirket av mannens aksjer i diverse selskap. Når det er sagt, er det ikke nok at man rent faktisk ikke er i «offside» – hvis forholdet er «egnet til å svekke tilliten» til hennes «upartiskhet» er hun i retrospektiv inhabil. Erna kunne lite gjøre da hun sto i situasjonen – og har ikke direkte forsømt seg i å vurdere egen habilitet. Vedtak som er fattet kan likevel bli vurdert omgjort, siden de etterfølgende forhold opplagt er «egnet til å svekke tilliten» til avgjørelsene hun deltok i. Om det skjer, tror jeg imidlertid er urealistisk. 

Burde gjort mer? 
Det neste en må spørre seg om, er om Erna burde gjort mer for å undersøke om Sindre Finnes’ opplysninger om sin aksjehandel var riktige. Som ektefeller bør man kunne stole på hverandre – og det er vanskelig å se at Erna er å klandre for at hun la til grunn hva Sindre opplyste om. Når det likevel skjer – at ektefeller ikke kan stole på hverandre – må en spørre seg om «systemet» er godt nok.  
Hadde Erna vært partner i et stort revisjonsselskap – eller vært leder i et finanskonsern – ville hun og hennes nærstående blitt undergitt et helt annet kontrollsystem enn hva hun ble som statsminister. Da ville hun blitt avkrevd skattemelding med vedlegg for både seg selv, ektefelle og hjemmeboende barn – hvert år, for internkontroll. Finanstilsynet ville sjekket de samme opplysningene år om annet – og i det hele tatt ville det vært et system for å unngå spørsmål om uavhengighet, innsidehandel, korrupsjon og annen styggedom. Et slikt kontrollsystem mangler fullstendig i statsapparatet – og det bør umiddelbart etableres, gjeldende både overfor statsråder, stortingspolitikere og embetsverk. Staten er flink til å pålegge andre regler – og håndheve disse strengt – men naiv når det gjelder å kontrollere uregelmessigheter i egne rekker. Basert på de siste års hendelser, der toppolitikere er blitt tatt for juks, stjeling, korrupsjon, skatteunndragelse, innsidehandel og det som verre er, er det på høy tid å få på plass et omfattende kontrollsystem. 

Fortrinn 
Når det gjelder Sindre Finnes’ aksjehandel, som altså har foregått i stort omfang i det skjulte, er det mye som kan tyde på at dette kan rammes av innsidereglene – og uansett må en kunne si at hans (antatte) kunnskap om f.eks. nedstengning av samfunnet under pandemien – har gitt ham urimelige fortrinn i markedet. SMK skal ha orientert Finnes om at en statsministergemal ikke bør handle i enkeltaksjer – og Finnes skal feilaktig ha orientert SMK at han kun var eksponert i et par navngitte selskaper. Finnes har dermed ikke bare forledet sin ektefelle, statsministeren, han har holdt SMK for narr også.  
Det snakkes om at Erna og Høyre «kaster Sindre Finnes under bussen» - og kynisk klamrer seg til sin makt. Dersom en legger til grunn at historien som fortelles er riktig – hvilket Sindre Finnes langt på vei bekrefter, kan man verken klandre Erna eller Høyre for at de legger de faktiske forhold til grunn. Politiske motstandere kan selvsagt spekulere og konspirere, men det er ikke særlig ryddig av dem. 
Oppsummert, vi har et regelverk som er såre enkelt å forholde seg til – det er klart og tydelig. Det som mangler er en erkjennelse av at politikere og deres nærstående, sikkert også embetsverket, ikke er noe ærligere enn resten av befolkningen. Staten har vært for naiv. Statsråder, stortingspolitikere, embetsverk, og kanskje også lokalpolitikere, må undergis kontroll, for å sikre at de – og deres nærstående – ikke misbruker sine posisjoner. Får politikerne – og deres nærstående – fortsette i fri dressur som nå, mister man tilliten til både politikerne og demokratiet. Det må ikke skje. 

PS! For god ordens skyld skal det opplyses at undertegnede er medlem av Høyre og valgt inn i kommunestyret i Stavanger fra høsten 2023. 

Av Finn Eide, partner i Haver Advokatfirma AS