Kronikk: Ikke vær så sur da, har du 'mannsen' eller?

Trigger warning, det blir noen popkulturelle referanser i denne teksten, vi begynner med Barbie.

I den relativt nye filmen om barbieuniverset er det noen minutter hvor filmen viser Barbie i alle ledende roller i samfunnet. Som president, nobelprisvinner, direktør og filmstjerne. Alle rollene fylt av Barbie i alle hennes ulike varianter. Kun kvinner. Men Ken, han er “just Ken”, og er bare vedheng.

Det skurra for meg... Også tenkte jeg, hvorfor det?

En av mennene på den store konferansen i Stavanger 8. mars sa (med glimt i øyet); 'Det er jo litt mye damer....' Hvor jeg svarte; men hvor mange konferanser har du ikke vært på hvor fordelingen er motsatt? Og har du noen gang tenkt da “det er litt mye menn her..”. Kanskje de fleste vil tenke de tankene nå, men for 15-20 år siden?

Denne kvinnedagen fikk jeg noen kraftige vitamininnsprøytninger og ny giv, etter en rekke gode arrangementer og innlegg:

Denne dagen handler om kontroll, over egen kropp, egen økonomi og egen fremtid. Også for menn.

Den handler om at det lønner seg med mangfold – I alle fall om man klarer å utnytte det.

LES OGSÅ: Byutvikling i krabbetempo

Unik mulighet
Kvinnedagen minnet meg også om at menn som vokser opp i dag har en unik mulighet til å være sitt beste seg i en verden hvor de ikke trenger å ta vare på kvinnene, men hvor de kan jobbe sammen og lære av hverandre.

Om at det ikke er verdt å hive varslere om seksuell trakassering under bussen for kortsiktig profitt. Det er en realitet at #metoo fremdeles ikke har truffet godt, og hardt nok, i deler av næringslivet vårt.

Om at uansett hvor mange bra damer du samler sammen for full sal, så skriver media oftest om mennene som var med og hva de mener.

Den handler dessverre og om at seksuell vold brukes i utstrakt grad, spesielt mot kvinner, i kriger like utenfor stuedøra vår, og det er brutalt.

Og den handler og om at for første gang er alle de parlamentariske lederne på Stortinget kvinner. Responsen på X er; 'er dette likestilling'? 'Har det ikke gått for langt nå?' 

PROFILEN: Målet er en besettelse

Å bli klar over ulikheter og likheter

Bildet av de parlamentariske lederne er ikke slik vi alltid vil ha det, det er et øyeblikksbilde, og sannsynligvis er det ikke slik om noen år. Men at vi i det hele tatt er der i dag er unikt. Det er ikke noe vi forventet på 80-tallet, og det er kanskje det vi trenger for å skjønne hvor sprøtt det har vært når det har vært motsatt?

Jeg så nylig serien Griselda på Netflix. Den handler om en kvinnelig doplanger i Miami på 70-tallet som slår seg opp blant en rekke småkonger. Når et stort dopdynasti prøver å få fotfeste ved å kjøpe ut de mange små, sier hun nei, og forsøker å samle de alle til en felles front. Målet er kontroll og mulighet for større profitt.

Spoiler; det går ikke uten videre. Ingen vil høre på en kvinne sies det. Og når hun igjen forsøker ta over kontrollen for gruppas felles beste, får hun beskjed av den nye lederen, fritt gjengitt; "jeg vil heller ha to idioter jeg kan kontrollere enn deg. For du vil noe, og deg er jeg redd".

LEDERSKOLEN: Slik blir du bedre på samarbeid

En flaske whisky

Gode kvinnelige ledere har nok gjennom historien skremt noen menn. Ikke nødvendigvis med følelser, men med målrettethet og stamina.

Men det er og nok av kvinner som har dratt opp stigen etter seg, men heldigvis er det og mange som har gått foran og holdt stigen stødig for de som kommer etter. Takk Gro og gjengen!

La meg slå det fast, vi er helt ferdige med å bruke mensen, ustabil, hysterisk og andre skjellsord om kvinner. For er det noe hver dag viser oss, er at det er nok av eksempler på menn som lar seg blindt styre av følelser, umodenhet og i noen tilfeller en flaske whisky...

Og kanskje vi kommer dit at vi klarer å møte våre egne fordommer og forventinger på en måte så det ikke lenger skurrer når vi ser kvinner i alle ledende posisjoner i en film om Barbie.