– Er man mot mangfold, har man tapt

En ny studie omtalt i Harvard Business Review viser at kvinner forbedrer beslutningsprosessene i styrerommet, gjennom blant annet gjennom kvaliteten på diskusjonene, ved å stille dyptgående spørsmål og få saker på bordet. Undersøkelsen baserer seg på intervjuer i 200 børsnoterte selskap på de store børsene i USA og Europa.

Marlene Nørgaard Carolus er dansk bedriftsleder med lang erfaring fra styrer i både danske og internasjonale finansbedrifter. I Norge sitter hun som styremedlem i Formue AS. Hun er tidligere utpekt som en av de 100 mest innflytelsesrike kvinnene i Danmark og er svært opptatt av mangfold i styrerommene, og da spesielt den lave kvinneandelen. Like før jul var hun en av innlederne på «Den store styrekvelden» som ble arrangert i samarbeid mellom Næringsforeningen og Formue AS i Stavanger.

Ikke overraskende

For Marlene Nørgaard Carolus er konklusjonen i den internasjonale undersøkelsen ikke overaskende, men i tråd med det hun har arbeidet og kjempet for i en årrekke. Hun roser Norge for å nå stille strengere krav til økt kvinnerepresentasjon i styrene, og mener det veien å gå for alle land – Danmark inkludert.

-– Dette er veldig viktig. Undersøkelsen Harvard Business Review omtaler viser at om man ikke har mangfold i styrearbeidet vil man lettere foreta enkle beslutninger. Når vi mennesker sitter sammen uten kjønnsfordeling har vi et internt språk som gjør at vi ikke utfordrer hverandre på samme gode måte som når menn og kvinner, eldre og unge og ulike kulturer er representert samlet. Kvinner og menn som er sammen for å diskutere en problemstilling, løse en utfordring eller se fremover i tid, ser forskjellig på ting – og avdekker derfor bedre både muligheter og risiko. Du skaper bedre resultater når du har en mangfoldig ledergruppe eller styre.

Bedre i Norge

– Er vi sent ute i Norge sammenliknet med andre land?

– Danmark er det enkleste landet å sammenlikne med. I Danmark ligger vi nederst på statistikken. Over femti prosent av danske selskap har ingen kvinner i styret. Tar man de største selskapene i Danmark er kvinneandelen kun 19,5 prosent. Det har ikke blitt bedre de seneste årene. Flere og flere kvinner i Danmark vil ha kvotering og pusher nå denne agendaen. Noen har gitt opp, andre dyktige danske kvinner har fått styreplass i utlandet. Det initiativet man tok i Norge for mange år siden ved å innføre kjønnskvotering har vært den riktige veien å gå, og nå tar Norge også et nytt skritt og viser vei for andre nordiske land.

Henger bak
– Hvorfor henger næringslivet bakpå når man sammenlikner med andre samfunnsområder?

– I Danmark har vi i en liten gruppe elitære menn som agerer etter samme mønster. Når man sammenlikner ulike sektorer, dominerer menn virksomheter som er kapitaltunge, der lønnen er høy, bonusordningene gode og prestisjen stor. Her ansetter eller overlater menn ansvaret til menn, sønner eller svigersønner. Kvinner påtar seg roller som er dårligere betalt. Det er noe med vår motivasjon og vår drivkraft som er forskjellig.

– Handler dette om tradisjonelle kjønnsrollemønster og hvilke verdier man verdsetter?

– Til en viss grad. Når karikerer jeg litt, men ledere som er opptatt av makt er også mer opptatt av «what´s in it for me». Andre er mer opptatt av innflytelse, og hva man kan gjøre for samfunnet, virksomheten og seg selv. Jeg tror kvinner i større grad vil ha innflytelse.

Blir et skifte

Marlene Nørgaard Carolus mener det kommer til å skje et globalt paradigmeskifte på dette området, og viser til at vi lever i en verden drevet av kapital og der kapital bestemmer.

– Allerede i 2032 vil kvinner besitte en større andel av kapitalen enn menn globalt. Det vil få betydning for hvilke sektorer det investeres i, noe som igjen vil påvirke både politikk og forbrukere, men også virksomheter og styrerom.

Hun mener en slik endring vil føre til endringer i virksomheter, basert på om bedriften er børsnotert eller ei.

– Når man er børsnotert er man opptatt av aksjonærene, verdien på aksjene og investeringene. Da vil man over tid se at dem som vil investere i virksomheter på børsen, kommer til å ha større interesse av å sikre bedriften for neste generasjon, og mer opptatt av å få seks prosent avkastning enn ti prosent om investeringen som gir seks gjør at man sover bedre om natten. Det samme kommer til å skje i familieeide bedrifter fordi neste generasjon har et annet tankesett enn dem som leder i dag. Kvinner, neste generasjon og entreprenører vil noe annet med bedrifter, både av hensyn til bedriften, seg selv, sine barn og barnebarn.

Unge

– Er det ikke da minst like viktig å få inn flere unge som flere kvinner i styrerommene?

– Jeg mener begge deler er viktig. Når jeg synes man skal starte med kvinnene er det fordi at vi allerede har så mange velutdannede kvinner som kjenner bedriftene, som allerede sitter i ledergrupper og som er minst like dyktige som menn.

– Er det vanskeligere å få kvinner med? Må kvinner ta litt av ansvaret selv?
– Spørsmålet er hvem som setter premissene for hvordan man rekrutteres til et styre. Dersom dette premisset er maskulint og rasjonelt, får man aldri til disse endringene. Men om premisset er emosjonelt og intelligent, ville resultatet være noe annet.

– Hva vil du si til bedriftseiere som er skeptiske til å endre styresammensetningen fordi staten har bestemt det?

– Til dem vil jeg si at om man er skeptisk til at mangfold og gode diskusjoner vil gi et dårligere resultat, så har man tapt. Skal man forstå fremtiden, må man forstå kvinner, neste generasjon og entreprenører som arbeider mer aktivt med den mer kreative høyre hjernehalvdel og har en annen refleksjon om hva som skal til for fremtiden.

Viktig

– Hva er viktig når man skal rekruttere nye medlemmer i et styre?

– Det som er viktig er å tenke over hvilke utfordringer bedriften har for fremtiden og på hvilke områder man trenger kompetanse. Når man har gjort det bør man ut å lete etter flinke kvinner som har den kompetansen. Man bør ikke gjøre som på fotballbanen og bytte ut en om gangen, men heller tenke å resette styret ved å få inn flere nye. I dag sitter for mange fastgrodd i et styre. I Danmark består mange styrer fortsatt av menn på 60 pluss som gjerne har sittet der i 10-20 år. Har man ti menn i styret i en bedrift i dag, burde man starte med å få inn tre-fire kvinner og en ung mann eller kvinne.

Under «Den store styrekvelden» som ble arrangert i Stavanger i desember, deltok flere av de 400 styrekandidatene som er registrert i styreportalen 100-listen. Det samme gjorde flere toppledere blant Næringsforeningens medlemsbedrifter.

100-listen er en styredatabase for Stavanger-regionen. Databasen presenterer til enhver tid minst 100 potensielle styrekandidater. Målet med databasen er å kunne bidra til flere eksterne styremedlemmer, flere kvinner i styrene, flere yngre kandidater og flere med internasjonal erfaring.