ESG – hva i huleste er det?

ESG står for Environmental-Social- Governance og du kan like gjerne venne deg til uttrykket først som sist.

For - bedrifter som unnlater eller er sene i sine ESG-tilpasninger vil på sikt oppleve at de er mindre attraktive i markedet. Fordi kundene gradvis forlater dem, er resultatet stagnasjon, tilbakegang, og i verste fall konkurs.

Tor Wallin Andreassen, som er professor ved Institutt for strategi og ledelse ved NHH, reiste temaet i en kronikk i Dagens Perspektiv i januar. Der framgår det at kundene i økende grad er opptatt av miljøeffektene av de varene og tjenestene
de kjøper og forbruker. Eksempelvis steg omsetningen av bærekraftige produkter med 30 prosent i perioden 2013 til 2018.

Bærekraft

EUs forordning (EU) 2019/2088 er en forskrift om bærekraftrapportering i finanssektoren. Forskriften pålegger en rekke aktører som tilbyr finansielle tjenester, å være åpne om hvordan de tar hensyn til bærekraftrisiko i sine vurderinger.

Men det er ikke bare finanssektoren som går over til å rapportere mer enn bare fortjeneste i sine årsrapporter. I økende grad forventes det at bedrifter (i første omgang børsnoterte) rapporterer om virksomhetens effekt på mennesker og miljø. I tillegg
ønsker EU å styre de store kapitalkreftene i bærekraftig retning. Ideen er å gjøre det lønnsomt for selskapene å være bærekraftige.

Budskapet er klart: Selskaper som ønsker nye kunder og trenger kapital for å vokse, må forholde seg til bærekraftmålene fordi kundene, myndighetene, långivere og investorer krever eller forventer det. Og i stadig økende grad er det viktig for å tiltrekke seg talent.

Konkurransefortrinn

Å skape mer bærekraftige forretningsmodeller ser nå ut til å kunne bli et reelt konkurransefortrinn - både for store og små bedrifter. Det er gode nyheter for samfunnet vårt. Investeringer i sosial og miljømessig forretningsutvikling er viktig – det både trekker nye kunder til bedriftene og øker lojaliteten hos eksisterende kundemasse. En bevisst ESG-strategi er med andre ord en vinn-vinn-vinn-situasjon for bedriftene, kundene, og samfunnet.

Man hva betyr det i praksis? I Lyse- konsernet startet vi arbeidet med bærekraftrapportering med en tydelig forankring i konsernets strategi. Dette utgangspunktet er sentralt for å lykkes med arbeid med bærekraft – at det er en integrert del av selskapets væremåte og ikke bare noe som ligger på siden.

Tre akser

I Lyse jobber vi langs tre akser: Etterlevelse eller såkalt «do no harm» der fokus er regulatorisk etterlevelse. Forbedring eller «do it better» - der fokus er kostnadsbesparelser, krav i leverandørkjeden og ansattes engasjement.

Ledelse – der vi blant annet ser på hvordan nye forretningsmodeller og markedsmuligheter kan bidra til å nå bærekraftmålene.

Lyse har valgt å rapportere i henhold til Global Reporting Initiative Core. Vi brukte kun interne ressurser i utarbeidelsen, og involverte personer fra alle selskapene i konsernet. Disse utgjør nå bærekraftsnettverket i konsernet – som støtte for kontinuerlig bærekraftarbeid i
alle deler av organisasjonen. Vi har valgt å gjøre bærekraftarbeidet enkelt og operativt – ingen tung struktur på konsernnivå, men integrert i virksomheten dag for dag som en vanlig del av jobben, og robust forankret i vår virksomhets strategi.

Vesentlig

Under GRI Core rapporterer Lyse i fire kategorier der vesentlige tema tas opp:

• Organisasjon, helse, miljø og sikkerhet berører medarbeiderforhold, HMS, likestilling/diskriminering, opplæring og kompetanseutvikling.
• Forretningsetikk omfatter personvern, overholdelse av lover og regler samt anti- korrupsjon.
• Miljøpåvirkning relaterer til klimautslipp og annen påvirkning av det ytre miljø.
• Påvirkning av lokalsamfunnet ser på verdiskaping (utbytte, skatt), leveringssikkerhet for produkter og tjenester, sponsorvirksomhet og arbeidsplasser.