Gratis bussordning for revyscenene

Gratis tog, buss og bysykler er kjempebra hvis du skal forflytte deg rundt i vårt sammenvokste storbyområde. Kollektivtilbudet har fortsatt sine mangler, men det blir stadig bedre. Studenter og skoleelever med dårlig råd kan tidlig etablere gode kollektivvaner, mens det er en stor fordel for arbeidsfolk å kunne redusere egne transportkostnader samtidig som bedriftene trenger å bruke mindre areal på parkeringsplasser til ansatte. Skal vi nå våre utslippsmål, er redusert bilbruk en viktig faktor og da er attraktive og billigere alternativer et mye bedre incentiv enn pisk og forbud.

Nyheten om at Stavanger kommune ønsker å tilby gratis buss og tog allerede fra 1. juli vekket oppsikt, også nasjonalt. Jeg mener det framstår som attraktivt! Vårt framtidige behov for økt arbeidskraft fordrer at både utenbys studenter, arbeidsfolk i både inn- og utland og bedrifter retter blikket mot vår region. Husk at vi etter mange tiårs kollektivforsømmelse, nærmest har lignet på et slags Houston når det gjelder forholdet mellom bilbruk og kollektivtilbud. Nå bygger vi ikke bare Europas lengste bussvei, men tilbyr den i tillegg gratis.

Men, og det er et stort, men: Ordningen gjelder Stavanger kommune, og ikke storbyområdet.

Vi klarer altså ikke engang å tilby et felles kollektivsystem, men skal kommunisere en uforståelig særordning, nemlig at kun de med «stavanger-pass» kjører gratis buss og tog. Dette må jo utvilsomt være mat for regionens revyscener til høsten.

Svekker oss
Kommunestrukturen og det manglende samarbeidet hindrer altså ikke bare gode fellesløsninger for regionens innbyggere, men svekker oss i kampen for å tiltrekke oss neste generasjons arbeidstakere, attrahere både statlige arbeidsplasser og private bedrifter. Mye av problemet i denne regionen er nettopp at Stavanger/Sandnes ikke framstår som Norges 3. største storby i henhold til SSBs tettstedsdefinisjon, men at vi i stedet opererer som en klynge kommuner som tidvis konkurrerer i stedet for å samarbeide. Vi er nemlig ett storbyområde og må markedsføre oss som det! Urbanitet, størrelse om du vil, er nemlig i seg selv et attraktivitetskriterium – siden det gir innbyggerne muligheter og valg du ikke har i mindre byer og tettsteder. Selvskadingen vår storby holder på med, gjør oss mindre enn vi er, mindre attraktive enn vi er – til stor glede for våre konkurrenter. Kommer du hit, møter du ikke en sterk og koordinert storbyregion, men en klynge kommuner med egne særordninger som konkurrerer der samarbeid er nødvendig. I London kjøper du et kollektivkort som gjelder alle transportmidler i hele området. Tar du deg en skiferie i alpene, gjelder skikortet selvsagt for samtlige skiheiser i dalen.

Fortjener bedre
Et annet eksempel: For ikke lenge siden ble det klart at Statens kartverk på Ullandhaug var på flyttefot, og dermed startet den vanlige interne lokaliseringsdebatten. For de aller fleste av oss betyr det ingenting om virksomheten reetablerer seg i Sandnes eller Stavanger, Sola eller Randaberg, bare de holder seg i regionen. Det avgjørende må jo være virksomhetenes individuelle behov som for eksempel kollektivknutepunkt, nærhet til sjø og kai, samlokalisering med andre miljøer, vekstmuligheter, nærhet til veinett, pris og så videre, og ikke hvor kommunegrensen går. Spiller vi på de ulike fortrinnene som kommunene kan tilby og samarbeider om «innsalget» til bedriftene som lukter på vår region, har vi mye større mulighet for å vinne. Verktøyet og samarbeidet som trengs eksisterer dessverre ikke, og jeg syns næringslivet fortjener bedre.

Hodebry
For Næringsforeningen, som altså opererer i 15 kommuner, skaper denne problematikken en del hodebry. Nylig kom det en henvendelse fra et selskap som ikke kan navngis, men som vurderte muligheten for å etablere 2000 nye arbeidsplasser i vår region. Den viktigste grunnen var de mange kompetansemiljøene næringslivet vårt representerer. Når vi får slike henvendelser, syr vi sammen et opplegg hvor interessenten får møte aktuelle aktører for å få overblikk over de ulike mulighetene og miljøene regionen kan tilby. Ideelt sett inviteres de aktuelle kommunene også inn i en slik prosess, men dette er sensitivt, og vår største frykt er at enkeltkommuner plutselig kjører et parallelt løp og tar kontakt med bedriften på egenhånd for å markedsføre sin egen kommune i stedet for storbyregionen. Det kan være helt ødeleggende.

Spør hvem du vil, men vår aller største utfordring framover blir å rekruttere flere som vil bo og jobbe her. Veldig få av disse er i dag opptatt av hvor kommunegrensen mellom Sandnes og Stavanger går. Da må vi framstå som en attraktiv storbyregion, enten det gjelder gode felles kollektivsystemer for alle, eller være best på tilrettelegging for nye næringsetableringer. Gratis kollektivbruk i Stavanger-regionen kunne vært et virkningsfullt grep for å tiltrekke studenter og arbeidsfolk fra både inn- og utland.