Har målt feil data siden i fjor
Feil ved målestasjonene til Statens vegvesen ble oppdaget allerede i fjor høst.

Har målt feil data siden i fjor

I måned etter måned registrerte en rekke trafikktellingspunkter på Nord-Jæren hvor mange kjøretøy som passerte på strekningen. Ingen kontrollerte at dataene faktisk stemte.
09.oktober 2019 Av Ståle Frafjord

Nå innrømmer vegvesenet at man har visst om feil ved trafikkregistreringspunkter siden i fjor høst, uten å finne årsaken.

– På enkelte av våre trafikkregistreringspunkter har vi siden sent i 2018 hatt problemer med en høy andel lengdemålinger med for lav kvalitet. Vi har hatt dialog med utstyrsleverandøren om dette, uten at vi har funnet årsaken. Vi har også gjennomført tester for å avdekke feilens omfang, men må gjøre ytterligere noen tester før vi er sikre på hvordan vi skal behandle det, sier seniorrådgiver i Statens vegvesen, Alberte Marie Ruud.

 

Krav
Da Bymiljøpakken ble inngått med staten og nullvekstmålet samtidig ble satt som krav for blant annet statlige overføringer i milliardklassen, ble det også bestemt hvordan trafikkutviklingen skulle måles. Først og fremst skal det skje gjennom en årlig by- og reisereisevaneundersøkelse. Utfordringen med den er den bare kommer årlig, og også ligger i etterkant.

Trafikktellinger i form av en årlig veiindeks basert på tall fra faste trafikkregistreringspunkt ble satt som den andre målepreferansen. Derfor har Statens vegvesen satt opp en rekke tellepunkt – også på Nord Jæren. I avtalen heter det også at partene er enige om trafikkpasseringspunktene som er vedlagt som kart i avtalen og som viser en oversikt over 26 tellepunket på Nord Jæren. I ettertid er det satt opp ytterligere en på E39 ved Lassa.

Noen av disse ligger nær bomstasjoner, andre er plassert på strekninger som også fanger opp et endret trafikkmønster som følge av nye bomstasjoner

Kun persontrafikk

I forhold til nullvekstmålet er det persontrafikken som skal måles. Nærings- og tungtrafikk skal holdes utenfor. Det er vanskelig nok, fordi mange varebiler er under 5,6 meter, og store bobiler er ikke næringstrafikk.

Problemet er at en rekke av disse målestasjonene har samlet data siden i fjor høst, uten å fungere etter hensikten. Man har kunnet måle det totale antallet passeringer, men flere hundre tusen passeringer er havnet i en ”ukjent”-kurv i vegvesenets dataportal. Rosenkilden oppdaget feilen da vi gikk gjennom måledataene – data som blant annet ble brukt i møtet i styringsgruppen for Bymiljøpakken 30. august og som få dager før valget viste en nedgang i persontrafikken på 10 prosent. De ”gode” talene ble brukt av ordførerne da man besluttet å fjerne rushtidsavgiften og også se på en utvidelse av timesregelen.

 

En rekke feil

Trafikkdataene Rosenkilden har sett på viser at av 27 målestasjoner kan 3 ikke brukes som følge av andre faktorer. Av de resterende 24 har 6 en feilprosent på mellom 20 og 40 prosent. Ytterligere seks har en feilprosent på mellom 8 og 20 prosent. Da sitter man kun igjen med 12 målestasjoner hvor man kan stole på at datagrunnlaget er riktig om man har til hensikt å måle trafikkutviklingen for personbiltrafikken.

Rosenkildens gjennomgang av tallene fra trafikkmålingene viser også at feilregistreringene ved en rekke av disse målepunktene har funnet sted over en periode på 8-10 måneder – noen enda lenger. Ved enkelte målepunkt opererer man med store ”ukjent” tall helt tilbake til 2017, ved bybrua i Stavanger helt til desember 2016.

Da siste nummer av Rosenkilden gikk i trykken, var det usikkerhet om dataproblemene kunne medføre problemer md å få laget en god nok byindeks for Nord-Jæren. Vegvesenet mener  nå at man skal kunne lage den årlige byindeksen over persontrafikken.

– Byindeksen benytter et annet sett med regler enn de som gjelder for trafikkmengdeaggregater. Her sammenlignes timetrafikken for hvert punkt time for time og det tas hensyn til bortfall av data. Vi følger nøye med på utviklingen over tid per punkt, samt med nærliggende punkter. Endring i kjøremønster tas også hensyn til. Bl.a. ser vi god sammenheng med plassering av bomstasjoner. Om det skulle oppstå feil i lengdemålingene på enkelte punkter, vil vi oppdage det og eventuelt ta punkter ut av indeksen. Vi følger også med på indeks fordelt på totaltrafikk og lette og tunge kjøretøy. Så langt i år har vi godt datagrunnlag for byindeks, sier Ruud.

 

Programvare
I forbindelse med feilstatistikken som ble lagt frem for politikerne i styringsmøtet 30. august, ga vegvesenet lokalt i etterkant gitt en forklaring på hvorfor datagrunnlaget var feil. Der heter det at  de åpne dataene som ligger på Statens vegvesen sine nettsider, inneholder feilregistreringer i flere tellepunkt. Vi har fått opplyst at dette gjelder feil i programvare som du må inn i bakgrunnsdata for tallene for å finne ut av. Dette har ført til feil i registrering av lengde på kjøretøy, og dermed kan vi ikke skille på lette og tunge kjøretøy. Vi har derfor ikke tall på kun lette kjøretøy i denne perioden, slik det ble presentert i styringsgruppemøtet.” 

For politikerne i styringsgruppen og ellers i regionen, er det viktig at dataene stemmer. Både i forhold til kontroll med nullvekstmålet, men også for å kunne måle effekten både av tiltakene som er iverksatt eller vurderes å fjernes i pakken.

Oppsiktsvekkende

Reaksjonene på kardinalfeilen som ble gjort og lagt frem like før valget, har derfor vært sterke.

– Dette er så oppsiktsvekkende at jeg finner knapt ord.  For det første er det særdeles pinlig for en kompetansebedrift som Statens vegvesen, for det andre har styringsgruppen fattet vedtak i sist møte på fullstendig feil grunnlag, og for det tredje er kombinasjonen feile tall og styringsgruppens vedtak en total uthuling av bymiljøpakkene, sa mangeårig gruppeleder for Venstre i Stavanger, Per A. Thorbjørnsen, da nyheten om regnefeilen sprakk i slutten av september.

Både fylkesordfører Solveig Ege Tengesdal, ordfører i Stavanger Christine Sagen Helgø og ordfører i Sandnes, har karakterisert feilinformasjonen de fikk 30.august som svært alvorlige.

 – Jeg synes dette er svært alvorlig. Tallene vi har forholdt oss til har gitt oss grunn til å tro at det har vært en mer positiv endring av reisevanene enn det tallene nå viser. De har påvirket debatten om virkemidler der troen på en forsterking av de positive tiltakene knyttet til kapasitet, frekvens og pris på kollektivtilbudet langt på vei vil møte kravet om nullvekst i personbiltrafikken. Vi må ta inn over oss at må diskutere både positive og restriktive virkemidler for å få til bedre framkommelighet og bedre bymiljø som jo nullvekstmålet handler om, sa Tengesdal da til Rosenkilden.

 

Andre liknende nyheter

Roboter på styremøtet: Fremtiden er nå!

I det pulserende forretningslandskapet for 2024 tar bedrifter steget inn i en ny æra, der roboter ikke bare er medhjelpere, men også støtter beslutnin…

NTP: En seier for Østlandet og Jernbaneprosjekter rundt Oslo

– Uten innsatsen til Rogalendinger i regjeringsapparatet hadde dette vært katastrofalt. Nå har vi fått noen plaster på såret, men såret er likefult åp…

Stavanger-selskapet Lingu vinner nasjonalt anbud med innovative løsninger

Stavanger-bedriften Lingu har nylig markert seg nasjonalt ved å vinne et omfattende anbud for digital språkopplæring, en milepæl som bekrefter selskap…

© Næringsforeningen 2019-2024 Sidekart Personvern og vilkår for bruk
Umbraco CMS fra MarkedsPartner