Heiarop på bærekraftveien

Det er snart jul og jeg har lyst til å bruk anledningen til å klappe noen på skulderen, heie litt på de som har vært igjennom krevende perioder, men som samtidig har brukt tiden godt til å tenke nytt - til å omstille seg og til å skape. Evnen til å snu seg rundt, ta på seg de løsningsorienterte brillene og få ansatte til å gå i en ny retning kommer ikke av seg selv. Det har krevd – og vil kreve modige valg, og de må vi heie frem!

Vi må huske på at 2014 var før Paris-avtalen, men med en voksende oppmerksomhet rundt klimasaken. Det
var langt i fra alle som hadde tatt innover seg at bærekraft var kommet for å bli, eller hadde forstått at nasjoners, industriers og selskapers evne til å håndtere dette som en risiko og mulighet ville avgjøre deres skjebne både kommersielt og omdømmemessig. Noen var tidlig ute, og mitt første heiarop går til dem. Til de som forstod at bærekraft handlet om mer enn å sette FNs bærekraftslogo på nettsiden. Til de som systematisk begynte å inkorporere virksomhetenes effekter på samfunnet som en del av deres strategiske tenkning. Ikke bare for å være «compliant», men fordi de tidlig forstod at dette var den riktige veien å gå for å bygge nye konkurransefortrinn.

Drivende

Hva er ditt bærekraftsøyeblikk? Da du forstod at dette var ikke noe man kunne overse – men at klimasaken ville bli drivende for utviklingen, at det var dette som skulle prege overskriftene og bli vår viktigste kamp? For min del skulle
jeg ønske jeg kunne si at det var da Gro Harlem Brundtland la frem sin rapport «Vår felles fremtid» i 1987, men dessverre var jeg for liten til å forstå viktigheten på det tidspunktet. Hun var allikevel den tydelige stemmen som gjorde oss oppmerksom på at vi må få til både global vekst, fattigdomsbekjempelse og samtidig ta vare på miljøet.

Årene gikk og bærekraftdiskusjonen utviklet seg, og de siste årene har klimagassutslipp fått mest oppmerksomhet. EU presidenten, Ursula von der Leyen, påpekte imidlertid i sin siste melding på sosiale medier før hun dro til klimatoppmøtet i Glasgow nettopp det som Brundtland pekte på for 35 år siden. En klimaavtale forutsetter at vi klarer å balansere utvikling, miljø og rettferdighet.

Samme utfordringer

Støtte de fattige landene i sin omstilling samtidig som vi andre kutter der vi kan. Verden har tatt store steg på bærekraftsområdet, samtidig så er mange av utfordringene fortsatt de samme.

Vi vet at det kan være vanskelig nok å oppnå enighet mellom naboland, mellom kommuner og mellom selskaper. Til og med en ledergruppe kan det være krevende å samkjøre. Så mitt neste heiarop går til de som prøver å få verden til å enes om felles klimamålsetninger for hele kloden.

Vi må hjem igjen. Vi snakker om omstilling – og kanskje blir det navnet på tiden vi står i. Omstillingsalderen? Uansett, hvis vi ser oss rundt så er det fantastisk å se hvilken skaperkraft regionen viser. Rosenkilden viste i et av sine siste nummer en liste over alle de grønne selskapene som har vokst frem rundt oss. Jeg kjenner jeg blir stolt. Vi kan bruke mye krefter på å klage på alt som skulle vært gjort. Jeg tror allikevel det er viktig å huske på å stoppe opp for å si «bra jobbet» til de som faktisk har tatt grep og er i ferd med å gjennomføre omstillingen. Så heiarop til alle dere i regionens innovasjons- og vekstselskaper. Zaptec. Easee. Boost AI. Beyonder. Desert Control. Horisont Energi. Nuaer. Nordic Unmanned. KVS Technologies. Energy Innovation. Vårgrønn. Ikke nevnt, ikke glemt.

Livserfaring

Innovasjonsforskning viser at statistisk sett så er det ikke nødvendigvis de unge hippe kaffe-latte drikkende gründerne med caps som oftest lykkes med å skape nye selskaper. Nei, jeg lærte nylig av NHH Prof. Tor W. Andreassen, at vi burde legge inn grå hårfarge og livserfaring inn i modellene når vekstselskapers suksess-sannsynlighet skal vurderes.

Jeg skal ikke vurdere deres hårfarge, men jeg vil heie frem endringskraften som de etablerte selskapene kommer med når vi skal omstille Norge til et lavkarbonsamfunn.

Det at vi har fremoverlente store selskaper, norske og internasjonale, som Equinor, Shell, Lyse og TotalEnergies tilstede her i regionen er utrolig viktig. Disse vil være drivende for at fornybar kapittelet i vår historien kan bygges på skuldrene av olje-, gass og kraftselskaper. Gjennom å ha jobbet i olje- og gassindustrien i mer enn 15 år har jeg selv sett hvordan internasjonale relasjoner og gode forretningssamarbeid har vært helt avgjørende for Norges suksess. Vi beveger oss nå inn i nytt grønt farvann, med nye spillere og nye kamparenaer – men vi må huske å heie på de store etablerte selskapene som vil være avgjørende for fart og kraft i utviklingen. De har internasjonale nettverk og kontakter vi trenger når ny teknologi skal utvikles, skaleres og settes i arbeid.

Ikke alene

Det nærmer seg jul - og med julen kommer håndballmesterskapene. Det er tid for å ta frem bjellene og heie favorittene våre frem. Det er ikke bare toppscorerne og de som er mest synlige vi skal rope høyest for. Men hele laget. Enere er aldri blitt enere alene. Dette gjelder også i arbeidslivet. Selv om noen selskap, og kanskje noen ledere, får mer oppmerksomhet, så må alle dere som er med på endringen ta imot heiaropet.

Og før dommerfløyten går så må vi også ta et par heiarop for endringsagentene.

De som tidlig forstod at vi måtte bygge nye forretningsmodeller. Satse på nye forretningsområder. Søke nye måter å gjøre ting på. I bærekraftens ånd. Veien videre vil være full av utfordringer som må løses. Da trenger vi entreprenørskapsånden - skaperkraften - problemløserne. Her i regionen har vi kalt det «den jærsk ånden». Norge har mange konkurransefortrinn, men dette er vår superkraft.

Innsatsen og fokus på arbeidsoppgavene – er avgjørende om man lykkes, både i håndball VM og i omstillingsalderen. Husk at me heie på deg og ditt selskap – men at du og` må heie på deg sjøl!

God jul!