Hjemmekontor og mobilitet før og etter Covid

Politikken må være helhetlig. Kollektivsystemet må være supereffektivt.
INNSIKT har i ti år, siden 2013, gjort store befolkningsrepresentative mobiltetsundersøkelser for Stavanger, Sandnes, Sola, Randaberg Kommune og sammen med Rogaland Fylkeskommune. Vi har målt jobbreiser før og etter Covid, og finner resultatene oppsiktsvekkende og viktige for bedriftsledere og politikere. Siste undersøkelse ble gjennomført i november 2023 med 1602 telefonintervjuer. Målgruppen er jobb/skolereiser blant vokse over 18 år. 90 % er i jobb og 80 % av de som svarer, jobber fulltid.

Siden 2013 har det skjedd store endringer ift mobilitet og en rekke gode kombinasjonsmuligheter knyttet til bildeling, elsparkesykler, bysykler, transportsykler og ikke minst en stor økning i elsykler. Hjem-jobb-hjem og en tydelig sykkelsatsing er viktige ingredienser i miksen.

Kollektivtilbudet er styrket og infrastrukturen er endret. Samtidig har det har det vært en massiv satsing på elbiler. 82 % av bilsalget i 2023 var elbiler. Befolkningsøkning påvirker selvsagt også dette bilde.

LES OGSÅ: Byutvikling i krabbetempo

Noen nøkkeltall
Dette er noen av funnene:

- Andelen aktive vintersyklister er på ca 17 %. Andelen har falt med 3 prosentpoeng siden 2019.
- Kollektivbruken vinter er når på 20 %. I 2019 var den 21 %, deretter falt andelen under Covid til 15 %.
- Bilbruken vinterstid er på 63 %. Bilbruken økte under Covid med 5 % og er nå tilbake til rett over 2019 nivå. Den relative bilbruken reduseres noe i Sandnes og Stavanger, men øker i Sola og Randaberg.
- Gåandelen er stabil på 15 % om vinteren. Vi finner derfor at gåendelen ikke ser ut til å påvirkes nevneverdig av verken pandemier eller gratis-busser.

Massiv satsing
I Stavanger kommune har de satset massivt på sykkel i over ti år. Sykkelandelen er nå like stor som kollektivandelen, rundt 20 %. Den viktigste grunnen er at sykkelen oppleves som mest enkelt og effektivt. Videre sykler folk av helsemessige grunner og for treningen sin del. Trygge og sammenhengende sykkeltraseer er viktigst for å få flere på sykkel. Været påvirker syklingen mindre enn mange tror.

25 % har nå elsykkel på Nord-Jæren. Ca halvparten av dem bruke elsykkelen til jobb/skole. Det er flere kvinner enn menn som sykler totalt sett, og menn og kvinner har veldig spissformulert noe ulikt forhold til sykling: «Men in thigts» og kvinner på elsykler.  Salget av elsykler kommer til å øke med 11% ila 2024. Skal vi få flere ut av trafikken må vi få flere menn på elsykkel. 

LEDERSKOLEN: Slik får du bedre team-samarbeid 

Vanskelig
Å få ned bilbruken har vist seg vanskelig. De nasjonale politikerne stimulerer kjøp og bruk av elbiler, samtidig jobber fylket og kommune med å få folk til å la bilene stå. En stor og ny elbilflåte med lukrative insentiver for bruk, gjør det ikke lettere å flytte folk over på kollektiv, sykkel eller gange. Trafikkøene er derimot et viktig insentiv for å velge mer miljøvennlige løsninger. 74 % anslår at kjøretiden forsinkes med inntil 10 minutter til og fra hjem til jobb/skole. I 2019 opplevde 15% av bilistene kø i mer enn 10 minutter. Denne andelen har nå steget til hele 26%.

Med Covid og hjemmekontor, var plutselig hele næringslivet fortrolige med og utstyrte seg for videomøter på få måneder. Med videomøtene kom en effektivitetsøkning som både bedriftseiere og ansatte i stor grad har omfanget. Covid brøt opp gamle normer og viste at det går an å ha litt mer fleksible dager.
27 % har én eller to hele dager på hjemmekontoret i løpet av en uke. Det blir langt flere når en også tar med de som jobber hjemmefra noen timer ila dagen.  Når hjemmekontor øker, bilbruken er svakt nedadgående og kollektivbruken er tilbake til før Covid-nivå (dvs ca 20 %), hvorfor øker køopplevelsen så mye?

Økt fleksibilitet
Tiden da vi alle stemplet inn hver dag hele uken fra 0800 til 1600 er nok forbi. Det er grunn til å tro at folk i større grad enn før definerer jobben som en livsstil og at vi jobber, og er tilgjengelige på epost og telefon store deler av døgnet. I bytte for dette, har vi grunn til å tro at de også bruker noe av arbeidstiden sin på familiære eller daglige gjøremål.

KRONIKK: Hva betyr geopolitikken for næringslivet? 

Økt fleksibilitet gjør at vi nok forflytter oss på en annen måte. Vi har grunn til å tro at vi stykker opp dagen og at det blir en del «riksing» ila en arbeidsuke, og at vi derfor til tross for mye bruk av hjemmekontor også er mye ute på veiene. Så lenge køene er håndterbare er denne «riksingen» enklere fra elbilen. Det utfordrer de som skal planlegge kollektivtrafikken, når folk har vendt seg til den økte  fleksibiliteten.

For de som driver byplanlegging og de som utvikler og drifter mobiltetsløsninger, blir bakspeilet rimelig uinteressant. En må kartlegge og forstå endringen i folks reisevaner og utviklingen i næringslivet. Kollektivsystemet må være super-effektivt for å være relevant. Vi kan ikke bare fortsette å bygge nye veier i det uendelige, eller stimulere til kjøp av såkalt miljøvennlige biler, men må finne løsninger som hensyntar miljø, næringslivsinteresser og folks mulighet til å leve «det gode liv» på en fremtidsretta og god måte.