Klar sammenheng mellom strømpris og utenlandseksport

Det todelte diagrammet viser hvor mye Norge eksporterte daglig av strøm til utlandet i perioden 1. juni til 31. august i år, samt  dagsprisen på strøm på Sør-Vestlandet (NO2).  
Grafene er mer eller mindre identiske og viser at når norsk strøm eksporteres til utlandet - i svært høy grad fra kabler fra Sør-Vestlandet - stiger strømprisen for husholdninger og bedrifter i Rogaland. Jo mindre eksporten er, jo lavere blir strømprisen. Grafene baserer seg på tall fra henholdsvis Nord Pool og Statnett sine oversikter over daglig spottpris og eksport av strøm. 
Diagrammene viser at når eksporten er på det meste, er prisnivået også på det høyeste. Når eksporten er tilnærmet null, eller Norge importerer kraft, er prisen innbyggerne og bedrifter i prissonen NO2 (i hovedsak Rogaland og Agder) på det laveste. 
Kun seks dager i løpet av sommermånedene juni, juli og august var spottprisen på strøm i Rogaland under 30 øre per kWh, viser tall fra Nord Pool. Fire av disse dagene importerte Norge strøm fra utlandet, viser Statnetts tall for import og eksport av strøm. 
Kun fem av 92 dager importert Norge strøm fra utlandet. Totalt var eksporten fra Norge på 9 440 548 MWh i denne perioden, mens importen var på 1 703 848 MWh. Med andre ord utgjorde eksportdelen av strømutvekslingen 85 %. I første halvdel av september var eksportandelen steget til 90 prosent.
 

Klar sammenheng 
Da strømprisene for alvor begynte å stige i Norge høsten 2021, var det mange som avviste at utenlandskablene hadde betydning for nivået av strømprisen i Norge.  
Tor Reier Lilleholt, som er analysesjef i Volue Insight, viser til at det er en klar sammenheng mellom utvekslingsvolumene og pris. Årsaken er at europeiske prisene på strøm svinger mest på grunn av et stort importbehov i eksempelvis Tyskland og Nederland når det er lite vind og sol i Europa.  
–  Slik situasjonen er akkurat nå, hadde nok prisene i NO2 vært lavere uten eksportmuligheter. Det ligger jo i NO2 sitt kraftsystem og kommersiell utnyttelse at de sparer vann og importerer når kraften er billig i Europa for å produsere den dyrere når Europa har underskudd. Norge utnytter den unike kapasiteten vi har i magasinene, sier Lilleholt. 

  Blåsjø det største kraftmagasinet i Norge målt i energiinnhold, og spiller en viktig rolle i Norges vannkraftsystem. 

Mest eksponert 
Han viser til at Sør-Vestlandet (NO2) er mest eksponert på grunn av fire utenlandkabler til Danmark, Nederland, Tyskland og Storbritannia.  
–  Ingen andre norske områder har den type utveksling mot mer termisk drevet områder. Forbindelsene til Sverige er mer mellom samme type områder. Vi har derimot områder i Norge som er mer volatile samtidig med Europa på grunn av høy vindutbygging, slik som i Nord- Norge. Det at NO2 har enorme lagringsmuligheter vil uansett føre til at NO2 påvirkes litt annerledes enn de andre prisområdene. Vanligvis er overføringsforbindelsene i sør så store at alt sør for Dovre er ganske så likt priset. Det vil nok komme tilbake om et par måneders tid.  

Staten tar det meste 
Staten, kommuner og fylkeskommuner eier cirka 90 prosent av produksjonskapasiteten i Norge. Når du må betale dyrt for en strøm det koster under 15 øre å produsere, renner pengene inn i form av skatter, moms, diverse avgifter og utbytter i milliardklassen. 
–  Norske vannkraftverk eies av verdens råeste kapitalister; staten, fylkene og kommunene. De setter knallharde avkastningskrav, og i eierbrevene skal de maksimalisere sin fortjeneste. Kraftselskapene må bokføre gevinster og tap når de har inngått langsiktige kraftkjøpsavtaler. Det ga blant annet ekstreme utslag for kvartalstallene til Statkraft det siste året, sier redaktør i EnergyWatch, Anders Lie Brenna.  
Statseide Statkraft, som har ansvaret for produksjon og salg av kraft over hele verden, vil i år trolig betale over 20 milliarder kroner i utbytte til staten etter det som kan bli et nytt rekordår for det statlig eide selskapet. I fjor var selskapetunderliggende netto driftsinntekter 75 milliarder kroner i 2022. Mens utbytte til staten i årene 2018-2020 utgjorde 18, 5 milliarder kroner, vil utbyttet i perioden 2021-2023 være om lag 40 milliarder kroner.  

Grafen viser utviklingen av strømprisene i regionene Bergen, Oslo og Stavanger/Kristiansand gjennom sommeren og frem til midten av september.

Offentlig eie 
De aller fleste nettselskapene i Norge er helt eller delvis eid av en eller flere kommuner. De ti største står for 70 prosent av vannkraftproduksjonen. Staten eier om lag 98 prosent av transmisjonsnettet, et eierskap som forvaltes gjennom Statnett. 
En oversikt E24 publiserte i vår, dokumenterte at statens ekstra inntekter som følge av økte strømpriser i 2022 – sammenliknet med snittall for perioden 2012-2021 – var på hele 79 milliarder kroner. I år kan denne ekstra inntekten nærme seg 100 milliarder. Ekstra inntektene består blant annet av økt grunnrenteskatt, utbytte, moms i forbindelse med strømstøtte og høyprisbidrag. I statsbudsjettet for 2023 er det lagt til grunn 73 milliarder i ekstra inntekter fra strøm i år, men da er ikke ekstra utbytte fra Statkraft inkludert. Til sammenlikning er strømstøtten for 2023 beregnet til 44,7 milliarder kroner. 
 

Blir mer påvirket 
En relativt høy andel av disse inntektene må bedrifter og husholdninger på Sør-Vestlandet betale på grunn av langt høyere strømpriser. Paradoksalt nok er dette samme området som både produserer mest strøm og som huser de kablene som gjør at Norge kan selge strøm til utlandet. 
–  Utenlandskablene påvirker prisene indirekte. De gir større eksponering mot markedene de er koblet mot. Det betyr at vi blir mer påvirket av de prisene enn før. Det går begge veier. Når det er mye vind i Europa, presses prisene ned. Når tilknyttede land i Europa har høyere priser, presses prisene opp. Slik det er nå, så påvirkes NO2 i større grad av høye strømpriser i Europa, sier Anders Lie Brenna.
 

Større svingninger 
Han mener Norge historisk sett har hatt stabile strømpriser fordi vi har hatt nok regulerbar vannkraft til å holde strømprisene jevne. Med mer uregulerbar kraftproduksjon blir det mye større svingninger i prisen, med både høye og lave strømpriser som resultat.  
–  Og med større eksponering mot flere og større markedet, får vi mer variasjon enn tidligere. 
–  I hvor sterk grad påvirker eksporten av strøm til utlandet spottprisen i sone NO2?  
–  Hvor stor er vanskelig å kvantifisere. Det påvirker absolutt. Samtidig er dette områder som ikke har fasiter som er stabile over tid. Når havvindområdene Utsira Nord og Sørlige Nordsjø er ferdig bygget, vil NO2 få 2x1400 MW som vil presse strømprisen ned i NO2 når det blåser mye. Sånn sett kan man argumentere for at utenlandskablene kanskje kom litt for tidlig. Samtidig kan man argumentere for at de kom for sent, sammenlignet med den spesielle situasjonen i 2020. Dette vil variere over tid.
 

I ubalanse 
Lie Brenna viser til at dersom NO2-kraftverkene satte strømprisen til 30 øre/kWh i markedet, ville det gitt massiv strømeksport all timer der utlandet hadde strømpriser over det. Det ville tømt vannmagasinene i Norge. Hvis de hadde inngått fastprisavtaler, måtte de gjort det med alle. Det ville fjernet prissignaler fra markedet, og vi ville fått et strømsystem i ubalanse. Det ville medført strømbrudd. Hvis man selektivt hadde gjort det, kunne det til en viss grad gått an. Samtidig er nok 90% av prisen til sluttkundene gjennom strømstøtteordningen en mindre skadelig ordning. 
–  Må Norge selge strøm til utlandet? 
– Ja, vi må det. Vi er forpliktet til det gjennom måten strømsystemet administreres. Dersom vi ikke gjør det, risikerer vi også problemer de gangene vi ikke har nok vann i magasinene. 

Det beste man har klart 

–  På hvilken måte har den norske stat forpliktet seg til å følge markedspris? 
–  Det er slik systemet fungerer. Det har mange problemer, men det er det beste man har klart å lage så langt. Det er heller ikke ett marked, det er mange. En gjennomgående fast pris til alle norske strømkunder ville trolig ikke fungert. Det ville i så fall økt de såkalte systemkostnadene (knyttet til å holde strømnettet i balanse), at nettleien ville blitt så dyr at den fullstendig overskygget strømprisen. Kanskje også høyere sluttsum på strømregningen.