– Leserne skal merke en forskjell

Derfor har hun også en ambisjon om at det skal merkes at regionens store mediehus har fått en sjefredaktør med en litt annen bakgrunn, erfaringer, tanker og refleksjoner.

– Jeg har en ambisjon om at vi skal bli flinkere til å ta inn over oss reelle problemstillinger i levd liv, sier Sortland.

Hva det i praksis betyr, skal vi komme tilbake til. Organisasjonen er ennå ikke satt, og tematikken i form og bredde er under utforming. Sortland har ikke hastverk, men vet mye om hva hun ønsker.

– Man tar ikke en slik jobb om man ikke vil noe, sier Sortland.

Hun har en god følelse, både for jobben, ansatte og for Stavanger, en by hun beskriver som vakker og passe stor, med et spennende omland og ditto næringsliv. Så har hun også bodd her før, dog i en litt annen tid, men fortsatt lett gjenkjennelig.

Hun har så langt ikke hatt veldig mange uker på seg.  Sortland tiltrådte som sjefredaktør i Stavanger Aftenblad 17. januar i år, etter først å ha vært gjennom en 14 dagers intens opplæring om alt fra Schibsted-matriser, nye systemer, fra Microsoft til Google, og hvem er hvem og hvor. Det tar sin tid å bli kjent, både med mennesker, kultur og teknologi.

En til en
– Jeg føler fortsatt at jeg er på opplæring. Bare det å skulle lære navnet på 130 nye kollegaer og bli kjent med alle, er den mest svimlende utfordringen.

– Du kjente noen fra før?

– Det er ikke så mange. Det er noen år siden jeg var her sist. Jeg kom inn i Aftenbladet som tenåring i sin tid, som journaliststudent, og det er ikke mange fra den tiden igjen. 

Det å bli kjent med menneskene på en stor arbeidsplass, har Kjersti Sortland valgt å bruke mye tid på de første månedene. 

– Det første jeg gjorde var å sende ut en timeplan for entimes samtale med alle de 85 ansatte som skal rapportere til redaktør i redaksjonell linje. Det er ganske mange en-til-en samtaler i løpet av fire uker, og veldig heftig, men samtidig utrolig nyttig og riktig tidsbruk når man er ny som sjef. 

Grunnarbeidet
– Hvorfor det?

– For det første øker det min personlige trivsel at jeg får sett mennesker i øynene, lære meg hva de heter, hvor de kommer fra, hva de kan og har gjort i livet. I tillegg er det alltid mye mer ved oss enn bare den rollen vi sitter og løser hver dag. På et operasjonelt nivå vet jeg nå hvem som snakker flytende spansk og fransk, hvem som kan alt om luftfart og hvem som har vokst opp på Storhaug. Det gjør meg i stand til å ha innspill til ulike «task forces» vil skal sette i framtiden for å løse ulike utfordringer. På et strategisk nivå er det summen av alle de opplysningene jeg får fra alle ansatte i redaksjonen. Opplevd virkelighet er ulik etter hvor du sitter i en organisasjon, og det å få summen av virkelighetsoppfattelse og våre muligheter og utfordringer adressert av 85 ansatte, det tror jeg setter en sjefredaktør i enda bedre stand til å jobbe på et strategisk nivå. 

For Kjersti Sortland er det å komme til en ny redaksjon som å komme hjem. Den samme opplevelsen hadde hun også på sitt forrige arbeidsted. Før Sortland satte kursen mot Stavanger, var hun redaktør og daglig leder i Budstikka, en lokalavis for Asker og Bærum. Her satt hun som ansvarlig redaktør i om lag ni år. Før den tid jobber hun 22 år i VG, først som journalist, senere som reportasjeleder, avdelingsleder, nyhetssjef, konstituert redaktør for VG Helg og som digital prosjektleder.

Startet i Stavanger
Hun ble kåret til Årets redaktør av Oslo redaktørforening i 2017, der nettopp hennes engasjement i det daglige redaksjonelle arbeidet og evne til å tenke god journalistikk og levedyktige forretningsmodeller, ble vektlagt av juryen. I 2020 ble Budstikka, under hennes ledelse, også kåret til Årets Mediehus i Norge.

Journalistkarrieren startet imidlertid i Stavanger. Hun flyttet til byen som tenåring for å starte på journaliststudiet ved Universitetet i Stavanger, eller det som den gang het Rogaland distriktshøyskole. Etter studieoppholdet i Stavanger dro hun til Mexico med to venninner og eventyrlyst i bagasjen, for å lære seg spansk. Deretter dro hun videre til Bergen, tok forberedende og spansk grunnfag, samtidig med at hun begynte å jobbe i Bergens Arbeiderblad. I 1991 flyttet østover og begynte som journalist i VG – som 22-åring.

Dialekten er preget av et 53 år gammelt liv i ulike geografiske oppvekstmiljø. Men en umiskjennelig skarre-r ligger i bunn og har ikke latt seg påvirke av at barnehageårene ble tilbrakt i Trondheim, før familien flyttet til Bergen i tre år og deretter hjem til Bømlo. 

– Hele slekten min, fra begge sider, er fra Bømlo. Når noen spør meg hvor jeg kommer fra, sier jeg jo Bømlo, selv om jeg flyttet dit først som niåring. Men jeg bodde der til jeg var 18, og tilbrakte vel mine mest formative år på Bømlo.

Regionsavisen
Yrkeslivet har hun all hovedsak brukt på å være med å utvikle både en riksavis og en lokalavis. Når står for første gang en regionsavis for tur.

– Det representerer noe nytt og spennende for meg, og er en utfordring jeg ikke klarte å motstå. 

– Hvorfor ikke?

– Det er et spesielt format. Før internett lå det en ambisjon i dette om å være alt for alle. I dag er det en mer krevende operasjon. Man står i en ganske utfordrende spagat når man både skal dekke krigen i Ukraina, regjeringsforhandlinger, byene og det lokale. Jeg tror vi er nødt til å velge hva vi skal være best på, hvor vi må spisse oss og hvor vi må utvide oss for å nå innbyggerne våre i framtiden. 

Løsningen
– Hva er svaret på det valget?

– Jeg er i en prosess hvor jeg tenker store deler av døgnet på hvordan vi skal videreutvikle konseptet regionsavis. Jeg har alltid hatt en opplevelse i mitt yrkesliv at regionsavisene i Norge har vært og er merkevarer som står for journalistisk kvalitet. Det inntrykket har jeg fått bekreftet etter at jeg kom hit, med mye flinke folk og fagkompetanse. Det er allikevel sånn at jeg tenker det er ting vi kan gjøre med Stavanger Aftenblad som kanskje kan få oss litt mer ned i øyehøyde med leserne våre. Vi blir kanskje litt ideelle i hva vi synes leseren bør være opptatt av, og kan bli litt flinkere til å lytte med ørene til marken og til hvilke problemstillinger innbyggerne her har i sine liv. Det betyr litt mer journalistikk rett inn i livene til folk, og ikke i for stor grad å være en leverandør av hva du som leser burde være opptatt av. Å finne denne balansen, tror jeg er noe av det som er min og Stavanger Aftenblad sin utfordring i tiden fremover. Vi må være gode på lokalpolitikk, byutvikling, næringsliv, oppvekst – men være tett på og oppriktig nysgjerrig på nye og spennende problemstillinger i folks liv. 

Russen
Det innebærer i praksis også mer løpende og undersøkende journalistikk – på bredere tema. For Sortland er det mange nok å ta fatt på, også av egen erfaring.

– Jeg skulle veldig gjerne, da jeg var i 40-årene og hadde russ for første gang, forstått litt mer av hva som skjedde. Eksempelvis at russetiden var blitt treårig, og at enten var du inne på en buss eller ikke. Og om du var blant de siste så innebar det at du var utestengt fra store deler av sosialt liv med skolekamerater, i tre år. Og mammaen din ble 18-åringens bestevenn. Det er slike ting jeg mener med å komme i øyehøyde med. Det er krevende å leve. Men det handler ikke bare om oppvekst. Det er mye som er krevende i arbeids- og næringsliv også. Det stilles krav til oss, vi skal levere på hjemmebane også når vi kommer hjem – og i fritiden. Vi må ta folks liv på alvor.

Konstruktiv
En annen sak Kjersti Sortland er opptatt av er begrepet «constructive journalism». Det handler kort og godt om at journalistikken ikke er så problemorientert at man bare leter etter feil alle steder, men at nyhetsjournalistikken og avisen også anstrenger seg for å peke på løsninger – eller utfordre dem vi snakker med til å peke på løsningsmulighetene og hvordan man kommer til målet.

– Man må gi leserne våre et håp, og vise hvor det er muligheter. Hva er sunt og bra med konfliktene, hva er legitime interessekonflikter og hva kan løsningen være om det eksempelvis er samarbeidsutfordringer der vi bor. 

Lydhørhet
Hun har gledet seg til å ta fatt – og få til ting – sammen med en organisasjon hun opplever er klar for det og som også har noen forventninger. Sortland er opptatt av at en redaksjonsleder selv må invitere til diskusjon og refleksjon, og at refleksjoner flytter mennesker.

– Jeg oppfatter at det er stor lydhørhet i Stavanger Aftenblad, og også at det er vilje til å jobbe både med faget, avisen og merkevaren. Jeg kommer til å peke på leseren, og at vi lager god journalistikk som du kan diskutere rundt middagsbordet med dine. Jeg har veldig stor tro på at det skal vi få til.

Moden
Tiden var moden for å prøve noe nytt, og forholdene lå også til rette for det. De to sønnene har flyttet ut av familiens bolig i Bærum og er vel etablert.  Ektemannen – som arbeider i NRK – har i utgangspunktet blitt igjen i Bærum, men det løser de med vekselsvis å besøke hverandre i helgene. Sortland har fått seg bopel i Lervig-området på Storhaug, og hele den mannlige delen av familien – som til sammen utgjør om lag seks meter – har heiet på henne og den nye utfordringen hun har tatt fatt på. 

– Dette er jo også en landsdel jeg kan noe om, selv om jeg ikke har vokst opp i Stavanger. Jeg kjenner lynnet, har fire besteforeldre og en ingeniørfar fra Bømlo. Og jeg trives veldig godt med å gå i småsko gjennom vinteren. Jeg tror det i sum er en god match. Samtidig tror jeg også at jeg kan nok om fag og ledelse til at det kanskje er det Stavanger Aftenblad trenger nå. Jeg har en annerledes profil enn mine forgjengere Tom Hetland og Lars Helle – som begge var sterke politiske kommentatorer selv. Jeg har nok en profil der jeg er flinkest til å jobbe med mennesker og organisasjoner. 

Lederrolle
Hun har vært leder siden hun var 29 år, og store deler av sitt yrkesliv. Selv var hun mest opptatt av å bli en så god journalist som mulig da yrkeslivet meldte seg for alvor. 

– Jeg hadde ingen spesielle lederambisjoner. Da jeg fikk mitt første barn, var det mulig å kombinere det med ulike typer vakter som journalist, men da jeg fikk mitt andre barn meldte behovet seg for en type arbeid der arbeidsdagen hadde en begynnelse og en slutt. I min første lederjobb kunne jeg gå hjem klokken fire. På en måte var det naturlig, rent praktisk. 

Hun ble i VG i 22 år, og har dratt mye med seg fra VG-tiden. Selv peker hun på profesjonaliteten, det selvsagte i å være gode, det å fremstå fremover lent, lettbeint, å snu seg rundt, tørre, og evnen til refleksjon og evaluering – også i form av selvpisking.

– Noe som vel har preget VG har vært konkurransen. Har Stavanger Aftenblad for lite av det?

– Er du for slapp, taper du uansett. Man konkurrerer ikke bare med andre medier, men om folks tid og oppmerksomhet. Innbyggerne i denne regionen kan forholde seg til mange tusen tilbydere av innhold. Dersom ikke vi er gode på lokalt innhold, kommer det andre som vil være det. Det er i seg selv skjerpende, og derfor er jeg ikke med på at Aftenbladet har liten konkurranse. Dessuten har vi mange mindre lokalaviser også i regionen. Vi er ikke en institusjon som bare finnes, men en privat bedrift som i likhet med alle andre bedrifter er i en konstant konkurransesituasjon.

Storhetstid
Kjersti Sortland har lagt bak seg noen vintermåneder i Stavanger. Årstiden er ikke hennes favoritt. 

– Den tiden vi er inne i nå, er Vestlandets storhetstid. Alle vet hvor kongens første nypoteter kommer fra. Det er vi som får de grønne skuddene først. Og lyset! Østlandet har sine fortrinn fra juni til oktober, men Sør-Vestlandet har sine store fordeler.

– Du har valgt å pendle og oppleve begge deler?

– Ja, det er blitt hjem-hjem. Jeg sier nå at jeg drar hjem, både til leiligheten i Stavanger og til rekkehuset i Bærum. Men er i Stavanger alle arbeidsdager, og så langt halvparten av helgene. Jeg må jo bruke fritiden på å bli bedre kjent med regionen også. Men når innbyggere i regionen drar til Sirdal i vinterferien, drar jeg til Gardermoen der jeg hentes av min mann og så kjører vi videre til hytta vår på Sjusjøen. Der kan jeg oppsøke snøen når jeg vil. Her hjemme kan jeg heldigvis løpe rundt i lave sko.

Fakta:

KJERSTI SORTLAND
Alder: 53 år
Sivil status: Gift, to voksne barn
Bosted: Stavanger og Bærum
Aktuell: Ny sjefredaktør i Stavanger Aftenblad