Bedriftsledere:  – Debattkulturen er polarisert og mindre faktabasert 

– Jeg er ganske robust som person, men har opplevd å bli rammet av å være en relativt rik mann over 60. I valgkampen før siste stortingsvalg følte jeg at jeg nærmest ble umyndiggjort, men etter krisen i Europa opplevde jeg en form for reinnsettelse. Debattklimaet i dag er ikke noe som sjenerer meg som industrimann. 

Kyllingstad opplever at mange har behov for å ta mannen i stedet for ballen. Derfor holder han seg også unna den såkalte rikingdebatten.  

– Her har det hardnet til, der blant annet LO-lederen har en veldig spesiell retorikk. Holder jeg meg til det jeg liker å diskutere – industri, industripolitikk, energi og energiutvikling – opplever jeg debatten som ryddig, men for lite faktabasert.  

Kyllingstad forstår at andre bedriftsledere velger å avstå, men mener likevel de burde gjøre det.  
– Det man ofte glemmer – også journalister – er at når man skal forsvare et argument eller et ståsted i en debatt møter man mennesker som er imot. Det å være imot trenger man i liten grad å begrunne, å være for krever en logikk.  

Kyllingstad mener eksempelvis det blir for enkelt å stille i en debatt, fronte et standpunkt mot olje og kun vise til klima.  
– Skal jeg forklare hvorfor vi trenger olje, trenger jeg tid til å resonere. Får man ikke tid, må man være svært god. Næringslivsledere trener på å tjene penger og å lede folk, politikere og aktive debattanter på spissformuleringer og retorikk. Også bedriftsledere vil bli bedre om man trener på å fremføre budskap. Samtidig er mange næringslivsledere vant med å lykkes. Når man opplever at både media, debattforum og samfunnet har en manglende evne til å forstå kompleksitet, vegrer man seg fra å delta på de profesjonelles hjemmebane. Man har mindre sjanse for å lykkes, og da vil man heller ikke stå i det.  

Støy 
Eivind Helland, daglig leder i havbrukets interesseorganisasjon Blue Planet, mener at debatten knytter til havbruksnæringen har en tendens til å bli veldig ensidig. – Kommentarfelt og sosiale medier domineres av noen få som skriker veldig høyt, basert på følelser og et svakt faktagrunnlag. Kompetansen og kunnskapen er relativt begrenset. Jeg tror noe av grunnen til at næringslivet ikke engasjerer seg er at man opplever slike ytringer og debatter som støy, sier Helland. 

Han er litt mer moderat i forhold til redaktørstyrte medier, men mener likevel å se en tendens til at journalistikken baserer seg på det som selger i form av kriseoppslag.  

– Jeg vil ikke skjære alle over en kam, men opplever at mange medier har relativt få gode reportasjer hvor man får synliggjort ulike sider. Fra et næringslivsperspektiv blir fremstillingen ofte sensasjons- og krisemaksimert.  
Helland har involvert seg i noen debatter i Aftenbladet, og valgte blant annet i slutten av 2022 å svare på en kronikk i avisen om grunnrenteskatten. Han deltok i debatten i kommentarfeltet i etterkant, og forsøkte å gå i en dialog med dem som med et par unntak stort sett var opptatt av laksebaroner, rikinger og grådighetskultur. Debatter knyttet til næringen på sosiale medier involverer han seg i svært sjeldent. 

Også Eivind Helland mener det er uheldig at så få fra næringslivet engasjerer seg i debatter, og mener næringslivet burde vært mer til stede. Men han tror det har en sammenheng med debattformen. 

– Den har en tendens til å bli veldig personlig og preges til dels av voldsomme angrep og personkarakteristikker. Jeg tror mange i næringslivet opplever at det er vanskelig å diskutere i denne sjargongen. Her mener jeg også pressen har et ansvar. Man mister noe av perspektivet på den reflekterte debatten når oppslagene ofte blir så sensasjonspreget.  

Kommer ikke videre 

Rune Hersvik har i en årrekke vært engasjert i utbygging av vindkraft i Norge. Han er blant annet medgründer, nest største aksjonær og styremedlem i Norsk Vind, og driver i tillegg sitt eget selskap. Hersvik har valgt å engasjere seg mindre i den offentlige debatten de senere årene. 

– Jeg anser det som nyttig å møte andre med et annet syn og meninger, men over lang tid har det vært et klima på dette området som ikke har bragt oss noe videre. Vi er også preget av en egeninteresse i forhold til disse sakene. Da må vi svare for det også og det er en spagat mange kjenner på, selv om FNs klimapanel slår fast at vindkraft er den mest energieffektive og kostnadseffektive måten å produsere strøm på, sier Hersvik. 

Han oppfatter debattkulturen og ytringsfrihetsklimaet i dag på dette området som en mangel på balanse i forhold til at Norge ligger langt bak klimamålene landet har signert i Parisavtalen. Det er fortsatt få tegn til en mer offensiv klimastrategi. 

– Ligger det en fare i at om næringen holder seg unna den offentlige debatten, reder man også grunnen for en opinion som igjen vil påvirke politiske beslutninger? 

– Jo, men man må vurdere verdien og i hvilken grad en slik debatt vil bringe saken frem i lyset på en bedre måte. Faren ligger i at man blir møtt av en rekyl som er enda sterkere og til dels usaklig, og da har man ikke oppnådd noen ting, sier Hersvik. 

Naturlig 

Oppdrettsbransjen har vært i søkelyset de siste årene, spesielt knyttet til skattenivå og ny grunnrenteskatt ble innført i 2023. Også tema knyttet til fiskehelse er jevnlig i medias og samfunnets søkelys.  

– Norsk oppdrett er en stor og lønnsom bransje og det naturlig at vi får oppmerksomhet. Bransjen ønsker å være transparent og ledere i havbruksbransjen må lære seg å leve med økt oppmerksomhet, sier Knut Nesse, administrerende direktør i AKVA Group. 

 – Deltar dere noen gang i debatter i kommentarspaltene i avisene eller på sosiale medier i forbindelse med spørsmål eller kritikk knyttet til bransjen? 

– AKVA bruker ressurser på dette, men jeg som CEO har benyttet meg av mer tradisjonelle plattformer og gjør årlig en rekke presentasjoner. Jeg sitter også i ulike paneler. 

Annet kunnskapsnivå 

Datasenterbransjen er en av de bransjene som har fått hard medfart både i media og i sosiale medier – både regionalt og nasjonalt. Svein Atle Hagaseth er administrerende direktør i datasenterselskapet Green Mountain, og merker trykket. 

– Vi opplever at kunnskapsnivået om det vi driver med er lavere sammenliknet med andre og mer tradisjonelle bransjer. Som den største datasenteraktøren i Norge forsøker vi å bidra med å forklare hva datasenter er, hvordan de fungerer, viktigheten i samfunnet og vår drift.  

Vi besvarer leserinnlegg i mediene når vi føler det er hensiktsmessig for debatten, og gjerne også når det er behov for oppklaringer vi kan bidra til. Kommentarfeltene under artikler i aviser og i sosiale medier holder vi oss derimot borte fra. Vår erfaring er at det er vanskelig å føre en god og saklig debatt på disse plattformene. Det er lite rom for verdifull meningsutveksling og ordskiftet blir ofte opphetet og polarisert, sier Hagaseth.  Han opplever generelt sett at journalister opptrer redelig og er sitt ansvar bevisst.   

– I noen saker synes det imidlertid som overskrift og medienes ønske om mye klikk er viktigere enn balansering av fakta i saken. Overskrift og ingress som fokuserer på konflikt selger mer og skaper større engasjement. Det bidrar til økt polarisering og vanskeliggjør en god debatt basert på fakta.