Navigasjon i alkoholens gråsoner 
Kronikk

Navigasjon i alkoholens gråsoner 

Jeg er personlig en stor tilhenger av forbudet mot alkoholreklame. Forbudet er på alle måter fornuftig i et folkehelseperspektiv, men jeg er også tilhenger av prinsippet ”likhet for loven” og tydelige regler som er lette å følge.
04.juni 2020 Av Andreas Melvær, kreatør og daglig leder i  Melvær&Co

 

Helsedirektoratet skriver: «Reklameforbudets hovedformål er å hindre påvirkning som fører til økt etterspørsel av alkoholholdig drikk. I tillegg har forbudet til formål å opprettholde forståelse i befolkningen for at alkoholholdige drikkevarer skiller seg fra andre handelsvarer og at det er behov for særskilt regulering som begrenser alkoholforbruket i Norge.»  

Hvis vi ser på hvordan loven tolkes og håndheves i Norge i dag, er forskjellene imidlertid svært store fra kommune til kommune.  

I én kommune kan du skrive om dine alkoholholdige produkter på sosiale medier – uten frykt for prikker eller bøter – mens man i nabokommunen risikerer å miste både penger og skjenkebevilling om man gjør nøyaktig det samme. 
Jeg har i en årrekke vært med på å arrangere spesialølfestivalen What’s Brewing, og vi har hvert år opplevd usikkerhet og uforutsigbarhet knyttet til dagens ordning. Vi er den eneste ølfestivalen som tar et proaktivt grep ved å invitere «sjenken» på befaring av festivalområdet for å luke vekk eventuelle overtramp. Vi er så vidt meg bekjent også den eneste festivalen som heller ikke snakker aktivt i sosiale medier om hvilke øltyper eller bryggerier som kommer til festivalen.  

  

Nøkternt 
2016 ble alkoholforskriften endret slik at det ble tillatt å gi nøktern informasjon og vise bilder av alkoholprodukt på plattformer forbrukere selv oppsøker. Da endringen var på høring, skrev vi en høringsuttalelse der vi argumenterte for at de samme reglene også burde gjelde for ølfestivaler. Dette ble faktisk tatt til følge i endringen av alkoholforskriften.  

På våre egne nettsider kan vi nå skrive hvilke bryggerier som kommer, men der slutter også klarteksten. Ordlyden i forskriften er åpen for tolkning, og da oppstår det gråsoner. Det er for eksempel uklart hvorvidt Untappd, som er en plattform spesielt utviklet for ølelskere, kan defineres som «plattformer forbrukerne selv aktivt oppsøker» – eller om dette er et sosialt medium på lik linje med Facebook.  

 

Annen frihet 
Jeg har selv hatt regi på foto og filmopptak for restauranter og passet på at ikke et eneste vinglass vises. For skal man publisere et bilde fra en restaurant i sosiale medier, kan du ikke en gang ha et bilde av et glass med eplejuice siden det kan oppfattes som alkoholholdig drikke. For sånn er loven, legger et utested ut et bilde av et glass fun light risikerer de to prikker. Hele intensjonen med  prikkbelastning var å gi større grad av likebehandling og forutsigbarhet på tvers av kommunegrensene.  

Allikevel er realiteten den, at utestedene i Oslo har en helt annen frihet til å kommunisere sine varer enn det utestedene i Stavanger har. Hvis du skulle være i tvil, så er det bare å besøke Facebook. Jeg gjorde en kjapp sammenligning av to av mine favorittplasser, Cafe Sara i Oslo og Bøker og Børst i Stavanger. Inntrykket man får, er at dette må være to utesteder i hvert sitt land som har vidt forskjellig lovgivning hva gjelder kommunikasjon av alkoholholdige varer. 

 

Priser 

Likevel er det den individuelle håndhevingen av alkoholreklameforbudet som er den største utfordringen. Når ett bryggeri blir nominert til priser for kommunikasjonen sin i én kommune, samtidig som de i nabokommunen ville fått bøter for samme praksis – da har vi et reelt problem. Det kan se ut som om kommuner som har en næringsstrategi som anerkjenner bryggerinæring, festivaler og uteliv, er mer tilbøyelige til å tolke loven på en ”romsligere” måte enn kommuner som følger loven til punkt og prikke. Her i Stavanger følger vi loven, slik den er skrevet.  

 

Hvorfor er egentlig Stavanger annerledeskommunen når det kommer til sin tolkning av regelverket? Og hvor er logikken i at alkoholholdig drikke står på utstilling i enhver dagligvarebutikk, samtidig som samme drikke i et kjøleskap som ikke er plassert bak en bar, må dekkes til på utesteder i Stavanger?! I nabokommunen står samme kjøleskap på rekke og rad hos utestedene. En pub bør da kunne omtales som «en plattformer forbrukere selv oppsøker» for å nyte alkohol, så hvorfor er reglene strengere i puben enn i butikken? 

 

Likhet 

Er likhet for loven for mye forlangt? Er det umulig å tenke seg at Helsedirektoratet kaller inn kommunale jurister til en felles samtale med mål om at forskriften håndheves likt og rettferdig i alle kriker og kroker av vårt langstrakte land?  

Situasjonen er frustrerende for alle landets bryggerier, festivaler og utesteder. Mange ønsker naturlig nok en noe mer liberal alkoholpolitikk – men mest av alt ønsker bransjen  forutsigbarhet og like forutsetninger for kommersiell drift, uavhengig av hvilken kommune man skatter til. 

Andre liknende nyheter

Offentlig sektor som innovasjonsmotor

Hvert år kjøper det offentlige inn varer og tjenester for nærmere 600 millarder kroner. Å bruke en større andel av disse milliardene til å etterspørre…

Smir så lenge stålet varmer

Han trives minst like godt i produksjonshallen som bak tegnebrettet på kontoret, og karakteriserer sine ansatte som venner. Svein Westlund Kristiansen…

Dårlig ledelse?

En tredjedel av norske medarbeidere sier at de har ledere som er så dårlige, at disse står i veien for at medarbeiderne kan gjøre en god jobb. Men, er…

© Næringsforeningen 2019-2021 Sidekart Personvern og vilkår for bruk
Umbraco CMS fra MarkedsPartner