Nye toner med Helen

HELEN TOTLAND CHRISTENSEN
Alder: 49 år
Bosted: Stavanger
Sivil status: Samboer, tre barn
Aktuell: Ny sjef i EY StavangerI sommer overtok 49-åringen som sjef for EY ́s voksende kontor i regionen, en jobb som innebærer hovedansvaret for at over 200 ansatte leverer resultater og samtidig har det bra på jobb.

På godt norsk heter det kontorleder. På engelsk er navnet så langt og vanskelig at vi dropper det i denne omgang. På mange måter er det naturlig. Hun var den første kvinnelige juristen som ble ansatt på kontoret i Stavanger, den første kvinnelige advokaten som ble partner, og den første kvinnelige lederen av advokatavdelingen. At hun også ble den første kvinnelige toppsjefen lå på en måte i kortene.

Så har hun også arbeidet i selskapet i 20 år, med nær kontakt til næringslivet i regionen, og bistått både små og store selskap med skattejuridiske spørsmål. Det er det hun kan best, selv om hun i studietiden drømte om og
så for seg en fremtidig jobb i politiet og hyppige besøk i retten.

– Jeg synes ofte at ting kan være litt skummelt, men jeg har funnet ut at jeg bare må si ja når jeg blir spurt. Hvis ikke vil jeg angre. Det var litt overraskende, men ikke helt unaturlig å bli spurt. Min første tanke var: Leder for alle? Vi er fire avdelinger på huset, og min bakgrunn er fra advokatkontoret. Samtidig har jeg vært her i tjue år, og kjenner virksomheten. Det gir trygghet, og er man trygg, blir det gøy.

Endret seg

Da Helen Totland Christensen begynte i EY, eller Ernst & Young som det het engang, talte advokatavdelingen sju ansatte. I dag er de femti.

– Det kan fremstå som det er et utømmelig behov for advokater i samfunnet?

– Jeg tror nok at advokatens rolle har endret seg. Før tok man kontakt med en advokat når det var krise eller man trengte rettslig hjelp. I dag blir vi tatt med som en del av teamet, og har mer en langvarig relasjon med kundene. Advokatrollen er underveis blitt mer rådgivende, inkluderende og ikke så konfliktløsende. Det er sjelden våre kunder havner opp i store og tunge konflikter. Mange selskap hadde nok også
i større grad kompetansen på huset i form av egne ansatte advokater i selskapet. Samtidig stilles det også større krav fra myndighetene. Mitt spesialområde er internasjonal skatt, og her har det skjedd enormt store endringer. Samfunnet er mer transparent, og man er kanskje i større grad redd for å trå feil.

Diskusjoner

– Du er så flink til å krangle, Helen, du burde blir advokat, sa læreren på ungdomsskolen i Sandnes til den gang 13 år gamle Helen Totland Christensen etter en av mange diskusjoner i klasserommet. Det rådet fulgte hun. Gjennom tenårene var hun fast bestemt på å studere juss.

– Den gang kom nesten alle som søkte på juss inn på Universitetet. Jeg er mer usikker på om jeg hadde kommet inn i dag. Det har jo blitt så vanskelig.

Etter studiene ved Universitetet i Bergen ville hun hjem. Hun var fast bestemt på å ikke jobbe med skatterett, og helst ikke på engelsk, men det var vanskeligere å få seg arbeid enn å komme inn på studiet. Det gikk som det måtte gå. Hun fikk jobb ved likningskontoret i Stavanger. Hub ble i Skatteeateten i fire år før hun søkte seg over i Ernst & Young. Siden har hun jobbet med skatterett, veldig mye på engelsk.

Rollen

– Hvilken rolle har en kontorleder for et selskap som EY?

– Internt må jeg først og fremst være limet mellom avdelingene, slik at vi kan vise den bredden vi besitter. Det handler om å være seg selv, synlig, sikre utviklingen og ta vare på de ansatte. Den andre delen av rollen er utad i form av å ta vare på kundene. Jeg tror at om man som leder lykkes med å ta vare på både de ansatte og kundene, så vil det gå ganske bra. Vi er ti partnere på kontoret, og det er jo denne gruppen som driver utviklingen i sin avdeling. For meg er det en trygghet. Jeg vet at det alltid er noen her som kan noe bedre enn meg.

Partnersamarbeidet har Helen Totland Christensen vært en del av siden 2013. Frem til 2019 var hun den eneste kvinnen.

– I dag er to av ti kvinner. Det er ikke bra det heller, men i alle fall en dobling. Jeg har etter hvert innsett hvor viktig denne rollen er for alle dem som jobber her. Det blir feil å si at det lave antallet kvinner ikke er et problem i denne bransjen. Det er ingen grunn til at det ikke burde være 50/50. Det å være kvinne har aldri vært begrensende for meg i det mannsdominerte miljøet dette er.

Mannens lister

– Men hvorfor er kjønnsfordelingen fortsatt så skjev?

– Jeg tror dette starter allerede i barndommen. Bedre rammevilkår gjennom utvidet fødselspermisjon og så videre er bare et steg på veien. Man må også gå i seg selv. Det handler om hvordan vi oppdrar barna våre, og kvinner må selv ta en del av ansvaret for dette. Man duller for mye med menn hjemme, ber dem gjøre ditt, lager lister, minner om bursdager osv, og er en rollemodell både for sine egne jenter og gutter. Dette må man komme til livs. Jeg ser at vi er blitt flinkere her på huset, men fortsatt er det slik at jentene tar mest ansvar for hus og hjem, og da kommer alt annet på toppen av det. Dette tar lenger tid å snu. Jeg tenker at dersom jeg som leder ikke tør å vise at det er et skille mellom arbeid og fritid, eller kjenner på et ubehag fordi jeg skal gjøre noe sammen med barna mine eller må på trening, hvordan i alle dager skal de yngste her på huset tørre å si det? Viktigheten av gode rollemodeller har vår bransje kanskje hatt noe mindre av.

Kvinne på toppen

– Hvorfor sa du ja til å overta som leder for kontoret i Stavanger?

– Jeg tror jeg har noe å tilføre, og at jeg kan være med på å styrke både bransjen og kontoret. Når det først skulle ansettes en ny kontorleder, synes jeg det var fantastisk både for både meg og andre å ha en kvinne på toppen. Vi står sterkt i denne balansen mellom kjønnene i EY, vi er opptatt av det, da må vi også tørre å praktisere det. Dessuten har jeg alltid hatt et ønske om å kjenne alle de ansatte, klare å være den som gjør at de har det bra, og jeg liker å være der beslutningene blir tatt. Det høres kanskje egoistisk ut, men det gir meg energi.

Koronatiden

I likhet med andre har både Helen Totland Christensen og arbeidsplassen vært preget v halvannet år med koronapandemi, mindre felleskap, restriksjoner, smittevern og hjemmekontor.

– Koronatiden har i jobbsammenheng har gitt meg en av de viktigste erfaringene noensinne, og har endret vår måte å jobbe på for all framtid. I mars i fjor, da Norge stengte ned, var vi ganske rådville. Skulle vi sende alle hjem, og hvordan ville det gå? Jeg var veldig skeptisk til å overlate folk til seg selv på hjemmekontor og tenkte at det ville påvirke både innsatsen og resultatet. Jeg
tok feil, og har bedt om unnskyldning for at jeg ikke stolte mer på de ansatte. De har virkelig levert i denne perioden. Kontoret har vært stengt ned, alle har sittet hjemme i lang tid. Nå har vi 50 prosent åpning på kontoret, og har som selskap nå valgt å gå over på en hybrid arbeidsmodell som en permanent ordning.

– Hva betyr det?

– Det betyr at de som ønsker å jobbe hjemme, får muligheten til det. Vil man bare være på kontoret, skal det også være mulig. Det er en frivillig ordning, og det er nok ulike behov ved de ulike avdelingene, men en hybrid løsning innebærer også at alle møter er hybride. En slik arbeidsmodell krever en litt annen lederstil, det må ligge en tillit i bunn begge veier.

– Det er kanskje ikke alle som er like begeistret for hjemmekontor?

– Nei, og det som er viktig i en slik modell er å ta vare på dem. Derfor har vi en løsning for alle grupper. De som ikke klarer å skru av eller skille mellom jobb og fritid, kan bli utbrent. Jeg håper og tror at ordningen vil fungere.

Inkludering

I mai i år signerte også leder for EY i Norge, Christin Bøsterud, ODA/MAK CEO Commitment, eller det såkalte Lederløftet, noe som forplikter å prioritere mangfold og inkludering på strategisk nivå og gå foran som et godt eksempel.

Helen Totland Christensen er også opptatt av verdien av mangfold. Fortsatt domineres forsamlingen på nordiske partnermøter av godt voksne menn i dress, litt tynne og grå i håret.

– Vi ønsker mer mangfold. Det er viktig både for oss og kundene, og dette ønske kommer til å prege oss når vi rekrutterer fremover. Mangfold skaper et bedre miljø. For meg handler det både om utdannelse, bakgrunn og erfaring, og å mikse erfarne med nyutdannede, men også mennesker fra mange nasjonaliteter. Det er en styrke i seg selv å omgås ulike typer miljøer, også for meg selv. Det å forstå hvordan andre tenker, hvordan man reagerer ulikt på ting, er en viktig egenskap som man faktisk også må trene opp.

Bobil og hund

Livet består av både små og store tilfeldigheter - og begivenheter – og noe henger sammen. Anskaffer man en hund, slik Helen Totland Christensen og familien har gjort, får det noen konsekvenser. Også for ferielivet. For første gang i sitt liv har hun i sommer vært på bobilferie, og krysset landet på tvers med værleverandøren Yr som kompass.

– Som svært mange andre besluttet vi å feriere i Norge i sommer. Jeg startet planleggingen med å ringe rundt til fine hoteller, men å ta med hunden på hotell viste seg å ikke være like enkelt og velkomment. Så vi begynte å planlegge for telt, men den idéen forsvant med tanken på regnvær. Etter hvert modnet tanken om å leie bobil, og det var faktisk ganske deilig. Vi var ti dager på hjul rundt omkring i Norge, sjekket hvor solen skinte dagen derpå og satte kursen deretter. Da vi først hadde bestemt oss, gikk vi «all in». Brukte til og med Spotify sine egne bobil spillelister.

– Kjørte du selv?

– Nei, der er det ikke likestilling i vårt hjem.

Sangen

Musikk er for øvrig noe Helen Totland Christensen ikke klarer seg uten, enten det dreier seg om trening eller annen fritid. Sang har i alle år vært lidenskapen, og en viktig del av livet.

– Akkurat nå synger jeg ikke noe sted, og det er et stort savn. Det er en egen dimensjon med musikk. Man slapper av og formidler på en annen måte. Jeg sang i mange år i et jazzband, eller en vokalgruppe med band. Det ga meg enormt mye. Før det var jeg meg i ulike kor og grupper, og har sunget både i Kulturskolen sine kor, studentkor og Norges ungdomskor.

– Da har du en god sopran?

– Jeg hadde, i alle fall. Det er en muskel som må trenes det også.

– Du trener mer andre muskler?

– Hvis jeg ikke får trent, blir jeg i dårlig humør. Men jeg er avhengig av musikk på øret. Når jeg går roligere turer, hører jeg på podcast. Der er det så mye bra. Men når pulsen skal opp, da er det musikken som gjelder.

– Hva gjør du når du skal slappe helt av fra hverdagen?

– Da vil jeg utrolig nok være helt alene. Gjerne i form av en lang tur i fjellet. Jeg trives veldig godt med familien, og verner om det, men også venner betyr mye. Jeg trenger ikke være sosial hele tiden for å ha det bra. Gi meg et glass vin og noe inkjevetta på TV, så har jeg det egentlig helt topp.