Kronikk: Offshore havbruk – Norskerenna sør gir nye muligheter

Førti kilometer utenfor kysten av Rogaland har staten nylig satt av et offshore havområde, som kalles Norskerenna sør.Dette området kan gi større produksjon av oppdrettslaks enn de cirka hundre tusen tonn laks og ørret som produseres iRogalandsfjordene nå.  
Klyngeselskapet BluePlanet og UiS forskere lanserte i midten av september en rapport som belysermulighetene i Norskerenna sør, finansiert med midler fra Ulla-Førre fondet. I rapporten har vi scenarier for produksjon som spenner fra 70.000 til 140.000 tonn laksefisk. Disse scenarioene leder til en verdiskaping i Norskerenna sør-verdikjeden med ringvirkningsnæringer – målt i faste 2023 kroner – fra om lag fem milliarder kroner i lavscenariet til ti milliarder kroner i høyscenariet. Dersom man lykkes, kan en fullt utbygget offshore havbruksnæring gi Norge en verdiskaping på godt over 100 milliarder kroner årlig. Til forskjell fra havvind, er dette en ny næring som ikke skal ha subsidier på flere titalls milliarder. Tvert imot så handler debatten nå mer om å få innført en grunnrenteskatt på toppen av vanlig overskuddsskatt fra år null, for å få forutsigbarhet for avkastningen etter skatt på investeringene. 

Sysselsetting 
Analysen viser at utbygging av havbruk til havs i Norskerenna sør med ringvirkninger kan gi en årlig sysselsetting på 2.300 til 4.700 årsverk. Investeringene i verdikjeden som er nødvendig for å realisere dette spenner fra 16 milliarder kroner i lavscenariet til 32 milliarder kroner i høyscenariet.  
I tillegg kan Norskerenna sør bidra til utvikling av en leverandørindustri som leverer utstyr og tjenester langs hele kysten og globalt. Leverandører i Rogaland med kompetanse og teknologi fra offshore petroleum har allerede bidratt tungt i flere havbruk til havs-prosjekter. Effektene av en leverandørnæring som leverer nasjonalt og globalt har vi ikke regnet inn i tallene over, men den årlige verdiskapingen kan bli i mangemilliarderklassen. 

Ansvarlig 
Utviklingen av havbruk til havs må være en ansvarlig og stegvis prosess. Vi realiserer bare dette hvis vi lykkes med å oppnå høy sikkerhet for mennesker og utstyr, akseptable miljøavtrykk og god velferd og helse for fisken. Derfor må verdensledende fagmiljøer jobbe sammen og systematisk dokumentere og innovere sammen. Det er mye FoU-arbeid som skal gjøres, men vi er allerede i gang med flere prosjekter. 
BluePlanet og UiS leder sammen et FoU-prosjekt med finansiering på til sammen 185 millioner kroner fra Forskningsrådet, Innovasjon Norge og private selskaper. Prosjektet, med tittelen «Lavutslippsverdikjede for havbruk til havs», har sju selskaper og ti forskningsinstitusjoner som partnere. Her går vi løs på mange FoU-utfordringer, for eksempel automatisering av operasjoner og miljøovervåkning gjennom digitalisering, spesialfôr for store dyp, nye spesialfartøy for frakt av fôr, fisk og folk, produksjon av robust postsmolt i semi-lukkede anlegg, og energieffektivisering. 

Milepæl 
I vår region har Ulla-Førrefondet finansiert to prosjekter med fokus på verdikjeden for havbruk til havs. En av de neste milepælene vil være å måle viktige miljøparametere i Norskerenna sør, i samarbeid med Havforskningsinstituttet. Dette er et avgjørende element i kunnskapsbyggingen før store investeringsbeslutninger blir foretatt. Det er nødvendig å utplassere målebøyer på strategiske lokasjoner som skal måle sjøtemperaturer, vannstrømmer og andre parametere på ulike vanndyp. 
Utbygging av en verdikjede som skal betjene et stort anlegg for offshore havbruksproduksjon kan kreve om lag fem milliarder kroner i investeringer. Avkastningen på disse investeringene vil ikke komme umiddelbart. Mens et typisk petroleumsfelt vil ha realisert skalaøkonomi med høy kapasitetsutnyttelse relativt raskt, kan dette ta tid for et havbruk til havs område. Det kan være nødvendig å investere i for eksempel fartøyer som vil ha lav kapasitetsutnyttelse når det bare er ett anlegg. Det er derfor viktig at de som tar de første investeringene har mulighet til å skalere opp over tid, slik at det oppnås en akseptabel risikojustert avkastning. Her spiller myndighetenes lisenssystem en avgjørende rolle, et system som Nærings- og fiskeridepartementet vil jobbe med et stykke inn i 2024. 

Rammebetingelser 
Havbruk til havs er en ny næring som ikke ber om subsidier, bare forutsigbare rammebetingelser for de store investeringene som skal foretas. En vellykket produksjon kan gi sunne og velsmakende proteiner med et betydelig lavere klimaavtrykk enn for eksempel storfe og gris. Det er viktig at aktører både på offentlig og privat side engasjerer seg i utviklingen av kunnskapsgrunnlag og rammebetingelser. Her i regionen ønsker vi å etablere et forum for dialog om Norskerenna sør og havbruk til havs. Dette forumet vil kombinere komplementær kompetanse fra private og offentlige aktører. Så blir det spennende å se hvem som til slutt tar det store investeringsløftet i Norskerenna sør. Kanskje blir det en kombinasjon av kapital fra havbruks- og offshore energinæringen?