Sanksjoner mot Russland: Rettslige spørsmål og praktisk betydning

Om sanksjonene
Vi i Thommessen er som alle andre rystet over invasjonen av Ukraina og de ufattelige menneskelige lidelsene som nå pågår. Verdenssamfunnet, med noen få unntak, fordømmer Russlands handlinger, og i takt med og i forkant av innføringen av sanksjoner viser også næringslivet sin holdning til invasjonen ved å stanse eller avslutte virksomhet med tilknytning til Russland. EU, USA, UK, Canada og en rekke andre land har innført sanksjoner som i stor grad forhindrer og vanskeliggjør handel med Russland.

Det er innført flere typer sanksjoner, blant annet:

• Listeføring av personer og selskaper, med frys av deres formuesgoder og forbud mot å stille penger eller formuesgoder til rådighet for de sanksjonerte personene eller selskapene. 9. mars 2022 var 862 personer og 53 selskaper listeført av EU. Som nevnt nedenfor legges ytterligere personer til.
• EU har innført en rekke begrensninger i eksport:
  • Skjerpet begrensningene på eksport av såkalt "flerbruksmateriell" (dual use), som er teknologi eller gjenstander med sivilt formål som også kan benyttes militært, til Russland og Hviterussland.
  • Innført strenge eksportbegrensninger på teknologi til luft- og romfart, oljeraffinering, maritim navigasjon og radiokommunikasjon, samt for teknologi som kan bidra til å utvikle Russlands militære, teknologiske og sikkerhetsmessige utvikling.
  • Eksportbegrensningene gjelder også finansiell bistand (inkludert forsikring), teknisk assistanse og formidlingstjenester knyttet til slik eksport.
  • Unntak gjelder, herunder typisk for leveranser som har humanitære og medisinske formål.
• EU har også innført strenge begrensninger i Russlands tilgang til europeiske kapitalmarkeder, forbud mot handel i visse verdipapir og pengemarkedsinstrumenter med enkelte russiske eller hviterussiske selskaper.
• EU har videre utstengt 7 russiske banker (Bank Otkritie, Novikombank, Promsvyazbank (PSB), Bank Rossiya, Sovcombank, VNESHECONOMBANK (VEB) and VTB BANK), og 3 hviterussiske banker (Belagroprombank, Bank Dabrabyt, and the Development Bank of the Republic of Belarus) fra SWIFT, som er en kommunikasjonstjeneste for betalingsformidling mellom banker. Dette innebærer i praksis at russiske og hviterussiske banker vil få det svært vanskelig med å gjennomføre transaksjoner med utenlandske banker.
• EU har også innført flyforbud for russiske fly, ilagt begrensninger på russiske medier og så videre.
• Senest 15. mars 2022 har EU vedtatt og annonsert følgende nye sanksjoner (rettsaktene / vedtakene er foreløpig ikke kunngjort):
  • Forbud mot transaksjoner med visse statseide selskaper.
  • Forbud mot å tilby kredittsjekk-tjenester (og abonnementstjenester i den forbindelse) til russiske individer og selskaper.
  • Utvidelse av aktørkretsen innenfor forsvar/industri og som dermed rammes av strengere eksportbegrensninger knyttet til "flerbruksmateriell" (dual-use) og for varer og teknologi som kan bidra til Russlands teknologiske utvikling av forsvar- og sikkerhetssektoren.
  • Forbud mot nye investeringer innenfor russisk energisektor og eksport av utstyr og teknologi og tjenester knyttet til russisk energisektor.
  • Eksportbegrensninger knyttet til jern, stål og luksusprodukter.
  • Sanksjoner mot sentrale oligarker, lobbyister mv., samt sentrale selskaper innenfor luftfart, miltitær-/flerbruksindustri, skipsbygging og maskinbyggesektoren.

Sanksjonene som er innført av USA og UK har svært mange likhetstrekk, og de allierte fremstår som koordinerte. Det er likevel noen forskjeller som det er nyttig å være klar over:

• USA har innført begrensninger på banker i Russland som forhindrer transaksjoner i USD. Dette kan ha innvirkning på norske og europeiske selskaper, uten ytterligere tilknytning til USA, når det gjelder gjennomføring av betaling i dollar.
• USA har forbudt import av russisk fossilt brensel, herunder råolje, petroleum, LNG og kull mv.
• UK har forbudt anløp av russiske fartøy på nærmere vilkår. Dette blir for tiden diskutert i EU og USA, og dermed Norge, men har ikke kommet så langt.

Hva betyr dette i praksis?
Listeføringen av selskap og personer innebærer at midlene deres i Norge skal fryses, og det er også et forbud mot å stille penger eller formuesgoder tilgjengelig for disse. Dersom man har en kunde eller leverandør som er sanksjonert må man opptre strengt i samsvar med regelverket. Dette illustrerer betydningen av å vite hvem man handler med (know your counterparty/customer – KYC). Med den sterkt utvidede person- og selskapskretsen som nå er omfattet av sanksjonene innebærer dette at risikoen for at akkurat din kontraktspart er sanksjonert øker. Dette tilsier et økt fokus på å avdekke hvem som er reelle rettighetshavere eller kontrollerer motparten, for å avdekke risiko for sanksjonsbrudd.

Det finnes en rekke tjenester som kan benyttes til å screene leverandører og kunder opp mot sanksjonslister og risikodatabaser. Vi bistår jevnlig våre klienter med slike undersøkelser – eventuelt formidler kontakt til leverandører som kan utføre dypdykk med mer avanserte metoder.

Begrensningene knyttet til eksport av nærmere angitt teknologi innebærer at teknologileverandører må være ekstra varsomme. En rekke gjenstander og teknologi er underlagt den generelle eksportkontrollen i Norge. Dette gjelder særlig våpenindustrien, men også en rekke andre bransjer hvor det finnes såkalt flerbruksteknologi ("dual-use"), altså teknologi med sivile formål som også kan benyttes militært. Tiltakene mot f.eks. Russland innebærer en innskjerping av dette regelverket. Vi anbefaler at selskaper gjennomgår sine eksisterende vurderinger av eksportkontroll, og i tillegg ser sin teknologi opp mot kategoriene med særlige begrensninger nevnt ovenfor.  

De finansielle begrensingene rammer selvsagt finans- og verdipapirforetak. For andre aktører er det nok mest aktuelt å gjøre grundige vurderinger av hvilke banker det er aktuelt å motta betaling fra eller betale til. Vi er kjent med at de innførte sanksjonene og utestengingen av banker fra SWIFT allerede innebærer sterke begrensninger på å få gjennomført transaksjoner med russiske selskaper. De finansielle sanksjonene innebærer både en begrensning på anledningen til å gi kreditt, og samtidig en betydelig økt kredittrisiko ved leveranser til Russland.

Nærmere om gjennomføringen av sanksjonene i norsk rett, kontraktsbrudd og mottiltak

Norge har gitt sin tilslutning til EUs sanksjoner mot Russland og Hviterussland. Sanksjonene er per 14. mars 2022 ikke implementert i norsk rett. Selskap som har arbeidet med de eksisterende reglene om sanksjoner og restriktive tiltak knyttet til Russlands annektering av Krim i 2014 kjenner til den gjeldende formskriften Forskrift om restriktive tiltak vedrørende handlinger som undergraver eller truer Ukrainas territorielle integritet, suverenitet, uavhengighet og stabilitet. Utenriksdepartementet har opplyst at de nye sanksjonene vil bli implementert gjennom endring av 2014-forskriften. Per i dag har vi ikke informasjon om når det norske regelverket vil bli klart, men i denne DN.no-artikkelen publisert 14. mars vises det til uttalelser om at Utenriksdepartementet trenger to-tre uker. Vi har ellers fått opplyst fra Utenriksdepartementet at "Det vil også bli gitt en overgangsperiode for norske bedrifter til å tilpasse seg det nye regelverket når det er kommet på plass."

Det er utvilsomt komplisert å forholde seg til en strøm av nye begrensninger innført av EU, som enda ikke er implementert i norsk rett, selv om Norge har gitt sin tilslutning til sanksjonene. Vi forstår også at enkelte kan oppleve at kunden eller leverandøren på andre siden av bordet kan argumentere med at gjennomføringen av kontrakten per i dag ikke er ulovlig, og at kontrakten derfor skal oppfylles som normalt.

Videre kan det for enkelte selskaper være slik at låneavtaler eller forsikringsavtaler henviser direkte til EU-sanksjoner, eventuelt inneholder spesifikke reguleringer som går lenger enn et spørsmål om den faktiske transaksjonen faktisk er i strid med sanksjonene.

En annen problemstilling kan være at underleverandører eller fraktleverandører ikke kan eller vil levere i tråd med kontraktsforpliktelsen, slik at leveranser til Russland blir forhindret i praksis. Dersom norske selskaper velger å avslutte kontrakter med russiske eller hviterussiske selskaper som ikke tydelig kan avsluttes ensidig, kan man risikere erstatningssøksmål søksmål fra russiske og hviterussiske selskaper. I et kontraktsbruddsøksmål i en norsk domstol, for en kontrakt underlagt norsk rett hvor gjennomføring er i strid med sanksjoner er dette normalt uproblematisk. Dette kan selvsagt stille seg annerledes dersom kontrakten er underlagt russisk rett og fastsetter at søksmål skal anlegges i Russland. I følge dette intervjuet blant annet med en russisk advokat vurderes det søksmål mot selskap som avvikler sin drift i Russland. Det er også gjort kjent at Russland arbeider med mot-sanksjoner som kan innebære beslaglegning av eiendeler og omlegging av betalingsordninger for gjeld til utenlandske selskaper.

Dette kompliserte bildet gjør at det er klokt å skaffe seg et overblikk over gjeldende kontrakter og øvrige nøkkelavtaler knyttet til egen drift, grad av virksomhet i Russland eller andre jurisdiksjoner som kan bli påvirket, sannsynligheten for at levering og betaling kan skje i praksis og så videre. Hvert enkelt selskap må gjøre sin vurdering av inngåtte kontrakter og mulige samarbeid, og ta sine valg med tanke på økonomisk risiko, omdømme og egen policy.            

Om Thommessen 
Thommessen er et av Norges ledende forretningsadvokatfirmaer med kontorer i Oslo, Bergen, Stavanger og London. Klientene våre er norske og internasjonale virksomheter, både i privat og offentlig sektor. I Thommessen forstår vi klientene og deres muligheter og utfordringer, slik at de når sine mål. Våre råd er tydelige, velfunderte og praktiske, og springer ut fra en bred forståelse av de faktorer som påvirker våre klienters interesser: De forretningsmessige, de teknologiske, de samfunnsmessige, de politiske og de globale.

Kontaktpersoner
Thommessen har etablert en gruppe som følger sanksjonsutviklingen tett, for å ha et best mulig bilde av hvordan situasjonen påvirker våre klienter. Ta gjerne kontakt med oss dersom du har behov for bistand.

• Håkon Stalheim Meldahl: hme@thommessen.no
• Markus Kjelløkken: mkj@thommessen.no
• Hedda Rysst: hry@thommessen.no
• Sam Joakim Kristiansen: sam@thommessen.no
• Karoline Gloppen: kag@thommessen.no
• Kjetil Bagger Røyneberg: kbr@thommessen.no

Denne artikkelen er bare generell informasjon, og ikke ment som juridisk rådgivning eller erstatning for dette. Verken Thommessen eller Næringsforeningen i Stavanger tas ansvar for at informasjonen skulle vise seg å være ufullstendig eller feil.

Hva betyr krigen for næringslivet?
Fredag 18. mars så arrangerer Næringsforeningen webinaret: Hva betyr krigen for næringslivet?
Dette er gratis for medlemmer, les mer og meld deg på her: https://www.naeringsforeningen.no/moeter/dette-betyr-krigen-for-naeringslivet_180322/