Sjeføkonom: Markedet er ubrukelig, håndteringen skamløs

Sjeføkonom i SpareBank 1 SR-Bank, Kyrre M. Knudsen, er en av mange som er sterkt provosert av at regjeringen ikke er i stand til å iverksette tiltak i strømmarkedet. Helt siden  midten av mai og frem til i dag har strømprisen på Sør-Vestlandet i stigende grad vært langt høyere enn i Bergen- og Osloregionen.
I september var spottprisen på strøm mer en femti ganger høyere i Stavanger og Kristiansand enn i Bergen og Oslo. Mens prisen i Bergen- og Osloregionen i snitt pr uke i september varierte mellom -0,54 øre og 2,31 øre, lå den på Sør-Vestlandet på mellom 15,64 øre og 74,62 øre.

Skamløst
Kyrre M. Knudsen mener det er direkte skamløst at bedrifter og husholdninger på Sør-Vestlandet har måttet leve med strømpriser som i flere måneder har ligget langt høyere enn alle andre steder i landet. 
–  Politikerne kunne ha bestemt for lenge siden at dette er noe vi ikke ønsker. Det prinsipielle og enkle spørsmålet er: Ønsker vi forskjellige strømpriser i ulike deler av Norge? Nei, ingen av oss gjør det, heller ikke politikere. Da må man bare fikse det. 
–  Hvorfor er dette likevel så vanskelig å fikse? 
–  Fordi vi har en regjering som virker fullstendig handlingslammet på noen områder, og som derfor ikke er i stand til å løse helt nødvendige ting i norsk økonomi. 
–  Er det så enkelt? 
–  Ja. Jeg er sikker på at dersom det var Nord-Norge som opplevde disse høye prisene, ville reaksjonene vært veldig sterke og det hadde vært større fokus på å få ordnet dette kjapt. Bedrifter på Sør-Vestlandet burde gått sammen og aksjonert mot den åpenbare urettferdigheten, sier Kyrre M. Knudsen.  

Grafen viser utviklingen i strømpris i Stavanger, Oslo og Bergen gjennom sommeren og frem til midten av september. Den øverste viser spottprisen på Sør-vestlandet (NO2).

Sett samme pris 
Kyrre M. Knudsen sier at kraftmarkedet et så regulert marked at man må kunne stole på at en eller annen form for rettferdighet må gjelde.  
–  I dette markedet går 85 prosent av inntektene tilbake til staten og andre aktører som eies av felleskapet. Mens Statkraft og Statnett har rekordoverskudd, risikerer bedrifter å råtne på rot.  
Han mener den kortsiktige løsninger er at staten setter en pris som alle i Norge forholder seg til. 
–  Alle disse strømpengene går inn i felleskassen på et eller annet vis. Er man enige om at konsekvensene av dagens marked er helt utilsiktet og grovt urettferdig, bør det ikke stå på om man ønsker å løse denne situasjonen eller ei. Om man ønsker det, så løser man det. Den kortsiktige løsningen handler om overføringer. Den langsiktige innebærer å måtte se på alt fra investeringer, overføringskapasitet, utenlandskabler og havvind. 

Lotteri 
I dag kan strømmarkedet nesten sammenliknes med et daglig lotteri for betaling av skatt, der skatten kan være alt fra 0 til 100 prosent, mener Kyrre M. Knudsen. 
–  Noen sier at markedet må rå, men dette markedet er ikke et fritt marked. Kan du tenke deg et fritt marked hvor man straffes for å investere i ny kapasitet som blir tilgjengelig når prisen er høy? Regjeringen har nemlig vedtatt det såkalte høyprisbidraget. Det eneste man kan være sikker på da, er at om prisen passerer 90 øre så vil priskurven gå rett opp i stedet for å gå ned over. Det virker ikke som en god løsning og jeg tror ikke de som sitter tett på strømmarkedet synes dette er en god ide. Høyprisbidraget strider mot vanlig logikk. Man må jo stimulere til mer utbygging, men høyprisbidraget gjør at det som før var en ok kalkyle for et nytt prosjekt, er helt ødelagt.