Sprikende klimamål i Stavanger-regionen

Hvordan gjør man gode miljøtiltak som får ned de aller største utslippene? En strategi er å jobbe sammen for å kunne ta det viktigste først og gjøre ting i rett rekkefølge. 45 prosent av klimautslippene i Rogaland kommer fra industri, olje og gass, men næringene er forskjellige.

Et bredt og sammensatt næringsliv
Ulike næringstyper og industri er lokalisert på forskjellige steder rundt om i regionen. Stavanger Lufthavn ligger for eksempel i Sola kommune, Forus Energigjenvinning som sluttbehandler og forbrenner avfall for produksjon av strøm og fjernvarme – den ligger i Sandnes, mens i nordfylket på Haugalandet så er det store industrier, såkalte store punktutslipp. Rogaland har også rundt 10% av jordbruksarealet i landet.
20 prosent av landets sau og storfe. 30 prosent av gris, egg og kylling. 30 prosent av agurk og 90 prosent av tomatproduksjon er fordelt på 4000 gårdsbruk. Så næringene, lokasjonene og industriene er ganske forskjellige fra hverandre. Felles for dem alle, er at de ligger i Rogaland fylke.

Størstedelen av utslippene i fylket kommer er i kvotepliktig sektor. Industri, olje og gass og den nest største er sjøfart og jordbruk. Skjermdump: Klimarapport Rogaland 2017-2019 og utvikling til 2030

Regionale og kommunale mål
I «Regional plan for energi og klima 2010-2020», så har Rogaland fylkeskommune vedtatt regionale klimamål. Her legges det opp til en økt satsing på fornybar energiproduksjon fra vind og vann, og bruk av tilgjengelige energikilder fra biomasse og avfall. Et grep for å nå målene som er fastsatt i den regionale planen, er å styrke planene for areal- og energieffektiv byutvikling på Jæren, og på Haugalandet. Men det er ikke publisert noen ny plan etter 2020, og man finner ikke noen statusrapport på hvordan fylket ligger an til å nå målene som er satt i den regionale planen.

Det du finner er kommunene sine egne planer og rapporter. Stavanger kommune har satt seg et mål om 80 prosent reduksjon av sine klimagassutslipp innen 2030 sammenlignet med 2015 nivå, mens Sandnes kommune har et mål på 40 prosent sammenlignet med 1990 nivå. Randaberg kommune skal også redusere med 80 prosent sammenlignet med 2015, mens Sola kommune skal kutte 55 prosent av sine utslipp sammenlignet med 2015 nivå. Virkemidlene og tiltakene er litt forskjellige.

Klimarapporten som samler Rogaland
Det er et viktig poeng at vi trenger mange små og store tiltak for å lykkes med utslippskuttene som skal til i regionen vår. I et forsøk på å strukturere sprikende innspill og få litt fakta på bordet, så publiserte Lyse i mars 2021 i samarbeid med Haugaland Kraft, klimarapporten: «Rogaland 2017-2019 og utvikling til 2030». I denne rapporten så sees Rogaland fylke under ett, og man tenker helhetlig på industrien og næringslivet. Hvordan kan regionen tenke stort, samtidig som man finner de gode samarbeidsarenaene for å få til større utslippskutt? Og samtidig, hvilke miljøtiltak bør prioriteres først slik at man raskest mulig får ned de største utslippene?

– Lyse sitter på en del virkemidler og da er det viktig at man begynner i rett rekkefølge. Ikke bare tar det som ser stort ut, men som kanskje ikke er det. Debatten har ikke alltid vært basert på fakta, men gjerne litt politiske utspill. Denne rapporten sorterer litt, sier konsernsjef i Lyse, Eimund Nygaard. 

Lyse gjennomførte en tilsvarende rapport over klimagassutslippene i 2019, men da kun over situasjonen i Sør-Rogaland. Det ble straks en annen rapport når nordfylket ble med, utslippene gikk opp. Haugalandet står nemlig for rundt halvparten av klimautslippene i den nye rapporten, da det er en del større bedrifter som driver med tungindustri i nordfylket. Men det tegner et mer realistisk bilde, fremfor isolert sett og kun se på Sør-Rogaland.

– Det å ha en rapport for hele fylket er viktig, det er store utslipp også i nordfylket. Jeg tror det er viktig med en fellesrapport som gir et godt bilde. Selv om Rogaland er en del av en større sammenheng – som en del av Norge, så er det viktig at vi står sammen og vet hva som er utfordringene. Hva det er som ligger som fakta, for å kunne sette i gang tiltak, påpeker Konsernsjef i Haugaland Kraft, Olav Linga.

Hvilke klimatiltak kan Rogaland gjøre?
Klimakur er miljødirektoratet sin oppskrift på hvordan kommunene i Norge skal klare målene de har satt seg. Kort fortalt så må en rekke tiltak til. Elektrifisering av person- og varetransport. Kollektivtransport må over på klimanøytral biogass eller strøm. Det samme må tungtransport. Skipsfarten må over på alternativt drivstoff og punktutslippene må muligens håndteres gjennom karbonfangst og lagring, for å nevne noe.

FNs bærekraftmål nummer 17 heter «samarbeid for å nå målene». Dette målet går ut på at myndigheter, næringsliv og sivilsamfunnet må samarbeide for å oppnå bærekraftig utvikling. På spørsmål om hva som skal til for å øke tempoet i klimakuren som regionen vår skal gjennom, så trekkes samarbeid frem som særdeles viktig.  

– Vi har ikke vært så flinke til å samarbeide og det tror jeg er fordi vi ikke har hatt fakta til grunn. Så har vi sprunget etter antakelser, vi tror dette er riktig. Derfor er slike rapporter viktige slik at vi kan bli enige om hvilken rekkefølge vi skal ta det i. Ellers så kommer vi ingen vei, da springer alle rundt og peker på hverandre, påpeker Eimund Nygaard.

– Vi må jobbe mer i sammen og sette oss tydeligere mål. Det er kanskje det viktigste at vi jobber sammen for å nå målsettingene som vi har satt oss. Samarbeid på tvers er et nøkkelord, bemerker Olav Linga.

FNs bærekraftmål 17 oppfordrer til samarbeid for å klare de nødvendige klimatiltakene.

Ta de lavt-hengende fruktene først
– Rapporten har vist oss at veldig mange trodde at cruise-trafikken var den største synderen, hvis vi skulle ta noe til havs. Men det er andre deler som haster mest. Vi skal ta cruisetrafikken også, men det må tilpasses utbyggingen i f.eks. Stavanger havn. Vi må få tatt hurtigbåtene, og da er det lading det er snakk om, ikke landstrøm, forklarer Nygaard.

Klimarapporten indikerer at å gjøre tiltak i stor skala vil gi best mulig klimaeffekt, fremfor mindre enkeltprosjekter. Å ha et utslippskutt satt i system, med tiltak og med en felles satsing for regionen, vil lette arbeidet og fortere få ned utslippene.

– La oss ta de lavthengende fruktene først, med de billigste tiltakene. Transport er et slikt tiltak. I sør og nord så er det mye transport, og dette kan vi ta først. Buss, hurtigbåter og ferjer. Da har vi gjort et ganske godt jafs. Det blir litt mer nøyaktig og finkornet med en rapport for kommunene, konkluderer Eimund Nygaard.