Utslippene går ned

Tallet omfatter registrerte personbiler hjemmehørende i Stavanger, Sandnes, Randaberg og Sola, målt med utgangspunkt i september 2018 sammenliknet med september 2020.

Bymiljøpakken for Nord-Jæren ble vedtatt av Stortinget i 2017. Målet var å bidra til bedre framkommelighet og bymiljø, nullvekst i biltrafikken, kutt i utslipp og få flere til å velge bort privatbilen til og fra jobb.

Den nye bompengeringen ble innført på Nord-Jæren fra 1. oktober 2018. En rekke nye bomstasjoner ble satt opp, og en egen rushtidsavgift ble også innført. Den forsvant i februar 2020.

Trafikkbildet på Nord-Jæren har i liten grad endret seg siden 2018, men det har bilparken. Fra 2018 til 2020 har 5.454 bensindrevne personbiler registrert på Nord-Jæren forsvunnet fra veiene, mens dieselbiler har hatt en nedgang på 3.389 biler. Totalt dreier det seg om 8.843 fossile biler i de fire kommunene. Disse er i høy grad erstattet med el-biler, og i noen grad med hybride biler.

Effekten på utslippene

Det er opplysningsrådet for Veitrafikk som har beregnet utslippseffekten for Rosenkilden, og da med bakgrunn i oversikten fra Statistisk sentralbyrå om personbilparken i de fire kommunene. Beregningen er gjort med utgangspunkt i en gjennomsnittlig kjørelengde på 12.500 kilometer i året.

Avdelingssjef for statistikk i opplysningsrådet, Pål Bruhn, understreker at anslaget er grovt, blant annet fordi man bare har informasjon om CO2 for cirka 80 prosent av kjøretøyene. Bilmerket, årsmodell og kjøremønster spiller også inn
– Jeg har beregnet gjennomsnittlig utslipp for de bilene vi har data om dette på, og brukt de tallene på alle personbiler i bestanden på det aktuelle tidspunkt. Det er fortrinnsvis eldre biler vi mangler data på. Disse mangler moderne teknologi, men er til gjengjeld i snitt lettere enn dagens biler, sier Bruhn.

Stadig mindre andel

I 2018 utgjorde personbilene som gikk på bensin eller diesel og som var registret på Nord-Jæren 86 prosent av bilparken, viser Rosenkildens beregninger. Elbilenes andel var på 11,4 prosent.

I 2020 var andelen bensin- og dieseldrevne personbiler sunket til 77,5 prosent. Tar man også med ladebare hybride biler, var den totale andelen el- og hybridbiler 22,4 prosent av registrerte personbiler i Stavanger, Sandnes, Sola og Randaberg i 2020. Det betyr i praksis at en av fire personbiler i fjor kunne kjøre i og mellom kommuner og bomstasjoner uten utslipp av Co2 – mot 13,8 prosent i 2018.

Tallene stemmer også med statistikken for bompengepasseringer Rosenkilden har fått fra Ferde.

Liten nedgang

Tidligere kjørte elbiler gratis gjennom bomringene. Fra 10. februar 2020 måtte utslippsfrie kjøretøy betale halv pris. Målingen fra mars samme år viser at elbilandelen gjennom bomstasjonene var på 18,4 prosent. I dag ligger andelen på rundt 25,5 prosent. Det skyldes først og fremst at stadig flere velger elbil når de kjøper ny bil

Da de nye bomstasjonene ble tatt i bruk i oktober 2018 var det totale antallet passeringer gjennom bomstasjonene i en normal måned cirka 6,5 millioner. Det tallet omfatter både tunge og lette kjøretøy. Månedspasseringene vil variere både som følge av årstid og ferie, og preges det siste halvannet årene også av koronapandemien, nedstenginger, nasjonale som lokale tiltak og bruk av hjemmekontor.

Koronaeffekt

Sammenlikner man månedene oktober 2018 med oktober 2019, har det vært en nedgang i den totale trafikken gjennom bomstasjonene på cirka 160.000 passeringer, noe som utgjør 2,4 prosent. Hvor stor effekt koronapandemien har på disse tallene, er vanskelig å beregne.

Det totalet utslippet av CO2 fra lette kjøretøy i hele Rogaland var på 549.000 tonn i 2016. Basert på innbyggertallet utgjorde trolig utslippene fra personbiler registrert i kommunene Stavanger, Sandnes, Sola og Rogaland cirka 300.000 tonn det året. En reduksjon av utslippene på 15.000 tonn i løpet av et par år, innebærer at CO2 utslippene er redusert med fem prosent i denne perioden.

Vil ha miljøgevinst på dagsorden

Fylkesordfører Marianne Chesak (Ap) hadde gjerne sett at det var større oppmerksomhet omkring de miljømessige konsekvensene av bymiljøpakken.

Så langt har både politikere og media vært mer opptatt av inntektstapet, et bortfall i inntekter som de siste
par årene både skyldes en økning i antall elbiler og mindre trafikk på grunn av koronapandemien.
Inntektstapet gir store utfordringer for finansieringen av de ulike prosjektene i bymiljøpakken, og øker behovet for å kutte kostnader. Men Chesak skulle også sett at reduksjonen i utslipp og at miljøgevinsten ble satt mer på dagsorden.

– Det blir stadig flere mennesker på Nord-Jæren, og det er utgangspunktet for at vi trengte bymiljøpakken. Økningen i reiser i regionen, må være gange, sykkel og kollektivtransport. Det er dette som kalles nullvekstmålet. Det handler både om å ta ned utslipp og få mindre køer på veiene. Dette aspektet ved bymiljøpakken er for lite kommunisert og snakket om.

Ordfører i Stavanger, Kari Nessa Nordtun, sier at størsteparten av midlene i pakken brukes på investeringer som fremmer miljøet, som bussveien og sykkeltiltak.

– Det er de beste prosjektene som vunnet frem i et miljøregnskap – som man har valgt å gå videre med. Miljøeffekten er også styrende for hvilke mindre prosjekter som blir prioritert under tiltaksposten for programområder.

Nullvekstmålet

Marianne Chesak viser til at det er nullvekstmålet som er gjenstand for rapportering når det gjelder måloppnåelse.

– Jevnlig rapportering om trafikkutviklingen er viktig for å sikre valg av de mest effektive tiltak for å nå nullvekstmålet. Trafikkutviklingen for persontransport med bil ligger til grunn for vurderingen av måloppnåelse. Måloppnåelsen må skje før avtalen løper ut, men utviklingen følges opp årlig for å sikre at den går i riktig retning, sier Chesak.

Klimagasser

For å få et helhetlig bilde av utviklingen i byområdene skal det også rapporteres på transportmiddelfordeling, endring
i kollektivreiser og CO2-utslipp. Det skal også rapporteres om utvikling av klimagassutslipp, målt i CO2-utslipp
fra vei (tonn CO2 ekvivalenter) i avtaleområdet. Disse dataene innhentes fra SSB sine utslippsanalyser på kommunenivå, som utføres på oppdrag av Miljødirektoratet.

– Selv om det ikke pågår i Bymiljø- pakkens regi, så arbeider også Rogaland fylkeskommune med et eget klimabudsjett, sier Chesak.

Må reduseres

Utviklingsplan for Rogaland, Regional planstrategi 2021-2024, er et av de lang- siktige utviklingsmålene klimaomstilling og livskraftig naturmiljø. I årene framover må Rogaland redusere klimagassutslipp og tilpasse samfunnet de klimaendringene som kommer.

Fylkestinget vedtok tidligere i år at klimagassbudsjett for 2022 skal legges fram i forbindelse med kommende økonomiplan og budsjett. Klimabudsjettet skal konkretisere arbeidet med reduksjon av klimagasser, og vil bevisstgjøre og synliggjøre fylkeskommunens målrettede arbeid med klimagassreduksjoner.

Første klimabudsjett

– Klimabudsjettet som legges fram for 2022-2025 er Rogaland fylkeskommunes første klimabudsjett, og gir en oversikt over konkrete tiltak som bidrar til å redusere klimagassutslippene i Rogaland i økonomiplanperioden. Budsjettet inneholder hovedsakelig tiltak som er med på å redusere klimagassutslipp fra fylkeskommunens drift, men også tiltak som bidrar til å redusere utslipp ellers i Rogalands samfunnet er inkludert for å synliggjøre fylkeskommunens rolle i arbeidet med å nå Paris-avtalens målsetninger, sier Chesak.