– Vi har ligget bakpå

– Tilgang på strøm er det vi bruker mest tid på når vi forsøker å legge forholdene til rette for ny industri som datasenter, batterifabrikker, hydrogen eller oppdrettsanlegg på land i Rogaland, sier Barkved.

New Kaupang ble etablert i 2018 av Rogaland fylkeskommune og Ryfylke IKS for å bidra til å etablere kraftkrevende industri i Rogaland med tilgang til areal, infrastruktur og kraft, kompetanse og nettverk. Målet er flere og nye arbeidsplasser. Mange er uttrykt bekymret for de mulighetene denne type industrietablering har i fylket.

Tidligere i høst gikk administrerende direktør Tor Kristian Gyland i Green Mountain ut i Aftenbladet og problematiserte forholdene etter at selskapet foreløpig har gitt opp å etablere et datasenter på Kalberg i Time. Selskapet utvider nå virksomheten på Østlandet i stedet. Gyland sa blant annet at andre regioner tilrettelegger bedre for kraftkrevende industri, er flinkere til å utvikle ferdigregulerte arealer med strømtilgang, sikrer raskere oppstart og har et bedre mottaksapparat. Problemstillingen Gyland drar opp, er noe Ketil Barkved kjenner igjen, men opplever at det er litt mer nyansert på tvers av lokasjonene i fylket.

Ikke nok kraft
Barkved mener den største utfordringen Rogaland har, er tilgang på effekt i kraftsystemet.

– Hovedforskjellen er at i flere andre regioner, både i Norge og i Sverige, er energiselskapene sammen med kommunene de store driverne. Luleå og Skellefteå i Nord-Sverige er gode eksempler på at når energiselskapet og det offentlige drar sammen, så får man det til. Vi har ikke hatt den samme driven i vår region, kanskje nettopp fordi det har gått så bra for tradisjonell industri og næringsliv, sier Barkved.

Mulighetene innen de nye grønne verdikjedene har endret forutsetningene. Da New Kaupang ble etablert for få år siden, var lite areal tilrettelagt i Rogaland for ny kraftkrevende industri.

– Vi startet arbeidet sammen med utviklerne for å finne egnede areal som kunne bli regulert. Det har tatt lang tid, men vi har sammen med medlemskommunene og aktører identifisert 3000 mål som nå har ferdigregulering, sier Barkved.

En forutsetning
Det å ligge i nærheten av et kraftknutepunkt er en forutsetning for å bygge og drive virksomheter knyttet til disse nye grønne verdikjedene.

– Tilgangen på nok strøm gjennom etableringen av trafostasjonen på Fagrafjell gjorde Kalberg-området svært attraktivt. Men nærheten til lokalsamfunnet, jordvernhensyn og andre faktorer har gjort at området først må avklares gjennom en ordinær reguleringsprosess. Skal man bygge en kraftlinje, må man søke NVE om konsesjon. Her er køen nå så lang, at man kan beregne to til fem år før man eventuelt får en slik konsesjon.

– Det er der den store bøygen ligger i dag. Sitter man på en konsesjon kan man sørge for at byggetiden blir så kort som mulig. Dagens kunder har ikke tid å vente i opp mot sju år dersom man ønsker å etablere ny virksomhet. I den sammenheng er det viktig at man i alle fall har nok startstrøm. For et datasenter vil behovet for strøm øke gjennom at flere kunder kommer til. Har vi nok startstrøm, må vi ha en solid plan som tar dem fra 2-3 MW til 10, 50 eller 100. Det jobber vi mye med. Aktørene som vil etablere seg er kun interessert i tomter som har avklart regulering, lavt konfliktnivå og at det finnes en plan for å få fram nok strøm. Har man ikke dette på plass er tomteeier ikke aktuell i markedet, da risikoen vurderes å være svært høy.

Senere
Det finnes flere og store planer for etablering av ny industri i overgangen til fornybarsamfunnet. Et konkret prosjekt er anlegget for produksjon og sammenstilling av flytende havvind som planlegges på Berakvam i Suldal kommune. Heller ikke her er strømsituasjonen uproblematisk.

– Det finnes noe, men det er gammelt, og her har vi holdt på i minst fire år for å få bygget en ny 132 kV linje fra Kvilldal til Jelsa. Det er over 15 km, og koster flere hundre millioner kroner. Dette er som høna og egget. Industrien kommer ikke om ikke strømmen er der, og nettselskapet vil ikke bygge fordi man viser til at det enda ikke finnes kunder.

Alle har behov for mer strøm  - til elektriske biler, ferjer, gravemaskiner, landstrøm osv. Barkved viser til at i kraftsystemet er det i prinsippet første mann til mølla. Hverken NVE eller nettselskapet kan prioritere og avgjøre om et kryptoselskap er mindre viktig enn et datasenter, men må forholde seg til hvem som bestiller først. Det handler ikke om antall arbeidsplasser eller samfunnsnytte, med forholdet til energiloven om leveringsplikt.

– Dette er en stor utfordring. Sammen med mange andre har vi spilt inn i arbeidet til Strømnettutvalget at vi må komme dit at det blir lov å prioritere. Og da tenker jeg både nasjonalt og lokalt. Kraftsystemet henger samen. Tapper noen ut et sted, gå det ut over tilgjengeligheten andre steder.

​Det planlagte vindturbinanlegget på Berakvam er en av de virksomhetene som vil kreve mye strøm i årene fremover.

Ikke tilpasset virkeligheten
Pr i dag har New Kaupang 14-15 areal i porteføljen. Noen av dem har mindre utfordringer med tilgang på strøm, andre langt større. I Sauda planlegges det for storskala produksjon av grønn ammoniakk. Området er på 100 mål, og der har man allerede tilgang på et betydelig antall MW. I Suldal er produksjonsnettet gammelt. Der planlegges det for industri på Berakvam i form av havvindanlegg og hydrogenanlegg på Jelsa.

– Man har strøm til oppstart. Men oppskalering av virksomheten vil betinge at det kommer en ny linje om noen år.

På Hjelmeland kommer det en ny 132 kV linje neste år. Det gjør det også i Strand, noe som gir nye muligheter i kommuner som i dag ikke har nok kapasitet. På Jørpeland har stålverket betydelig kapasitet, og kan drifte et stort anlegg med mange arbeidsplasser. På Sviland i Sandnes er utviklerne sammen med kommunen i gang med å regulere et område til industri, og i Bjerkreim har North Sea Energy Park sammen med Dalane Energi for lengst søkt om konsesjon.

Kundene
– Er det kunder som har latt være å etablere seg i vår region fordi det tar for lang tid?

– Ja, det er ingen store som har etablert seg i vår region så langt. Beyonder hadde planer, men havnet på Haugalandet. Mange har kommet langt i planleggingen, og det er veldig sannsynlig at prosjektene både i Sauda og Suldal kommer. Er man forberedt og har kontroll på regulering og strømtilgang, øker sannsynligheten for å lykkes. Man må foreta grunninvesteringer og ta en viss risiko for å lykkes.

Ketil Barkved mener det er viktig at regionen arbeider og prioriterer sammen for å utnytte fordeler som Energihovedstaden i Norge.

– Det handler om vi kan få til ny lokal produksjon samtidig ta mer inn fra Statnett til Rogaland av den strømmen som faktisk produseres i fylket. Da må vi ha et kraftsystem som er i stand til å håndtere dette. Det har vi ikke i dag.