Vil du skal beskytte deg i utlandet
Rasmus Gjesing, Krister Mangersnes, Reidun Rosså Korsberg og de andre i Håmsø Patentbyrå kan feire 70 år med å beskytte bedrifters immaterielle rettigheter i 2020. Foto: Lars Idar Waage

Vil du skal beskytte deg i utlandet

I en verden som blir stadig mindre, blir det viktigere og viktigere å beskytte seg. I dette tilfellet beskytte sine interesser og verdier innen teknologi, design og varemerker. Siden 1950 har Håmsø Patentbyrå veiledet bedrifter gjennom patentjungelen.
21.november 2019 Av Lars Idar Waage

Håmsø Patentbyrå AS
Etablert: 1950
Daglig leder: Rasmus Gjesing
Forretningsområde: Konsulentvirksomhet
Omsetning: 74,4 MNOK (2018)
Ansatte: 37
Internett: patent.no
For et patentbyrå er det ikke uvanlig å måtte forklare hva de egentlig driver på med. For det er både komplekse saker og mye tverrfaglig kompetanse i Sandnes-firmaet som neste år blir 70 år.

– Kan dere på en enkel måte forklare hva dere driver med?

– Vi jobber innenfor immaterielle rettigheter, begynner administrerende direktør Rasmus Gjesing.

– Allerede der mistet du leserne, skyter Krister Mangersnes inn mens hans smiler.

– Ja, det vil si patenter, design og varemerker, forklarer Gjesing.

– For å forklare det nokså enkelt: Vi hjelper bedrifter å beskytte deres nye teknologi og oppfinnelser gjennom patentering, og deres identitet og design via varemerke- og designregistrering, forklarer Mangersnes.

Så hva er et patent? De fleste av oss har hørt ordet og vet at det har noe med å beskytte oppfinnelser å gjøre. Wikipedia omtaler patent slik: Et patent gir innsyn i konkrete løsninger på et teknisk problem, samtidig som det beskytter mot at konkurrenter produserer og selger produkter der løsningen er benyttet. Et patent gir innehaveren enerett til å utnytte sin oppfinnelse kommersielt for et begrenset tidsrom, vanligvis 20 år. Et patentbyrå hjelper altså kundene sine å navigere gjennom en regelverk som kan virke både kronglete og komplisert.

– Ja, det er komplisert, og de som jobber med dette er veldig tverrfaglige. Her har vi både teknisk og juridisk kompetanse, samt innen språk og markedsføring, sier Gjesing.

 

Oppstart i kjellerstue

Eier man et hus eller en bil er det enkelt å låse disse for å vise hvem som har eierskap til disse eiendelene. I denne verdenen er det ikke like enkelt.

– Hvem har eierskap til informasjon og idéer? Hvem var først ute med en idé? Svarene er ikke alltid like opplagte, sier Mangersnes som er avdelingsleder for patenter i bedriften.

På kundelisten vil man finne alt fra den lokale varianten av Reodor Felgen, til de aller største og globale oljeserviceselskapene. Hele spennet i næringslivet, men med ulike behov og problemstillinger.

– En ting er å sikre eierskap til det noen har funnet opp og være med å identifisere hva som er det nye sett i lys av hva som finnes fra før. Så har vi de sakene som er helt motsatt, der noen kommer og blir anklaget for å gjøre inngrep i andre sine rettigheter. Vi driver i skjæringspunktet mellom teknologi, jus og forretningsutvikling, sier Mangersnes.

Bedriften ble startet opp i en kjellerstue på Sandved i 1950. Advokaten Borge Håmsø fikk noen henvendelser fra plogfabrikken på Kverneland om patenter og Håmsø Patentbyrå ble til. Frem til tidligere i år var det en familiedrevet bedrift. Brødrene Eivind og Gunnar drev selskapet frem til i sommer, da tok syv av de ansatte over eierskapet til selskapet som i dag har 37 ansatte.

– Da ingen fra tredjegenerasjonen kunne eller ville ta over, var det naturlig at vi gikk sammen om driften, sier Mangersnes, som er styreleder og én av de sju partnerne i selskapet.

 

Innovasjonstetthet

Selskapet har hatt en jevn og rolig vekst over mange år, men det er først de 12-15 siste årene det virkelig har tatt av. I dag er patentbyrået det eneste med hovedkontor i Rogaland, mens de fleste andre sitter i Oslo. Samtidig er Rogaland fylket med flest patentsøknader i Norge, så flere av konkurrentene har startet lokalkontorer i regionen.

– Vår lokale tilstedeværelse er klart en fordel når vi lever i et fylke med stor innovasjonstetthet, mener Mangersnes.

Håmsø har helt fra starten av vært ledende i Norge på å utarbeide nye patentsøknader for kundene. Mange av konkurrentene har i større grad levd av å representere utenlandske klienter i Norge, men endringer i regelverket har gjort det enklere å bruke sine europeiske agenter.

– Tidligere måtte man bruke en norsk patentagent for søknader i Norge, det gjelder ikke lenger. Mye av representasjonsmarkedet har derfor forsvunnet, men fordi vi har en stor andel norske kunder har det nye regelverket fått mindre konsekvenser for oss enn konkurrentene, forklarer Mangersnes.

Nylig har Håmsø opprettet et kontor i Kristiansand. Kundene er fra hele Norge, og olje- og gassbransjen er den største kundegruppen. En næring som tradisjonelt sett har stått for mye innovasjon i regionen, og ikke minst teknologi som har blitt eksportert ut I verden. 

– Historisk sett er kundene knyttet til olje og gass, men også akvakultur, oppdrett, og flere av oppstartsbedriftene er i kundeporteføljen, opplyser Mangersnes.

Markeringene på kartet viser at de har klienter i mange land, spesielt i Europa.

 

Ikke bare patenter

Men å beskytte sine verdier handler ikke bare om teknologi og patenter. Å beskytte sitt varemerke og design er også viktig i en tid der stadig mer kopieres. Selskapet har en egen avdeling som er eksperter på varemerker og design - altså beskyttelse av logoer og utseende til produkter.

– Vi har mange eksempler på bedrifter som tok disse truslene seriøst og nyter godt av den beskyttelsen de har, påpeker Reidun Rosså Korsberg som er avdelingsleder for varemerker og design.

En trend er at det er flere konflikter som ender i rettssak der folk er uenige om rettigheter. Viktige grunner til dette er tøffere konkurranse og et mer globalt marked gir rom for flere uenigheter. 

– Selv om det koster penger å beskytte dine rettigheter i starten, så er det en billig forsikring. Det kan nemlig bli dyrt senere, mener Korsberg.

Kina har lenge blitt sett som en versting innen kopiering av alt fra design til teknologi, men ifølge patentekspertene er ikke det nødvendigvis et helt korrekt bilde av virkeligheten lenger. Som en av verdens største innvatører innen teknologi, er også Kina blitt interessert i å beskytte sine teknologiske oppfinnelser.

– Kina er et eksempel der du kun har de harde rettighetene å falle tilbake på. Har du ikke disse på plass kommer du ingen vei, sier Mangersnes og får støtte av sjefen.

– Dessuten vil internasjonale investorer garantert spørre deg om du har patentene i orden, sier Gjesing.

 

Internasjonalt

Å jobbe med immaterielle rettigheter krever bred og tverrfaglig kompetanse. Innenfor patenter jobber det hovedsakelig ingeniører med master- eller doktorgrad.

– For å få representere klienter mot det europeiske patentmerket, som vi har sertifisering til, må du ha en teknisk utdannelse i bunn og en sertifisering på toppen - en sertifisering folk tar over en periode på tre til fire år, forklarer Mangersnes som selv har en spisset juridisk utdannelse.

Som med mange andre nisjebedrifter er det tidvis en utfordring å få tak i riktig kompetanse. Regelverket i Europa er veldig harmonisert, slik at det er enkelt å jobbe på tvers av landegrenser. Dermed er flere av medarbeiderne rekruttert fra andre europeiske land og sjefen selv er dansk.

–  I tillegg har vi en danske til, en svenske, en brite, en nederlender og en portugiser i selskapet. Så vi er veldig internasjonale, sier Gjesing.

Neste år fyller bedriften 70 år, men ingenting tyder på at de vil få noe mindre å gjøre. Snarere tvert i mot. For 40 år siden var 80 prosent av verdiene i et selskap materielle, i dag er nærmere 85 prosent immaterielle.

– Immaterielle rettigheter er et viktig område, nå har vi modernisert litt på profil og hjemmeside, fått et bredt forankret eierskap i bedriften og har stor tro på fremtiden, sier administrerende direktør Gjesing.

 


 

Andre liknende nyheter

Større bosspann – mer energi

Da jeg vokste opp i Bergen på 1960-tallet, var bosspannene mye mindre. Vi hadde mindre, og vi kastet mindre. Kildesortering var ikke oppfunnet. Alt gi…

Bærekraft – god business

Det går en linje fra toppen av FN-bygningen på Manhattan til bunnlinjen på Forus eller Forsand. Uansett stor eller liten virksomhet: Integrert bærekra…

1,5 millioner kroner til uropatrulje

LO Rogaland og Næringsforeningen gikk tidligere i år sammen om å opprette en uroatrulje. Fylkesutvalget vedtok i dag å støtte prosjektet med 500.000 k…

© Næringsforeningen 2019-2019 Sidekart Personvern og vilkår for bruk
Umbraco CMS fra MarkedsPartner