Vil lage hydrogen ved hjelp av naturgass

Seid er et norrønt begrep for kunnskap og teknologi som befinner seg i grenselandet mellom religion og magi. På en klode der klimaalarmklokkene ringer stadig sterkere kan det saktens være behov for hjelp fra både trolldom og høyere makter. Og SEID er ett av stadig flere lokale teknologiselskaper som daglig gjør framskritt i arbeidet med å utvikle ny, og sårt tiltrengt, miljøteknologi.

Terje Hauan er medgründer og sjef for strategi og forretningsutvikling i SEID. Han har lang fartstid som gründer, og har deltatt i oppstarten og utviklingen av 13 ulike selskaper. I tillegg har han jobbet hos tungvektere som Weatherford og Interwell.

Selskapet som i dag altså bærer det lett mystiske navnet SEID har en historie som strekker seg helt tilbake til 1997.

Tunge aktører
Lenge handlet det om å utvikle og levere industrielle luftrensesystemer. Systemer som reduserer utslipp av helseskadelige partikler, CO2 og annen forurensning. Selskapet har levert slike systemer til over 30 land. Her hjemme er tunge aktører som Skretting og Felleskjøpet blant kundene, et samarbeid som har medført at for eksempel den beryktede «Hillevågs lukta» bokstavelig talt har forduftet.

Utviklingen av avanserte industrielle kraftforsyninger har gått parallelt med luftrenseteknologien. SEID’s egenutviklede kraftelektronikk transformerer og skaper ekstremt korte energipulser på en sikker og kontrollert måte.
Teknologien gjør det dermed mulig å skape et kraftig pulserende energifelt hvor energien utlades i en brøkdeler av et sekund. Energifeltet som skapes kan samtidig skape eller endre kjemi. Teknologien gjør det med andre ord mulig å omdanne for eksempel naturgass til hydrogen og karbon i fast form, uten utslipp av CO2 eller andre klimagasser.

Hydrogen
På skuldrene av en 25 år lang historie med utvikling av teknologi for luftrensing og kraftforsyninger, står nå SEID foran en ny spennende reise. Målet er å få i stand det som er mange bedriftsleders største drøm: Hydrogenproduksjon uten utslipp av effektive klimagasser som metan/CO₂.

– Vi startet faktisk helt tilbake i 2017 et prosjekt som i dag har blitt til Prosjekt ColdSpark. Dette er et potensielt grensesprengende prosjekt som tar sikte på å produsere hydrogen fra biogass og/eller naturgass uten produksjon/utslipp av CO₂. Ved hjelp av støtte fra blant andre Innovasjon Norge og Norges Forskningsråd utvikler SEID en ny generasjon kaldt plasma teknologi, som er vesentlig mindre energikrevende enn eksisterende metoder for produksjon av hydrogen. Denne prosessen gjør at naturgassen omdannes til hydrogen og karbonpartikler i fast form, og ikke som en gass som bidrar til drivhuseffekt. Dette karbonet kan deretter nyttiggjøres i en rekke industrier, herunder bildekk, gummiprodukter, jordforbedring og ikke minst batteri.

Ambisiøst
Som alle skjønner er dette et ambisiøst prosjekt.

– Derfor er det viktig at vi har fått inn tunge aktører som Lyse Vekst, Herfo Finans og Hatteland på eiersiden, sier selskapets daglige leder Jan Drotningsvik.
ColdSpark har i tillegg mottatt et solid kvalitetsstempel og kraftig dytt i ryggen fra EU. I februar ble prosjektet tildelt 30 millioner kroner av Horizon Europe. Dette var full uttelling på en søknad som var utformet i samarbeid med bla. Norce og Universitetet i Stavanger (UiS).

– Norce og UiS er svært viktige samarbeidspartnere, og støtten fra Horizon Europe gir oss verdifull drahjelp på veien videre, sier Hauan.

Risavika Hydrogen Hub
Utviklingen av teknologi for klimavennlig produksjon av hydrogen har nå kommet til et punkt der produksjon i større skala blir neste steg. Da er det behov for gode fasiliteter og riktig infrastruktur. Her kommer Risavika inn. Mange husker nok da Risavika Gas Centre ble åpnet med brask og bram i 2008. Målet var å etablere et levende testsenter for utvikling av ny teknologi for bærekraftig produksjon og bruk av naturgass. Forutsetningene for å lykkes var gode. Energibransjen var preget av optimisme, de flunkende nye testsenterbyggene i Risavika var flotte, og tilgangen på naturgass vår upåklagelig, da Lyse hadde bygget rørledning fra Kårstø til Risavika. Virkeligheten viste seg imidlertid å bli langt mer krevende enn forutsatt, og av ulike grunner ble Risavika Gas Centre avviklet. Byggene og infrastrukturen lever imidlertid i beste velgående, og tidligere i år overtok Norce eierskapet til hele anlegget. Her er det nå blomstrende aktivitet, og nylig ble et nasjonalt senter for industriell bioteknologi og gassfermentering etablert i anlegget.

​

Industriklynge
– Gassanlegget i Risavika har rikelig med plass, og er et svært velegnet sted for testing, utvikling, og produksjon av hydrogen. Her har vi en sterk industriklynge, tilgang på både bio- og naturgass, CO2-fangst, og ikke minst tilgang på stabil kraft. For offshoreflåten og andre fartøy som trafikkerer via Risavika vil miljøgevinstene ved overgang til hydrogen som drivstoff være store, så her kan vi bygge et sterkt hydrogenmiljø, sier Hauan.

Dermed ligger det godt til rette for å skape det som Terje Hauan og SEID betrakter som et naturlig neste prosjekt: Etablering av Risavika Hydrogen Hub.

– Behovet for å samle de industrielle aktørene som har behov for, og interesser i, hydrogen (eller derivatene ammoniakk eller metanol) er stort. Gjennom alt det spennende som nå skjer i Risavika, bør vi som region bygge opp Risavika Hydrogen Hub. Her kan aktører fra både akademia og industri samles, og utvikle ny grønn, klimavennlig teknologi. Mulighetene er mange, timingen god, og jeg håper så mange aktører som mulig griper muligheten. Vi har fått et Veikart for hydrogen for Norge. Vi trenger et tilsvarende veikart for Rogaland, avslutter Terje Hauan i SEID.

Fakta:
Navn: Seid (som henspiller på teknologi som befinner seg i grenselandet mellom religion og magi).
Lokalisert: Sandnes (Vibemyr).
Antall ansatte: 28, inkludert representasjon i UK, Polen, India og Kina
Omsetning: Passerer NOK 60 millioner i 2022.
Hårete mål: NOK 1 milliard i 2030