Visjonæren fra Våland

Visjonæren fra Våland

Det er – tross alt – ikke så mange år siden Toril Nag lekte mellom trehusene på Våland. I en tid da nymotens antenner spredte seg som ild på byens tak, og på mirakuløst vis brakte levende bilder i sort hvitt inn i stuene. Ingen visste hvilken teknologisk revolusjon som ville komme, og lite ante hun selv at hun skulle bli en del av det.
28.juni 2023 Tekst: Ståle Frafjord Foto: Henrik Moksnes / BITMAP

På mange måter er hun et barn – eller en kvinne – av sin tid. Det går en slags livslinje fra Radionette og Tandberg til Altibox, fra lydbølger til fiber, fasttelefon til 5G, fra oljefunn på Ekofisk til grønn omstilling. Det meste er også lokalhistorie. Et nytt fremskritt, er også et nytt kapittel – også for Toril Nag.
I mai forlot hun jobben som konserndirektør for Lyses televirksomhet og dermed også som øverste sjef for TV- og internettsatsingen Altibox og mobiloperasjonen Ice. Det nye kapittelet heter HitecVision. Som seniorpartner får Nag ansvaret for å finne og bidra til finansieringen i selskap som satser på fornybar energi. Tiden var moden for å gjøre noe nytt.
– Det ble holdt hemmelig en stund, men jeg er veldig glad for at Lyse fant en intern avtager som jeg har jobbet veldig tett med, sier Nag.
Hun legger ikke skjul på at Lyse – gjennom to perioder – har vært drømmejobben i 18 år. Først fra 1999 til 2006 hvor Altibox ble startet. Deretter fra 2011 til 2023. I de fem årene hun tilbrakte i KPMG og Danske Bank, hadde hun fortsatt tilknytning til Lyse gjennom styreverv i Altibox.
– Jeg har vært med på mye i Lyse og alltid trivdes veldig godt. Det har vært et slags hjem for meg. Samtidig har televirksomheten vokst kraftig, med en omsetning på 7,5 milliarder kroner i fjor. Ice er blitt en integrert del av virksomheten. Jeg hadde en veldig flink ledergruppe rundt meg, og jeg følte vi var på et platå nå hvor det var mulig å gå ut. Jeg har kanskje 12-15 år igjen av min jobbkarriere, og om jeg skulle gjøre noe nytt var det på en måte naturlig å tenke på det nå.
– Ligger det også et vemod i å forlate en arbeidsplass man har brukt så mye tid og krefter på?
– Det vil alltid være litt vemodig, men jeg har jo gjort det en gang før. Jeg har satt stor pris på mine kollegaer og Lyse som selskap, og Eimund Nygård har vært en fantastisk industribygger som det har vært veldig kjekt å jobbe med. Alt dette er det selvfølgelig rart å forlate, men samtidig følte jeg på å kunne gjøre noe nytt.

Erfaringen
Hun er blitt 58 år, og innrømmer at alder også spilte en rolle da beslutningen om å skifte jobb ble tatt. Det er også et tema som opptar henne. Hun mener næringslivet trenger en miks av unge og godt voksne med lang erfaring.
– Sannheten er at når man er passert 50 år, og er frisk, så har mange veldig mye overskudd. Barna er blitt voksne, men har mer tid til seg selv og egne valg. Selv håper jeg å jobbe til jeg er langt over 70. Da betyr at jeg fortsatt har en fjerdedel igjen av mitt arbeidsliv eller karriere. Noen ganger er det også veldig kjekt å være den nye på en arbeidsplass, og i denne jobben får jeg brukt mye av den erfaringen jeg har opparbeidet. Samtidig er det nyttig og spennende å skulle sette seg inn i nye prosesser, lære nye ting, navigere på nytt, bli kjent med nye mennesker og nettverk. Den spenningen er det også godt å kjenne på.

På plass
Da Ole Ertvaag tok kontakt, falt brikkene på plass. Hun hadde lyst til å jobbe i et selskap med hovedkontor i Stavanger, som er opptatt av regionen, men også ser langt ut over den – og som bygger virksomheter. I 2020 tok HitecVision en beslutning om å dreie virksomheten fra olje og gass til å investere i fornybar og virksomheter relatert til den fornybare industrien. Selskapet forvalter institusjonell kapital og finner, starter, bygger, slår sammen og utvikler virksomheter. Som seniorpartner skal Toril Nag lede investeringsteam og bidra til finansieringen i fornybar energi og omkringliggende infrastruktur, blant annet gjennom å finne de rette selskapene.
– Jeg kommer selv fra fornybarbransjen. Skal man nå FNs bærekraftmål, må det være substans i det man gjør, ikke en form for grønnvasking. Det handler både om å passe på egen virksomhet, å stimulere underleverandører og bidra til at samfunnet kan bli mer bærekraftig. Fiberutbygging medfører eksempelvis at man kan reise mindre og at folk kan bo mer spredt – forhold som kan øke bærekraften i et samfunn. Det er noe av den samme tilnærmingen HitecVision og investorene bak er opptatt av. Men jeg tror også det er viktig å tenke helhetlig. Vi er alle en del av et stort økosystem. Det HitecVision gjør er å skaffe risikokapital til ny energi. Det har jeg lyst til å være med på.

Mandater
HitecVision har startet om lag 150 selskap. Mange av dem, som Sval og Vårgrønn, har sitt hovedkontor i Stavanger-regionen, men lokaliseringen er drevet av hvor investeringspartnere befinner seg. Selskapet har et europeisk fokus for virksomheten, og har i tillegg til Stavanger også kontorer i Oslo, London og Milano. Det siste på grunn av samarbeidet med ENI.
– HitecVision baserer sine investeringer på mandater. Når man finner objekter eller muligheter innenfor disse mandatene, har man metodikker som kvalitets sikrer at disse investeringene er smarte og i tråd med de bærekraftambisjonene man har innenfor ny energi og verdiutviklingen. Det er et stramt regime, og på noen områder faktisk ikke helt ulikt det man hadde i Lyse.
– Hvordan føler man på det ansvaret å skulle forvalte så mye penger?
– Det er jo dette jeg alltid har gjort. Lage businesscaser, anbefale dem og ha gode team som lykkes. Metodikken er ikke så ulik, og respekten for dem man forvalter pengene for er den samme.

Teknologen
Toril Nag har i mange år vært bosatt i Sandnes, men er født og oppvokst på Våland i Stavanger. Hun er utdannet sivilingeniør, tok en bachelor i computer science ved Universitetet i Stavanger (UiS) og en master ved University of Strathclyde i Glasgow. I tillegg har hun også utdannelse i ledelse fra Handelshøyskolen BI.
– Min far er bankmann, men veldig nysgjerrig på området teknologi. Det påvirket nok mitt eget valg, og jeg har alltid likt realfag. Den gang var kunstig intelligens, mikroprosessorer med fokus på roboter og lærende datasystemer litt science fiction. Mellom studiene i Stavanger og Glasgow fikk jeg et arbeidsstipend og dro til California en sommer for å jobbe hos teknologigiganten HewlettPackard. Det påvirket meg veldig i forhold til den teknologiske utviklingen man så for seg fremover.
Hun har en omfattende karriere bak seg. Toril Nag har vært både teknolog og markedsdirektør i Tandberg, vært administrerende direktør og deretter mangeårig styreleder Altibox, vært konserndirektør for region Sør-Vest i Fokus Bank (nå Danske Bank) og partner i KPMG. Med henne startet Lyses satsing på fibernett i Norge og hun har vært konserndirektør for teleområdet i Lyse-konsernet. I tillegg har hun hatt en rekke styreverv, deriblant i Ambita, Bane NOR, IKT-Norge og flere børsnoterte teknologiselskaper. I 2013 ble hun kåret til Årets Fiberambassadør, i 2014 til Årets toppleder og hun har sittet i flere offentlige råd og utvalg som Digitaliseringsrådet, Digitutvalget, Personvenrkommisjonen, Produktivitetskommisjonen og HelseOmsorg21.

Teknologioptimist
I bunn og grunn handler alt om teknologi.
– Jeg liker å kalle meg selv en teknologioptimist, og tror at rett bruk av teknologi vil kunne løfte verden ut av fattigdom, ta ned utslipp og gjøre energibruken mer effektiv. Men det finnes også en del helt klare farer. Derfor er samspillet mellom teknologi og lover og regler og brukerens bevissthet så viktig.  
Nag fikk sin første lederjobb som 26-åring, og ble administrerende direktør i 1999 – som 34-åring. Fortsatt er bare en av fem toppledere i 1000 største bedriftene og virksomhetene i Rogaland kvinner. Utviklingen går fremover, men det går relativt sent.
– Da jeg begynte å jobbe, var det i miljøer hvor det i utgangspunktet arbeidet få kvinner. Jeg var ofte den eneste kvinnen i rommet, og det skjer fortsatt. Jeg går ikke rundt og tenker på at jeg er eneste kvinne i et mannsdominert yrke, men det er veldig viktig at kvinner er synlige. Kjønnsforskjellene er ikke så store at det på noen måte forklarer de store forskjellene som er nå. Noe av forklaringen kan ligge i at menn opplever det å skulle bli leder som en større forventning, og derfor har en karriereplan, mens kvinner føler de kan ha en karriereplan. Samtidig merker jeg en holdninger har endret seg. Menn tar i større grad permisjoner og er mer opptatt av balansen mellom jobb og fritid.

Makt og innflytelse
– Er menn mer opptatt av makt og innflytelse?
– Det er vanskelig å si, men kanskje mer opptatt av status? Jeg har alltid visst at jeg ville ha barn, og at det var viktig for meg. Første gang vi fikk barn, delte vi permisjonen femti/femti, en idiotidé syntes jeg i ettertid. Å bare være hjemme fire og en halv måned mens man ammer, er ikke spesielt hensiktsmessig for noen av de involverte. Ved barn nummer to, tok jeg nesten alt. Det er et eller annet som skjer når man får barn som ikke her helt likt for menn og kvinner første året – lik det eller ikke. Jeg tror også at mange kvinner reflekterer noe annerledes rundt spørsmålet om hva som utgjør et godt liv. Når menn blir pensjonister, er det en del som blir deprimert. Kvinner har kanskje et større hjul på hva som er livet, og som gjør at det er en del jobber man ikke vil ha fordi man ønsker tid til en del andre ting. Men om det trenger å være kjønnsdrevet, eller tilfeldigvis bare er blitt sånn av andre årsaker, vet jeg ikke.
– Har du vært bevisst på egne ledervalg?
– Ofte starter det med at en blir prosjekt- eller teamleder for noe som skal gjøres fordi man har noen tanker om hvordan det bør eller kan gjøres. For meg har det aldri handlet om et ønske om makt, mer et engasjement og det å kunne sette sammen team som jobber godt sammen.

For fulle seil
– Opplever du at du har måttet forsake andre ting i livet på grunn av jobb?
– Nei, for meg har det også vært viktig å gjøre det som gir meg energi. Jeg har en stor jentegjeng jeg har kjent i mange år – noen fra barneår, noen fra ulike perioder i ungdom og som ung voksen – de er en bauta for meg. Så har jeg lenge drevet med pilates. Vi har en seilbåt som vi bruker en god del, og da må man skru av hodet og basere seg på at man kommer frem når man kommer frem. Vi har mange barn, og jeg er også veldig familiekjær. Og så er jeg samfunnsengasjert, og spesielt opptatt av oppvekstsvilkår. Hadde jeg valgt et annet yrke, tror jeg det hadde vært lærer. Det er verdens viktigste yrke – men det kan se ut som om det er blitt et veldig krevende yrke, og det er noe som kan gjøre meg provosert og trist. En annen sak jeg er opptatt av er dyrevelferd. Jeg tror man kan måle kvaliteten på et samfunn i hvordan man behandler dyrene sine.

Andre liknende nyheter

Lederskolen: Tips til bedre samarbeid

Visste du at det bare er 25 prosent av alle team er effektive? – Nesten alle jobber krever at vi jobber i team, men ingen har opplæring på det.

Kronikk: Hva betyr geopolitikken for næringslivet?

Når vi går inn i mer usikre tider, blir det viktigere også for næringslivet å engasjere seg i utenrikspolitiske spørsmål.

To nye i styret til Næringsforeningen

Dette er det nye styret i Næringsforeningen i Stavanger-regionen.

© Næringsforeningen 2019-2024 Sidekart Personvern og vilkår for bruk
Umbraco CMS fra MarkedsPartner